Etter disputasen: (f.v.) 2. opponent Trine Bjørner fra Universitetet i Oslo, 1. opponent Leon Lack fra Flinders University i Australia, Doktorand Ane Wilhelmsen-Langeland, dekan fra Universitetet i Bergen, Lorentz Irgens og 3. opponent Arne Tjølsen fra Universitetet i Bergen.
dag. Deretter ble deltakerne instruert i å sitte foran lyset 1 time tidligere hver morgen. Hvis personen våknet klokken tolv på dag 1, ble vedkom- mende for eksempel bedt om å sette på vekkerklokken på klokken elleve dag 2 og eksponere seg for lysbe- handlingen, og på dag 3 startet de klokken ti. I studien fremskyndet vi behandlingen med 1 time per dag for alle, til de nådde ønsket tidspunkt for oppvåkning. I klinisk praksis må noen trappes opp langsommere enn dette. men jeg har hatt pasienter som er ”på plass” i en normal døgnrytme etter ti dager. Det er jo kjempekjekt å se! sier Wilhelmsen-Langeland begeistret. Tabletter med melatonin ble gitt tolv timer senere enn lysbehandling startet, etter det samme prinsippet – med en tilsvarende større eller min- dre fremskynding for hver dag. Kan behandles, ikke kureres Som nevnt viste det seg at også pla- cebogruppen, som fikk tabletter uten virkestoff, presterte bedre og ble mindre søvnige. Men etter ytterligere tre måneder ble det gjort en oppføl- gingsundersøkelse av begge grup- pene – både de som hadde fortsatt med lys- og melatoninbehandling, og av placebogruppen. – Da viste det seg at gruppen som
ikke fikk behandling i 3 måneder, de vi hadde ”sluppet taket i”, hadde sklidd tilbake i den gamle døgnryt- men, sier forskeren. Dette demonstrerer at behandlingsre- gimet ikke er en kur som gjør at ung- dommene blir kvitt problemet og deretter kan slutte med tilførsel av lys og melatonin. – Det er en behandling de må fortset- te med, men som da vedlikeholder et normalt søvnmønster, presiserer hun. Og noe stort offer later ikke denne behandlingen til å være for alle. – Noen opplevde halvtimen med lys- kassen som en fantastisk start på dagen, forteller psykologen. – En av deltakerne gikk ned ti kilo i løpet av forsøksperioden, fordi hun fikk mer overskudd, bedre rutiner og faste måltider. Pasientene med forsinket søvnfase- syndrom viste seg å ha en personlig- hetsprofil som indikerer noe lavere psykologisk stabilitet, noe lavere sosial atferd – og veldig mye lavere selvdisiplin og organisert atferd enn andre på deres alder. Vanskelig valg Ane Wilhelmsen-Langeland intervjuet ungdommene om hvordan de opplev- de å ha forsinket søvnfasesyndrom, og forklarer at de følte at de måtte velge mellom hva de skulle gi opp.
– Hvis de la seg tidligere, gikk de jo glipp av den tiden på døgnet da de egentlig fungerte best. Hvis de beholdt den ”skjeve” døgnrytmen, ga de opp bildet av seg selv som ansvarsfulle mennesker, og det ble også vrient for dem å holde avtaler. Uansett hva de ga opp, ble det van- skelig for dem, sier forskeren. – De hadde også behov for å finne en årsaksforklaring, og noen la skylden på seg selv, mens andre skyldte på biologien – eller på samfunnet, som er innrettet på A-mennesker som står opp halv sju og er på jobb klokka åtte. Tenårene er en fase da identiteten utvikles, og det er viktig at de unge får hjelp med søvnproblemet sitt og ikke etablerer et negativt selvbilde. – Hvis de selv opplever seg som late slasker, fordi andre også ser slik på dem, kan det gjøre langvarig skade. Ved å få søvnrytmen på plass, kan vi forebygge mye av den problematik- ken som ellers kan oppstå i neste omgang av livet! Hvis du eller noen du kjenner sliter med forsinket søvnfasesyndrom, har psykologen et godt råd: – Be fastlegen din om å gå inn på sovno.no på nettet. Der finnes det faglige ressurser som kan benyttes.
22
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Online newsletter maker