Somnus nr. 2_2014

Foreningen for søvnsykdommer

Tannlege Claus Gamborg Nielsen har åpnet søvn- klinikk. Flere tannleger kommer etter, noen sat- ser tverrfaglig og får med seg leger på laget. Side 4. Tannleger åpner søvnsentre

2 20 14

Foto: Georg Mathisen

Kan Jonas gjøre noe? Kan Jonas gjøre noe?kjhkjh hjkh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh Sykehuspartner er innkjøpsorganet som sørger for hjelpemidler til Helse Sør-Øst. For å spare penger vil Sykehuspartner bare ha anbud på CPAP som leveres i to separate deler, motordelen og fukte- Vi vil være med å bestemme

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – 8 georg_mathisen@yahoo.no Pål Stensaas – 8 ps@norskindustri.no Styret i Forening for Søvnsykdommer: Leder: Ing Johanne He riks Serrano Sekretær: Marit Aschehoug Kasserer: Willy Kar sen Styremedl mer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedle mer: Pål Stensaas, M tt Figgé og Line Mik lsen-Høiback 8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback

kammeret. Pasienten får bare motor-delen til å begynne med, og må selv oppdage

at det fører til bronkitt, hoste, tørr- het, neseblod og plager i svelget og halsen, før fuktekammeret innvilges. Mange gir opp under- veis og legger maskinen i skapet. Dermed utelukkes for eksempel en type CPAP som har alt inte- grert, i en boks med fuktekammer

og motor sammen. Den blir ikke med i konkurransen. Det er dumt, for den har flightmodus, som kan være av interesse for dem som reiser mye og må sove på flyet. Vi håper virkelig at alle i helsevesenet som tilpasser maskin og maske til nydiagnostiserte apnépasienter, sier i fra om at maskinen egentlig har et fuktekammer, og at det finnes et utall masker å velge mellom. Ikke bare den ene som man tror passer og som pasienten får med seg hjem. Man oppfatter ikke så mye når man sitter der med en ny diag- nose, og en maske og en slange som man skal bruke resten av livet.

Annonser: Annonsebestilling og bila /innstikk: Jannicke Isa s n: 8 jannickeisaks n@gmail.com mobil: 41 41 4 0 Annonsepriser:

Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser:

‘’ Det er vi som har masken på og vet hvor den trykker.

Aller viktigst er det at Søvnforeningen får en plass i et brukerråd hos Sykehuspartner. Det er vi som vet hvor-

1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,-

Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50 Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 63 86 44 00 Neste nummer: Februar. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonsep ass: 20. januar. Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdom er koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedle kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnfor ningen.no Eller send ep st til 8 sovnfo eni gen@gmail.com Du kan også sende et brev m d opplysninger m nav og adresse på den som ønsk medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdom er, Solheimveien 62 B, 1473 L rens og Telefon: 48 28 03 83 Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog

dan medlemmene har det med sine maskiner og masker. Det er vi som har masken på og vet hvor den trykker. Det er vi som skal bruke dette utstyret resten av livet. I et brukerråd kan vi fortelle hvorfor noen setter CPAP-en i skapet fordi de ikke får det til. Vi vet hvordan det er å bruke CPAP uten fuktekam- mer, og vi vet hvordan det er å ha feil maske. Vi kan mase og mase slik at det kjøpes inn det aller beste på markedet for å spare helsevesenet for de kostbare følgesykdommene til søvnapné. Sykehuspartner er sikkert gode på innkjøpsrutiner og anbudsdokumen- ter. Vi er gode på hvordan hjelpemidlene preger hverdagen til pasien- tene. Det blir ikke dyrere å høre på oss, det blir bedre. Dessuten skal vi mase på produsentene – slik at de lager en liten, enkel og billig reisemaskin som går på lommelyktbatterier. Maske og slange har vi selv! Fra årsberetningen til Sykehuspartner sakser vi: Det er avgjørende for Sykehuspartner å ha en så god dialog sommulig med kunder og bru- kere. Dette både for å forstå kundens behov, og for å sikre riktige priori- teringer i forhold til ressursinnsats . Vi er klare til å hjelpe dem!

