Det er beregnet at ca. 6.500 mennesker i vårt land har forsinket søvnfase. Det typiske mønsteret er at man ikke sovner før langt utpå natta, for eksempel i 02-03-tiden. De fleste vokser før eller siden av seg lidelsen. (Foto: Shutterstock)
måten kan man skyve døgnet opptil en time daglig. Lysbehandlingen foregår ved bruk av lampe - anbefalt lysstyrke 10.000 lux. Vanligvis vil det da være tilstrekkelig med 1/2 time i lyset. Dersom lysstyr- ken er svakere må tiden i lyset for- lenges tilsvarende. Hvis lysbehandling gis på feil tids- punkt (i forhold til døgnrytmen) kan tilstanden forverres. Lysbehandling om kvelden vil bidra til å forskyve døgnrytmen i feil retning. Det er få bivirkninger av lysbehand- ling. Man kan oppleve litt irritasjon i øynene og hodepine de første dagene. Pasienter med kroniske øyesykdom- mer bør konferere med øyelege før slik behanding. Lysterapi anbefales ikke ved manisk-depressiv-sinnsli- delse på grunn av risiko for å utløse mani. Melatonin Melatonin er et hormon som produse- res i hjernen (epifysen) og som er viktig for å regulere vår indre døgn-
rytme. Tilførsel av melatonin i tablet- ter har vist seg nyttig hos mennesker med forsinket søvnfase. Lysbehandling om morgenen fører til økt melatoninproduksjon kommende kveld. Det samme kan man oppnå med å tilføre melatonin om kvelden. Ved å tilføre melatonin lurer man kroppen til å føle tretthet ca. 1-2 timer etter tablettinntak. Dersom man ikke sovner før kl 01-02 - vil riktig tidspunkt for å ta melatonin tabletter være ca. kl. 21-22. Det er etterhvert god dokumentasjon for at tilførsel av melatonin er effektivt for å endre på døgnrytmen. I studier har melatonin ikke mer bivirkninger enn narreta- bletter, og det ser heller ikke ut til å være noen problemer med avhengig- het. Registreringsfritak Lege må søke om registreringsfritak for at en pasient skal få utskrevet vanlig melatonin. Det finnes såkalte depottabletter av melatonin som er tilgjengelig på vanlig resept, men den
medisinformen er ikke like egnet når man skal endre døgnrytmen. Fremtid De fleste vokser før eller siden av seg lidelsen, men mange plages over lang tid. Hovedproblemet til personer med denne tilstanden er å komme i rytme med resten av samfunnet, det vil si fungere normalt i familie, skole og på arbeid. Det forekommer at pasienter selv- medisinerer seg med alkohol eller beroligende midler for å fremskynde søvn. Det er også observert en over- hyppighet av depresjon hos personer med forsinket søvnfasesyndrom. Dette må anses som en naturlig følge av å leve med en slitsom tilstand og for lite søvn.
Norsk Helseinformatikk. Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet «Forsinket søvnfase-syndrom» i Norsk Elektronisk Legehåndbok.
37
SOMNUS NR 3 - 2016
Made with FlippingBook Annual report maker