Sover mindre, trenger like mye Sammenheng mellom astma og obstruktiv søvnapné
Etterhvert som barn blir ung- dom, legger de seg senere og sover mindre. Men det er ikke fordi de trenger mindre søvn – det er fordi foreldre, leger og lærere tror det skal være slik.
I denne studien har forskere fra Haukeland Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer undersøkt fore- komst av selvrapporterte sympto- mer på obstruktiv søvnapné rela- tert til astma og lungefunksjon. Data er samlet fra over 3500 per- soner mellom 47-48 år og mellom 71-73 år som deltok i Helseundersøkelsene i Hordaland. Studien er publisert i The Clinical Respiratory Journal. Søvnapné var mer utbredt hos de middelaldrende i forhold til de eldre ( 6,2 % vs 3,6 % ), og hos personer som rapporterer luft- veissymptomer. Astma var assosi- ert med økt risiko for søvnapné. Kvinner med kronisk luftveisob- struksjon, men ikke menn, hadde økt risiko for søvnapné.
Georg Mathisen tekst
«Den perfekte stormen» kaller Mary Carskadon det. Den amerikanske pro- fessoren er en av verdens fremste eksperter på søvn hos barn og unge. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer fikk henne til Bergen for å holde foredrag. Hun bruker uttrykket for å illustrere hvordan en hel rekke faktorer går sammen om å begrense søvnen til tenåringene. Amerikanske tall viser for eksempel at 17-åringen i snitt sover halvannen time lenger enn 11-åringen. Skoleelevene står opp omtrent like tidlig, men etterhvert som de blir eldre, legger de seg mye senere. Klokkeslettene varierer fra land til land, kultur til kultur og skolesystem til skolesystem, men resultatene er ganske like. Det nytter ikke å skylde bare på alle andre. En av grunnene til at tenåring-
ene legger seg senere og senere, er ganske enkelt at de blir mer og mer selvstendige jo eldre de blir. Flere og flere for hvert år får anledning til å bestemme helt eller delvis selv når de skal legge seg. Den andre enden av natten, derimot – oppvåkningen – har de null herredøm- me over. Faktisk våkner yngre barn oftere av seg selv, mens tenåringene trenger vekkerklokke eller foreldre for å komme opp. – Forskning har vist at i de tilfellene foreldrene bestemmer leggetid, så opplever ungdommene tidligere seng- etid, mer søvn og at de er mindre utslipp på dagtid, forteller Mary Carskadon. Professor Mary Carskadon forsker på barn og ungdoms søvnproble- mer.
Cola i kammeret?
handler om smak; jeg synes suk- kerdrikke setter seg i munnen som en seig hinne. Derfor blir det ofte til at jeg kjø- per en eller annen lettbrus når jeg er ute på tur. Jada, jeg er kjent med alle konspirasjonsteoriene om at kunstig søtning stammer fra CIA og marsboerne, ellr hva det nå var, men jeg må innrømme at jeg ikke tar så mye hensyn til dem. Men så hender det at jeg reiser i land der lettbrusen ikke er kommet på markedet ennå. Det er sjelden noe stort problem. Jeg
ROSEAU, DOMINICA: Jeg liker ikke sukker i drikket mitt. Gjerne sukker på rømmegrøten, gjerne i sjokoladen, og jeg vet det finnes karbohydrater i juice, øl og drinker – men jeg vil ikke ha det i brusen, kaffen eller teen. Det er ikke fordi jeg er noen hel- sefreak. Bare kast et blikk på kroppsbygningen min. Da skjøn- ner du at jeg ikke går i kø på ski etter å ha brukt tusenvis av kro- ner på å smøre skiene med alskens substanser som uansett bare skal slites av ved å tråkke på skiene til løperen foran. Nei, det
12
SOMNUS NR 2 - 2016
Made with FlippingBook Ebook Creator