SOMNUS NR 2 - 2014

M ens sykehusene har årelange ventelister, vil tann-legene gjerne hjelpe flere søvnsyke. I Oslo, Drammen og Fredrikstad er nye søvnklinikker på vei.

søvnapne Stadig flere vil behandle

Claus Gamborg Nielsen står bak Drammen Søvnklinikk, og satser på klinikk i Oslo i neste omgang.

Georg Mathisen tekst og foto

I apnéskinnenes verden er det meste fremdeles uklart. Helseforetakene har ikke fått på plass rutinene sine, prak- sisen er forskjellig fra sted til sted, og anbudene som har gått ut så langt, har endt med klager og endringer. Søvnklinikker Men lenge før alt er på plass fra det offentlige helsevesenets side, står nye klinikker klare. Flere tannleger plan- legger å tilby både utredninger og behandling. De satser tverrfaglig og har fått med seg leger på laget. I sommer og høst åpner både Drammen Søvnklinikk og Somni Søvnklinikk – den siste med egen virksomhet i Fredrikstad og Oslo, men samarbeid med klinikker over hele landet. Håpet er å komme inn i ordnede for- mer og at søvnsyke skal få dekket behandlingen sin på linje med andre grupper som trenger medisinsk behandling. Men inntil det skjer, er

klinikkene klare for pasienter som vil og kan betale selv. Åtte år – Det er lang ventetid på mange sykehus, og også for å få privat behandling. Hvis du virkelig har pro- blemer, er det greit å bli hjulpet så snart som mulig, sier Claus Gamborg Nielsen. Han eier og driver Drammen Søvnklinikk, som åpner for fullt i høst. Han har også startet Oslo Søvnklinikk som eget selskap, men

noen virksomhet der blir det ikke før søvnklinikken i Drammen er innar- beidet. – Det er åtte år siden jeg begynte med snorkeskinner, og jeg var en av de første som begynte med det i

Norge, forteller Nielsen. Kompetansesenter

Han vil utvikle søvnklinikken til et kompetansesenter med søvnutred- ninger, tolkning av søvnregistrering og behandling som er skreddersydd for hver enkelt.

SOMNUS NR 2 - 2014 Hvis du virkelig har problemer, er det greit å bli hjulpet så snart sommulig. Claus Gamborg Nielsen ‘’ 4

Anders Dyrbing har startet Somni Søvnklinikk, og samarbeider med Colosseum-klinikkene over hele landet.

– Det blir mer og mer bruk av skinner. Ved alvorlig søvnapné bru- kes CPAP som førstevalg, men i de tilfellene CPAP ikke tolereres, kan skinnebehandling også vurderes. For mild til moderat apné er det jo skin- nene som er førstevalget og det enkleste for folk å bruke, sier han. Claus Gamborg Nielsen er opptatt av at det er viktig å følge opp pasien- tene, enten de bruker CPAP eller skinner, og gi dem alternativ behand- ling hvis den de får, ikke hjelper. I første omgang må pasientene som oppsøker søvnklinikken, betale selv. – Etterhvert vil det sannsynligvis komme refusjonsordninger, tror Claus Gamborg Nielsen. Individuell behandling I Fredrikstad har Anders Dyrbing startet Somni. Da Helsedirektoratet

fastslo en gang for alle at bittskinner skal dekkes av det offentlige når de brukes til behandling av søvnapné, var det Dyrbing som hadde tilpasset bittskinnene for pasientene som Sykehuset Innlandet Gjøvik tok opp saken på vegne av. – Miljøet er veldig skeptisk til nye klinikker, og man blir lett oppfattet som kommersiell, medgir han. Anders Dyrbing legger også vekt på at behandlingen må være bedre til- passet hver enkelt: – Det er viktig å få frem at vi ikke driver standardbehandling, sier han. Over hele landet – Det er ingenting som slår en vel- fungerende CPAP, understreker Dyrbing. Men noen av de hardest rammede klarer ikke å bruke CPAP- en. Dessuten: – Den store massen er

