Høst- depre- sjon
Tja, opplysning, opplysning, opplys- ning. Det er mange ungdommer som sli- ter der ute, uten at de fanges opp av hel- sevesenet, de blir bare sett på som late. Hvordan kan vi verve flere medlem- mer: Stand er viktig, men vi må mye mere over på internett, og verve ungdommen. Nå snakker jeg rett fra levra siden jeg har Tourettes, vi er kjent for det. haha ;) – Du skal høre sannheten fra barn, fulle folk og en med Tourettes. ;) – men det er stor overvekt av godt eldre i for- eningen. Vi trenger nytt frisk blod. Mange av de godt vokse har nok med å klare seg igjennom hverdagen, pga. alder og sykdommer, og har derfor ikke overskudd til å drive foreningsarbeid. Søvnsykdommer må bli ufarlig, jeg ten- ker at det burde gjøres til noe «kult». Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener med det, men det må bort fra det skam- fulle, i hvert fall som jeg opplevde det. Og folk spør fortsatt: Hvorfor legger du deg ikke bare tidligere? Hvorfor gjør du ikke bare... og mange andre direkte dumme spørsmål. Jeg har hatt søvnsyk- dommen i ca 25 år, hadde det bare vært å legge seg tidligere, så hadde jeg vel gjort det for lenge siden! Sikket mange andre som har utfordringer med lig- nende dumme spørsmål, uansett hvilken søvndiagnose en har. Yndlingsmelodi: Careless Wisper, av George Michael, den er deilig trist og melodiøs, skikkelig bra 80-talls-låt. Men jeg har nylig kommet over en flott brasiliansk versjon, som også er mye gladere. Når og hvor har du det aller best: Når jeg sitter i sofaen, med en god his- torisk roman, og deilig 80-talls-musikk på øret, seint på kvelden/natta, og for- svinner inn i historien. Da er jeg tilstede der, og kjemper som viking mot saxere eller motsatt avhengig av hvilken bok jeg leser. Leser også serier om Romas erobringer, og det høres kjempe spen- nende ut, så noe i meg ønsker at jeg hadde vært der, selv om det i virkelighe- ten nok var helt sykt brutalt og jævlig. Men fy fader, så mange bra historier. Digger det glade 80-tallet.
z
Hvert år i september inviteres jeg til et stort toda- gers fagseminar omsøvnapné.
e
Der sitter 160 fagfolk fra sykehus og hjelpemiddelsentra- ler og tannlegepraksis og andre helsetilbud somtente lys og lytter til ekspertene som foreleser. For en stakkars journalistmed søvnapné og trang til å skrive, blir det fort alvor. I fjor på denne tiden dreide det segmest omovervekt og søvnapné. Ekspert etter ekspert – ikke alle like syltyn- ne – fortalte ommetabolske syndromer og alt som kunne skjemedmeg somhadde levd lenge og levd godt. Jeg blemer ogmer bekymret. Så da jeg komhjemog hadde skrevetmeg tomomat det vonde og leie, ringte jeg til Aleris og bestilte time for gastric bypass. Det kostet sparepengene,men jeg tenkte somså at da var detmor- sommere å komme på seminar i år, når jeg virkelig hadde tatt fjorårets råd på alvor. I år handlet det omhjertesykdommer. Den verste over- vekten er borte,men nå g jaldt det alt det andre jeg feiler og tar piller for. Hadde jeg ikke hjerterytmepiller i vesken? Og blodtrykkspiller? Og kolesterolpiller? Og en antydning til insulinintoleranse for ikke å snakke omet snev av astma. Vil jeg kunne planlegge 70-årsdagen neste år? Jeg ristet dommedagsstemningen avmeg! Alle foredragene var ikkement formeg. De varment for alt helsepersonellet somskulle lære hvor farlig søvnapné er og hvilke symptomer de skal se etter? De færreste går til fast-legen og sier at de harmistanke omat de har søv- napné.Menn dyttes baklengs inn døren til fastlegen av konene somer lei av snorking og pustestopp. Ofte havner de på sykehusetmed hjerteproblemer og da er det viktig at leger og sykepleiere vet at det er sammenhengmellompustestopp og hjerteproblemer. Slitne kvinner går heller ikke til fastlegen og tror de har søvnapné. De har bare altformye å g jøre og formange omsorgsoppgaver, så det er ikke så rart at de er like slitne ommorgenen somomkvelden.Men har legen vært på kurs, så spør han de viktige spørsmålene omsøvn og enda flere får behandling og et nytt liv. Så i stedet for å bekymremegmer over pillene og vondtenemine, fortsetter jeg å bringe videre informa- sjon. Det er derfor jeg er påmøtene. Marit Aschehoug
Geir Raastad spiller både ukulele og piano.
43
SOMNUS NR 3 - 2016
Made with FlippingBook Annual report maker