redusere aktiveringstendensen på har nødvendigvis gunstig effekt. Aktiveringsterskelen er lavest når man er utsovet og stiger når man er i underskudd på søvn. Både søvnde- privasjon som følge av søvnfrag- mentering og for kort kontinuerlig søvn kan forverre respirasjonspro- blemer under søvn. Behandling Ved obstruktiv søvnapné relatert til overvekt har vektreduksjon gunstig effekt. Regelmessig fysisk trening kan også motvirke tilstanden. Råd om å holde seg slank og i form kan man gi uten en søvnundersøkelse, men påvisning av betydelig respira- sjonsvariasjon kan motivere til livs- stilsendring og vektreduksjon hos enkelte pasienter. Å unngå ryggleie under søvn er en enkel posisjonste- rapi som trolig brukes for lite ved stillingsrelatert obstruktiv søvnapné. I tillegg til vektreduksjon vil behandling med søvnapnéskinne (som presser underkjeven fremover) og kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) motvirke kollaps av luft- veiene. Bedre forståelse av patofysi- ologien er en forutsetning for god individualisert terapi. Ved CPAP- behandling er det vist at bruk av munn-nese-maske gir økt tendens til øvre luftveiskollaps og behov for høyere trykk enn bruk av nesemas- ke. For pasienter med sterk tendens til luftveissammenfall kan munn- nese-maske derfor være ugunstig. Sterk aktiveringstendens kan være upåvirket av CPAP-behandling. Utvikling av og mulighet for valg av algoritmer for auto-CPAP-behand- ling basert på patofysiologiske feno- typer vil kunne gi bedre behandling per se og bedre mestring/etterlevelse hos pasientene. Det er forsøkt spesifikk trening av muskulaturen som åpner øvre luft- veier og elektrisk stimulering av dilatatormusklene. Begge deler kan være behandlingsalternativer ved dårlig muskelrespons fra luftveisdi-
latatorer. Kan aktiveringstendensen endres med medikamentell behandling? En dobbeltblindet, randomisert over- krysningsstudie har vist effekt av en dose ezopiklon på antall respirato- riske episoder under søvn hos pasi- enter med lav aktiveringsterskel, uten å forlenge de respiratoriske epi- sodene eller øke desaturasjonsten- densen. Muligheten for å behandle obstruktiv søvnapné med hypnotika gjelder antakelig bare selekterte grupper, og kunnskapsgrunnlaget virker foreløpig for tynt. Videre er det vist at oksygenbehandling og acetazolamid kan redusere tenden- sen til overventilasjonsrespons. Det er også nylig publisert studier som viser nytteverdi av klinisk feno- typing ved vurdering av søvnap- néskinner og ganeplastikk. Konklusjon Inndeling av pasienter med obstruk- tiv søvnapné i klinisk-fysiologiske undergrupper vil kunne gi mulighet til å skreddersy behandlingen i stør- re grad enn det som gjøres i dag. Den vil antakelig best kunne juste- res der en patofysiologisk meka- nisme dominerer, mens mange pasi- enter antakelig vil ha en blanding av flere fenotypiske trekk. Mer forsk- ning er nødvendig før vi kan få full nytte av individuelt tilpasset behandling i den praktiske, kliniske hverdagen. En sunn livsstil med regelmessig mosjon og søvn, unngåelse av over- vekt og redusert soving i ryggleie hos voksne er de enkleste og mest grunnleggende behandlingsrådene for å unngå obstruktiv søvnapné på befolkningsnivå. Hovedbudskap : Obstruktiv søvnapné er en hetero- gen tilstand. Økt kunnskap om til- standens patofysiologi kan gi bedre diagnostikk og behandling.
Kognitiv atferdsterapi eller sovemedisin?
Fra Legeforeningens tidsskrift
Kognitiv atferdsterapi har god effekt mot søvnløshet hos voksne og min- dre bivirkninger enn sovemedisin, viser ny studie. Mange studier tyder på at kognitiv atferdsterapi kan ha god effekt ved kronisk insomni, som er en svært vanlig lidelse. I en systematisk over- siktsartikkel og metaanalyse publisert i Annals of Internal Medicine ble 20 randomiserte, kontrollerte studier med til sammen 1 162 voksne pasi- enter inkludert. De som fikk kognitiv atferdsterapi falt i søvn 19 minutter tidligere enn kontrollpersonene (95 % KI 14–24), og ufrivillig oppvåkning etter innsov- ning ble utsatt med 26 minutter (95 % KI 15–37). Det ble ikke rappor- tert noen uønskede hendelser eller bivirkninger. Effekten vedvarte i opptil 12 måneder etter avsluttet behandling. – Det har lenge vært kjent at kognitiv atferdsterapi har god og varig effekt på kronisk insomni, sier overlege og søvnforsker Eli Sørensen ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland univer- sitetssykehus. – Denne metaanalysen bekrefter at kognitiv atferdsterapi har god effekt, er uten bivirkninger, at pasientene er tilfredse og at effekten vedvarer lenge. Legemidler mot insomni vir- ker også, men har bivirkninger, og effekten er ofte kortvarig. Derfor er det bra at både leger og pasienter minnes på at kognitiv atferdsterapi er et godt behandlingsalternativ ved søvnløshet, sier Sørensen.
19
SOMNUS NR 1 - 2016
Made with FlippingBook Converter PDF to HTML5