Søvnparalyse
Søvnparalyse – skremmende, men ikke farlig
D e fleste som opplever dette, er helt friske personer. Men årsakene kan sikkert være mange. Det som imidlertid skjer, er en liten feilkobling i hjernen som gjør at de viljestyrte musklene ikke får beskjed om å «våkne» så raskt som de normalt skulle. Årsakene til forstyrrelsen kan være søvnmangel eller uregelmessig søvn, stress, uvante nattelyder – eller sykdommer som angstlidelser, manisk-depressive lidelser og narkolepsi. H os ca. en tredjedel opptrer søvnpa- ralyse sammen med livaktige hal- lusinasjoner. Det kan være følelsen av at noen befinner seg i rommet, at man hører stemmer eller fottrinn, at noen setter seg på en og avstedkommer et veldig trykk for brystet osv. Noen kan også fortelle om ut-av-kroppen-opple- velser; at de svever over sengen og ser ned på kroppen sin, eller at de flyr over andre steder. D e fleste forteller at de får både panikk, angst og hjertebank, at de svetter, føler et meget sterkt ubehag – og at de forsøker å røre seg eller skri- ke, og gjør alt de kan for å vekke seg selv. For de aller fleste varer paralysen bare i noen få sekunder. Men det er
Intervju med professor Bjørn Bjorvatn i «Sinnets helse». (Forkortet)
For dem som selv blogger – her er bloggen hennes og lenken: http://sophieelise.blogg.no/ 1474638908_svnparalyse.html
I drømmesøvn kan vi normalt ikke røre oss. Drømmer kan være vold- somme, og forskere mener denne nor- male lammelsen av viljestyrte muskler er der for å beskytte oss mot å leve ut drømmene. Når vi våkner, skal lam- melsen være over. M en hos noen kan den vedvare i sekunder eller minutter, en skremmende – men vanlig og ufarlig opplevelse. Du våkner opp og er ute av stand til å røre deg. Du hører og sanser alt omkring deg, men kan ikke åpne øynene, og du er ikke i stand til å lage det minste lille pip for å meddele deg. Du aner ikke hvor lang tid det går. Men i løpet av denne ikke-tiden kan du ha de mest livaktige og forferdelige hallu- sinasjoner som opplevelse av at noen sitter på brystet ditt så du ikke får puste – eller en ut-av-kroppen-opplevelse. Det er dette forskerne kaller søvnpara- lyse – og klassifiserer som en av mange søvnforstyrrelser. Tidligere ble denne forstyrrelsen knyttet til narkolep- si. S øvn kan deles inn i innsovningsfa- se, drømmesøvnfase (REM-søvn), dypsøvnfase og oppvåkningsfase. Når vi har sovnet, veksler vi mellom flere drømme- og dypsøvnfaser gjennom natten. – Paralyse av musklene er en normal del av drømmesøvnen, sier professor Bjørn Bjorvatn ved Bergen Søvnsenter. – Men det er unormalt under innsovning eller etter oppvåk- ning. Søvnparalyse kan forekomme i begge disse fasene, selv om det er van- ligst når man er i ferd med å våkne.
unødvendig også? Så rullet jeg tilbake på soverommet, klatret opp i sengen, det var veldig kre- vende, og fortsatte å ligge der uten evne til å klare å bevege meg helt eller åpne øynene, beskriver hun, og tar med: – Jeg tviler da også veldig på om jeg faktisk rullet ned på gul- vet, eller ikke? Jeg faller ofte inn og ut, og klarer heller ikke å forstå om jeg faktisk er på sove- rommet mitt, eller hvor jeg er? Så kom jeg på at noen bloggle- sere hadde bedt meg om å bare fortsette å sove, så jeg tenkte for meg selv: det er jo bare 15 minutter til alarmen min ringer, det klarer jeg! Og så var jeg i 15 minutter i helvete, haha... Galgenhumor Sophie Elise har altså litt gal- genhumor oppi elendigheten. Men det er mye alvor også, for hun uthever med store boksta- ver: – DET ER SÅ SLITSOMT! Skjer hver eneste natt! Og jeg VET at jeg ikke ruller rundt og ut av senga og i det hele tatt, men det føles virkelig sånn og det er så vondt. Jeg gruer meg til hver eneste gang jeg skal legge meg, og jeg vil ikke ha det sånn her, for jeg er konstant sliten. Håper det går over snart, avslut- ter Sophie Elise Isachsen, den 21-årige bloggeren fra Harstad.
6
SOMNUS NR 4 - 2016
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online