de som har mild og moderat søvn- apné, og det er der indikasjonsområ- det for skinner ligger. Det krever volum når søvnapné- behandlingen skal settes i system og kompetansen opprettholdes, ifølge Anders Dyrbing. Somni samarbeider med Colosseum- tannklinikkene og kan dermed tilby mini-søvnklinikker over hele Norge. – Søvnsenteret vårt i Oslo skal være tverrfaglig med kardiologi, øre-nese- halsspesialist, lungelege, søvnfysio- loger, anestesiolog og spesialist på allmennmedisin, forteller han. Det regner han med skal bety at pasientene kan komme raskt inn til utredning, vises direkte videre til den spesialisten som kan gi best hjelp, og ha et godt teamsamarbeid om de mer kompliserte problemene.

SOMNUS NR 2 - 2014

Redaksjonen med høy

PULS på NRK-opptak

Redaksjonen i PULS (NRK tv) tok kontakt fordi de ville ha et innslag om søvnapné med ”levende” modeller. De ville ha dame og mann, en ung og en gammel, og de måtte være villige til å fremstå på riks- dekkende fjernsyn i bare pysjen iført CPA og maske. Styret etterlyste modeller både her og der, men ingen meldte seg innen fristen. Så derfor var det Somnus- redaktøren og frilansjournalisten som dro med seg CPAP og pysj og stilte i studio på Youngstorget en formiddag i februar. Det var lite gla- mour og stjernebehandling. Ingen sminke, ingen fiksing på håret. ”Kom som du er” var mottoet. TV-teamet slepte ut en sengebunn fra rekvisi- talageret og redde

opp med sengetøy fra samme lager. Så sto vi der, men CPAP-vesken over skul- deren og fortalte vår personlige historie om hvordan vi hadde oppdaget at vi hadde søvnapné, hvordan vi hadde fått hjelp og hvordan livet artet seg med CPAP på slep.

SOMNUS NR 2 - 2014

Dette har vi da gjort før, sier journalist Georg Mathisen til redaktør Marit Aschehoug, som måtte stille i pysj i studio til opptak for NRKs program PULS. Begge hevder ingen andre meldte seg til å bli helsekjendiser på TV.

Georg hadde oppdaget søvnapné på den ”van- lige” måten ved at ektefellen oppdaget at han ikke pustet om natten. Marit ble oppdaget på en jentetur der hun delte rom med en sviger- inne som visste hva søvnapné er. Så la vi oss ned i sengen og fortsatte intervju- et gjennom masken! Fortalte hvordan CPAP virker og viste frem hvordan det ser ut når vi legger oss om kvelden. NRK-teamet var veldig fornøyd og skal lage mer om søvnsykdommer til høsten. Noen med Restless legs som vi melde seg frivillig? Søvnforeningen fikk mange gode tilbakemel- dinger på innslaget i PULS. Her kan du se innslagene: http://tv.nrk.no/serie/puls/mdhp12001014/0 3-03-2014

SOMNUS NR 2 - 2014

Dette er 3D-skriving 3D-skriving omtales ofte med det engelske uttrykket «printing» også på norsk. Det er en prosess som bruker et materiale i flytende form eller pulverform, til å bygge opp et pro- dukt lag for lag. Utskriften bygger på en data-

N este år kommer de første apné- skinnene som er skrevet ut på en 3D-skriver.

fil med modell av det som skal lages. Produksjonen skjer uten støpeform, kutting eller boring. SKRIVER UT SKINNENE

luftstrømmen. – Det er ingen grenser for hvilke muligheter 3D- skriving gir. Det at vi nå kan utforme og skrive ut et fullstendig person- tilpasset munn- stykke for søvnap- né-pasienter, er en revolusjon, sier John Barnes i Csiro. Kommer neste år

