Noen kan påvirke selv – Det er en del unge som snur døgnet med vilje, for eksempel fordi de vil sitte oppe og spille dataspill. Noen av disse kan ha ”behaviourally indu- ced insufficient sleep syndrome” , som er en annen diagnose. Men de fleste av disse kan selv bestemme seg for å endre atferd, påpeker Langeland. – Personer med diagnosen forsinket søvnfasesyndrom, derimot, kan ikke bare ”ta seg sammen” og stå opp tid- ligere. Hvis de gjør det, er kroppen deres fremdeles innstilt på en annen rytme. Opplevelsen av å stå opp til ”normal” tid for en som har dette syndromet, kan sammenlignes med at en person med gjennomsnittlig døgnrytme blir bedt om å legge seg klokka sju om kvelden for så å skulle stå opp klokka fire. Det er mulig å gjøre det, men kroppen er like fullt trett og lite samarbeidsvillig når vek- kerklokken ringer. Fysiologisk er det tidlig morgen for deg når temperatu- ren er på det laveste. Dette betyr at de fysiologiske prosessene som er forskjøvet, ikke vil følge med uten videre hvis de unge tvinger seg til å stå tidligere opp. Gradvis opptrapping Men heldigvis er det hjelp å få. Wilhelmsens studie viser gode resul- tater for ungdom som får adekvat lysbehandling. Det er imidlertid ikke bare å kjøpe seg en lyskasse og sette i gang på egen hånd – man skal vite hva man gjør, ellers kan man gjøre vondt verre. – Hvis du får en halvtimes lyspå- virkning av netthinnen før ”bunn- punktet” i temperatursyklusen din er nådd, risikerer du at søvnfasen bli forskjøvet ytterligere i feil retning, understreker forskeren. – Det vi gjorde i denne studien, var å begynne med å gi en halvtime med 10 000 lux på det tidspunktet da ung- dommen våknet av seg selv første
delen av forsøket som gikk over to uker, men for denne gruppen for- svant virkningen da de ikke fikk videre behandling, sier Ane Wilhelmsen-Langeland. – Gruppen som ble behandlet med lys og mela- tonin i tre måneder til, følte seg fort- satt mindre søvnige og fungerte bedre på dagtid i hele perioden. Alle pasientene fikk atferdsinstruk- sjoner i to-ukersstudien, noe som kan forklare den positive effekten i place- bogruppen. Ungdomsfenomen – Det er et ungdomsfenomen at selv de som sover tilstrekkelig, er trøtte på dagtid. De fleste tenåringer er bio- logisk litt forsinket i sin døgnrytme, men ikke så dramatisk som de med diagnosen forsinket søvnfasesynd- rom. Vi vet ikke helt hvorfor noen utvikler dette syndromet, men det kan nok være noe genetisk i det, sier forskeren. De fleste som får diagnosen, er mellom 13 og 25 år. Det nøyaktige tallet er ikke kjent, men enkelte for- skere mener at rundt åtte prosent i denne aldersgruppen kan lide av døgnrytmeforstyrrelsen , andre hev- der at tallet er så lavt som 2-3 pro- sent. De beskriver ofte selv at ”det begynte med at jeg lå og ikke fikk sove” – ikke med at de satt oppe til langt på natt. For noen utvikler det seg så langt at de nesten snur døgnet. – Flere av dem som deltok i studien, pleide å legge seg i sekstiden om morgenen, og sov til fire-femtiden om ettermiddagen, beskriver Wilhelmsen-Langeland. – Søvnkvaliteten er like god hos disse ungdommene som hos andre, men det blir jo problematisk å ha en annen døgnrytme enn samfunnet generelt legger opp til. I tillegg må de ofte kutte sin søvnperiode ved å stå opp før de er utsovet, og er derfor også trøtte pga søvnunderskudd.
Når er du kaldest? – Døgnrytmen styres av når du står opp og får lys inn mot netthinnen, ikke av når du legger deg. Men også hormonenes samspill i kroppen er en viktig faktor for søvnkvalitet, og hor- monnivåene endrer seg gjennom døgnet, sier Wilhelmsen-Langeland. Derfor er – blant annet – hormonet melatonin et viktig døgnrytmehor- mon. Ikke nok med det: Kropps- temperaturen varierer også i løpet av døgnet. I løpet av en 24-timers syklus går den ned med nesten en hel grad ca 2 timer før du vanligvis står opp – og når temperaturen er lavest, er man trøttest. Det er lettest å falle i søvn på synkende temperatur. Men når søvnfasene er forsinket, følger temperaturfallet med, slik at kropp- stemperaturen er lavest på et senere tidspunkt av døgnet enn for de fleste andre. Det er vanskelig å sovne når kroppstemperaturen er på vei opp- over, dette er rent fysiologisk, forkla- rer Wilhelmsen-Langeland. Ane Wilhelmsen- Langeland Ane Wilhelmsen-Langeland ble uteksaminert cand. psychol. ved Universitetet i Bergen i 2007. Fra 2007-2013 har hun vært stipendiat ved Institutt for Global Helse og Samfunns- medisin ved Universitetet i Bergen med Bjørn Bjorvatn som hovedveileder. I stipendiatperioden har hun også vært tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for søvn- sykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Hun jobber i dag som psyko- log ved Institutt for psykolo- gisk rådgivning og Bergen søvnsenter.moderne bioteknologi.
‘’
Det er vanskelig å sovne når kroppstemperaturen er på vei oppover, dette er rent fysiologisk. Ane Wilhelmsen Langeland
21
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Online newsletter maker