FAGARTIKKEL Forsinket søvnfasesyndrom
Barn og søvnfase-syndrom En bør ta utgangspunkt i når barnet sovner av seg selv, og deretter for- skyve sengetiden 15 minutter bak- over hver dag, inntil ønsket sengetid er oppnådd. Barnet må vekkes 15 minutter tidligere hver morgen. Det er også viktig at vekkingen i helgene skjer til samme tid som i ukedagene, for å holde på den nye døgnrytmen. Sørg for at barnets soverom blir opp- lyst i forbindelse med vekkingen. Mindre barn som er vant med å sove om dagen må få gjøre det, men luren skal da ikke være av lengre varighet enn vanlig. Større barn må en stimu- lere/hjelpe så de ikke sovner på dag- tid. God søvnhygiene Uansett hvilken behandlingsform som velges, er god søvnhygiene nyt- tig. Viktige moment er: Trening bør foregå tidlig på dagen, ikke de siste 2-4 timer før leggetid Forsøk å legge deg og stå opp til samme tid hver dag Teknikker for stressreduksjon kan være nyttig Unngå overdreven bruk av koffein, alkohol og tobakk Lysbehandling Vår indre klokke styres av lys og mørke i omgivelsene. Ved å oppholde seg i lys stimuleres våkenhet, og pro- duksjonen av hormonet melatonin stanser opp. I mørke stiger produk- sjonen av melatonin. Dette anses å være viktig for søvn og døgnrytme. Ved å stimulere med kraftig lys like etter at man har våknet skrus melato- nin-produksjonen av. Ca. 12 timer senere vil produksjonen øke og bidra til at man føler naturlig trøtthet. Ved forsinket døgnrytme gis lysbehand- ling like etter oppvåkning. Dette skal da etter planen føre til tidligere søv- nighet om kvelden, og tidligere opp- våkning neste morgen. På denne
Forsinket søvnfase-syndrom kjennetegnes av at du har vanskelig for å sovne til normal tid, og sovner langt ut på natten. Når du først sovner, sover du godt og uten oppvåk- ninger. Og dersom du ikke vekkes, vil søvnen være av normal varighet. Det er beregnet at ca. 6.500 mennes- ker (0,17%) i vårt land har forsinket søvnfase. Det typiske mønsteret er at man ikke sovner før langt utpå natta, for eksempel i 02-03-tiden, men at søvnlengden er normal dersom man får sove uforstyrret. Problemet starter ofte i tenårene, men kan begynne allerede i småbarns- alder. I undersøkelser har man funnet at gjennomsnittlig varighet av fase- forstyrrelsen var nærmere 20 år. Det er anslått at tilstanden rammer 7% av alle tenåringer. Unge menn er hyppigst plaget med denne tilstan- den. «Klokken» går feil Eksperter tror at forklaringen på til- standen er at den «indre klokken» er forskjøvet (asynkron) i forhold til døgnet. Tidspunktet for når kroppen er klar til å sove blir forskjøvet noen timer frem i tid. Du vil vanligvis ha vansker med å sovne før tidligst i 1- 2-tiden på natten, og du har store problemer med å stå opp om morge- nen. Får du sove et normalt antall timer, vil du være uthvilt og fungere normalt på dagen. Diagnosen Det er ingen holdepunkter for at livs- stil er årsak til sykdommen, men livs- stilen kan bidra til å vedlikeholde plagene dersom man velger yrker som tillater endret døgnrytme. Personer med denne tilstanden har ikke noen fysiske eller psykiske avvik, men har sine produktive deler av døgnet til andre tidspunkt enn det
som er vanlig. Det finnes ingen diag- nostisk test. Diagnosen baseres på fortellingen om manglende evne til å sovne til vanlig tid, men god søvn når den først melder seg. Blodprøver eller andre undersøkelser er sjelden påkrevd. Diagnosen stilles kun når dette søvn- mønsteret er det dominerende, det vil si at det er slik de fleste døgn. Barn med forsinket søvnfase har de samme symptomene: de er ikke trette om kvelden, og er ekstra vanskelige å få i seng til rett tid. De sovner til omtrent samme tid hver dag, de sover lenge om morgenen og er vanskelige å få opp i rett tid. Søvndagbok En søvndagbok bekrefter ofte diag- nosen. Den bør føres i minst to uker og bør bestå av følgende: Tidspunkt for når du legger deg Hvor lang tid det tar før du sov- ner (ca.). Noteres ned neste morgen. Hvor mange oppvåkninger du har i løpet av natten Hvor mange ganger du står opp i løpet av natten Når du våkner neste morgen Hvordan du føler deg når du står opp om morgenen, og hvordan du føler deg resten av dag (søvnig, våken) Antall og tid/kvalitet på søvn- episoder («lurer») du har om dagen Opplysningene må noteres ned neste morgen, dette er det ikke mulig å huske for flere dager om gangen. Behandling Målet med behandlingen er å gjen- opprette normal døgnrytme, slik at du kan våkne uthvilt til normal tid. God søvnhygiene og lysterapi er før- ste valg. Tillegg av melatonin tabletter er aktuelt. Vanlige sovemedisiner eller beroli- gende medisiner har dårlig effekt og anbefales ikke.
36
SOMNUS NR 3 - 2016
Made with FlippingBook Annual report maker