lurt når man skal sove. Samtidig vil jeg advare mot å tro at søvnproblemer blant ungdom utelukkende skyldes bruk av mobil, nettbrett eller data. I populærpressen kan man få inntrykk av at noen tror søvnproblemene vil løses ved å kutte slike elektroniske medier. Men ungdom har sovet dårlig i alle år, også lenge før nettbrettet og smarttelefonene inntok markedet. Hva er nok søvn? Det er store forskjeller på hvor mye søvn vi trenger for å føle oss uthvilt. Det er derfor viktig ikke å vurdere søvnen utelukkende basert på antall timer vi sover. Søvnkvaliteten, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Er man uthvilt neste dag, har man fått til- strekkelig med søvn – uavhengig av antall timer. Vi er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn. Blant voksne ligger gjennomsnittet på rundt 7–7,5 timer med søvn per natt, og de aller fleste
våken. Dette har nattarbeidere erfart. Den homeostatiske faktoren, som avhenger av antall timer man har vært våken, bestemmer hvor dypt man sover. Søvnbehovet bygger seg opp mens man er våken, og søvnen blir dypere jo lenger det er siden man sov sist. Samspillet mellom den homeos- tatiske og cirkadiane faktoren er der- for vesentlig for søvnen, og denne forståelsen benyttes i behandling av søvnlidelser. Atferdsfaktorer spiller imidlertid en avgjørende rolle for hvordan og når man sover. Midt på natten tilsier både den homeostatiske og den cirkadiane faktoren at man burde sove. Likevel klarer for eksem- pel en nattarbeider å holde seg våken ved hjelp av atferdsfaktorer, som for eksempel ved å drikke kaffe, øke belysningen, øke aktivitetsnivået og å samtale med andre. Mangel på atferdsfaktorer forklarer at enkelte kan sovne under en kjedelig foreles- ning i et mørkt rom klokken ni om formiddagen, selv om både den homeostatiske og den cirkadiane fak- toren tilsier at det burde være lett å holde seg våken. Redusert stimule- ring av hjernen forklarer den uimot- ståelige trøttheten i slike situasjoner. Nadir Vi har alle et bunnpunkt i døgnryt- men (kalles nadir) rundt 1–2 timer før vi normalt våkner opp. Det betyr at hvis man vanligvis våkner opp i 7- tiden om morgenen, ligger bunnpunk- tet i døgnrytmen i 5–6-tiden (10). Dette er tidspunktet hvor det er van- skeligst å holde seg våken. Forståelsen av hvordan døgnrytmen fungerer, og betydningen av nadir, er avgjørende for å kunne behandle per- soner med døgnrytmeforstyrrelser. Sliter med å våkne? Mange ungdommer er ekstremt trøtte om morgenen, og for noen er proble- mene så store at skolefraværet blir høyt. Senere skolestart har vært fore- slått for å hjelpe trøtte ungdommer. En norsk studie viste at en time senere skolestart hver mandag ga mer søvn og bedre prestasjonsnivå enn skolestart klokken 8.30 (11). Men slike endringer i skolestart kan være vanskelig å få til. Jeg treffer ofte per-
sover mellom seks og ni timer. Ungdom trenger mer søvn enn voksne, og studier peker på at søvnlengden bør være 8–10 timer i aldersgruppen 14–17 år (9). Tabell 1 viser nylig foreslåtte søvnlengder – både anbefalte og ikke anbefalte søvnlengder – i ulike aldersgrupper (9). Søvnregulering Søvnlengde og søvndyb- de reguleres av et sam- spill mellom døgnrytme (cirkadian faktor), søvnbe- hov (homeostatisk faktor) og atferdsfaktorer (10). Det er døgnrytmen (cirka- dian faktor) som i hoved- sak bestemmer hvor lenge man sover og hvor trøtt man er når man legger seg. Dette betyr at søvn- lengden varierer betyde-
lig etter når på døgnet man legger seg, nesten uavhengig av hvor lenge man har vært
21
SOMNUS NR 4 - 2016
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online