Georg Mathisen Tekst

Australske forskere bruker 3D-tekno- logi både i munnen og i produksjo- nen. Den statlige forskningsorganisa- sjonen Csiro står bak arbeidet med å skrive ut munnstykker, eller apné- skinner. Personlig Forskerne og tannlegene som arbei- der med utviklingen, skanner mun- nen til hver enkelt pasient med en 3D-skanner. På den måten kan de lage et munnstykke som passer akku- rat. Så bruker de resultatene fra skan- ningen til å lage en skinne av titan, dekket av medisinsk plast. Skinnen er utstyrt med et andenebb-lignende pustehull som styrer luften gjennom munnen slik at tungen ikke forstyrrer

Munnstykkene holder kjevene i riktig posisjon og leder luft rett inn i strupen. (Foto: Csiro)

Forskerne samarbeider med tannhel- seselskapet Oventus om skinnene. – Den nye skinnen unngår alle kom- plikasjoner ved å lede luft inn i stru- pen, og den sørger for at pasientene ikke snorker, sier administrerende direktør Neil Anderson. Ifølge Csiro ventes munnstykket å være klart til å tas i bruk av de første pasientene i løpet av 2015.

– Dette er en spennende mulighet for alle som lider av den alvorlige syk- dommen som søvnapné er. Og desig- nen gir oss store fordeler som det ikke er mulig å oppnå med mer tradi- sjonelle produksjonsteknikker, ifølge Barnes.

SOMNUS NR 2 - 2014

LOVFORSLAGET

L ovforslaget som kan gi narkolepsi-syke barn økt erstatning, har ligget i Justisdepartementets skuff i tre år.

TRE ÅR i departementets skuff

Ikke behandlet For tre år siden foreslo et regjerings- oppnevnt utvalg endringer i regelver- ket for pasientskadeerstatning. Det ville blant annet gitt økt erstatning til mange av de narkolepsisyke barna. I dag er erstatningen til barn standar- disert, med en øvre grense. Utvalget foreslo mer individuelle vurderinger og at erstatningen også skal ta hen- syn til at barna ikke kan velge karri- ere. – Det er mange forslag til endringer som gjør det bedre for både pasienter som blir utsatt for større ulykker. Det er også fremmet forslag om smerteerstatning som alle andre land i Europa, sier regiondirektør Helga Skofteland i Forbrukerrådet til NRK. Justisdepartementet sier at utvalgsar- beidet følges opp. Departementet vil ikke kommentere saken eller si noe om når arbeidet kommer til å være ferdig. Fremdeles saker Over fire år etter vaksineringen mot svineinfluensa mottar Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) frem- deles saker fra pasienter som har fått narkolepsi.

– Bare i år har vi mottatt 31 nye saker og det viser at det fortsatt er en del som melder erstatningskrav til oss etter denne vaksinen, sier direk- tør Rolf Gunnar Jørstad. Han ser flere grunner til at noen har ventet så lenge med å søke. – Å melde saken til oss i NPE er ikke

Georg Mathisen tekst og foto

Jens Jensen (17) fra Gildeskål lever med narkolepsi og sterke hallusina- sjoner etter svineinfluensa-vaksinen. Han fikk to millioner kroner i erstat- ning, men kunne fått mellom fire og fem hvis han hadde vært voksen da han fikk Pandemrix, forteller NRK Nordland. – Ødelagt liv – Fullstendig urimelig. De vi skal beskytte mest, har det dårligste retts- lige vernet, sier assisterende general- sekretær Per Oretorp i Personskade- forbundet LTN. – Erstatningene er for lave, når man vet at livet til disse barna er blitt øde- lagt, sier advokat Christian Lundin, som representerer halvparten av barna som ble syke etter vaksinen, til NRK. Kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientska- deerstatning understreker at ingen av sakene som gjelder narkolepsi blant barn, er avsluttet. Erstatningene vil bli høyere, fordi de skal dekke både påløpne og fremtidige utgifter, for- klarer hun.

nødvendigvis det første man tenker på når man blir syk. For en del vil det være slik at man håper på å bli frisk, og da er det ikke nærlig- gende å søke om erstatning, sier Jørstad.

Rolf Gunnar Jørstad

Han peker også på at symptomene kan komme gradvis og at det kan være andre forklaringer på dem, men oppfordrer pasienter som mener at de kan ha fått en skade etter vaksinen til ikke å vente for lenge med å melde fra. Nå har NPE mottatt 439 saker som gjelder Pandemrix-vaksinen. 89 har fått medhold, 273 har fått nei, mens 77 fremdeles er under behandling.

‘’ 10

Erstatningene er for lave, når man vet at livet til disse barna er ødelagt.

Advokat Christian Lundin.

SOMNUS NR 2 - 2014

Forsker på Pandemrix-ofre

Kunne fått narkolepsi uten vaksine

Bekymret for GHB mot narkolepsi

Nå starter Nasjonalt kompetanse- senter for ADHD, Tourettes og nar- kolepsi et større forskningsprosjekt for å følge opp alle som utviklet narkolepsi etter massevaksinering- en i 2009. – Vi kjenner til mellom 80 og 90 personer, men vi regner med at flere pasienter kommer til når vi annonserer prosjektet. Målet er å følge dem opp over flere år, fortel- ler forskningsleder Stine Knudsen til nrk.no. Prosjektet skal se både på sykdommen deres og på livssi- tuasjonen generelt.

Thea Lovise Strand (8) får det sterke narko- tiske stoffet GHB – i form av legemiddelet Xyrem – for å hindre kataplektiske anfall og muskellammelser om natten. Hun fikk nar- kolepsi etter at hun ble vaksinert mot svine- influensa. – Jeg frykter at det om 10-20 år skal oppstå senskader ingen aner konsekven- sene av, sier faren Per Kristian Strand til NRK Nordland. – Dette stoffet har vært brukt i mange land over mange år. Når det er sagt, er det ikke forsket nok på langtidsvirkningene av Xyrem, sier professor og rusforsker Jørgen G. Bramness ved Senter for rus- og avhengig- hetsforskning på Universitetet i Oslo.

Noen av barna som fikk narkolepsi etter at de ble vaksinert mot svineinflu- ensa, kunne ha utviklet sykdommen også om de var blitt smittet av svine- influensaviruset. Det skri- ver narkolepsiforsker Emmanuel Mignot i tids- skriftet Science. Nesten alle som har nar- kolepsi, har et bestemt gen som finnes i hver fjerde nordmann.

SOMNUS NR 2 - 2014 11 Nesten to av tre som forteller om skader etter Pandemrix-vaskinen, har fått erstatningskravet avslått, avvist eller henlagt.

AKSJON

D et var kaldt, veldig kaldt, men utro- lig givende å stå på stand foran Stortinget tre dager i mars.

å stå på stand foran Stortinget MORSOMT

Marthe fra Oslostyret kom. Stadig flere kom. Og så opplevde vi noe stort! Det kom en ung, flott dame bort til oss. Hun hadde lest om stan- den og oss på Facebook. Hun hadde tatt bussen helt fra Hønefoss for å snakke om en vanskelig hverdag. Like etter kom det en ung dame til og vi håper vi greide å gi dem litt hjelp og oppmuntring, denne gangen om narkolepsi. Mange kvinner kom og fortalte at de måtte dytte i mannen om natten fordi han sluttet å puste. Vi demonstrerte maskin og masker og fortalte hvor farlig søvnapné egentlig er. Vi tror vel egentlig at vi kanskje reddet noen En dame fortalte at mannen hennes var av den sta typen. Ikke ville han bruke CPAP og han ville ikke engang bruke sikkerhetsbeltet i bilen, hun var helt fortvilet, for han pustet jo ikke om natten. Da måtte vi anbefale mer drastiske hjelpetiltak. Vi ba henne skaffe brosjyrer fra begravel- liv de dagene. ... og ga råd

sesbyråer og spre dem rundt i huset slik at han ikke kunne unngå å legge merke til dem. Når han omsider spur- te hva det skulle være godt for, skulle hun svare at hun forberedte seg på å bli enke, siden han ikke ville bruke CPAP. Det synes hun var et strålende råd. Publikumsmagneter Mange innvandrere fikk svar og informasjon. Unge mennesker spurte ”på vegne av en venn” og tok med seg brosjyrer. Og Willy og Erik viste seg som publikumsmagneter på voksne menn. Der følte de at de virkelig kunne åpne seg. Hvor mange vi snakket med på de tre dagene? Mange, mange hundre. Og greide vi å redde ett liv, så var det verd frosne fingre og slitne bein.

Marit Aschehoug tekst og foto

Kasserer Willy hadde lastet opp bilen med partytelt, bord, stoler, nyinn- kjøpte banner og rollups og brosjyrer og alt mulig annet. Han gled inn foran Stortinget med bilen og satset på at vi slapp parkeringsbot de minuttene det tok å laste ut. Selv kom jeg fra jobben med rygg- sekk og lastetralle med alt vi trengte av mindre utstyr, tillatelser, papirer, gaffatape, kniv, saks, tau. Plutselig kommer to kjendiser bort til oss og spør pent om vi kan flytte bilen litt og vente med å pakke ut noen minutter. Det var Jule- og Påskenøttene personlig, Øystein Bache og Rune Gokstad som skulle ta opp en av påskenøttene akkurat foran Stortinget. Vi kom visstnok med på innslaget! Vi fikk kontakt... Torunn Gløtta, medlem i Oslo, kom med ullpledd. Susanna og Anne

(se også side 14)

SOMNUS NR 2 - 2014 Hun hadde tatt bussen helt fra Hønefoss for å snakke om en vanskelig hverdag ‘’

Sekretæren på vei fra kontoret til Stortinget.

xxxx cccc ccc cc xxx xxx xxx xxx xxx xx xxx xx xxx xxx xx xxx xxx

Øystein Bache og Rune Goksøyr tok opp Påskenøtter slik at Willy og Marit kom med på opptaket.

Stand og Storting: Fra venstre: Willy Karlsen, Marit Aschehoug, Inger Johanne Henriksen Serrano, xxxxxxxm xx, xxxx, xxxxxx, osv-----

På den andre siden...

Bannerne vakte oppsikt slik at folk stanset og ble interessert.

SOMNUS NR 2 - 2014

AKSJON

S øvnforeningen nådde en rekke av de målene styret hadde satt for Aksjon Våken Hverdag.

Aksjon våken hverdag

Apnélink som nå er godkjent som diagnostisk metode. Søvnforeningen ønsker at for eksempel Activwear klokken kan tas i bruk av fastleger eller nevrolog og brukes til en første diagnostisering av andre søvnsyk- dommer. Private klinikker har god kompetanse både på søvnutredning og CPAP og masketilpasning. De har nesten ikke ventetid. Spørsmålet måtte derfor bli todelt: Bruk av enkle metoder for søvnutred- ning hos fastlegen, og tiltak for å kutte ventelistene. 160 aviser Spørsmålet til helseminister Bent

Høie ble også formet som en presse- melding og sendt ut via NTB. Den fikk enorm respons og havnet i svært mange av Norges ca 160 aviser. Å komme seg inn i Stortinget under spørretimen når ”vårt” spørsmål skul- le stilles, viste seg å være en utfor- dring. Besøksgalleriet var fullt og styret ventet i flere timer på fortauet før det ble plass på galleriet og ende- lig kom spørsmålet ”vårt”. Da var alle i salen gått unntatt spørsmålsstil- ler Bente Stein Mathisen (H), helse- ministeren som skulle svare, stor- tingspresidenten, stenografene og styret i Søvnforeningen. Neste år ønsker vi å få til en ny

Marit Aschehoug tekst og foto

– Vi må gjøre noe som synes! – Vi må verve flere medlemmer! – Vi må opplyse om at særlig søv- napné er en folkesykdom! – Vi må kjempe for å kutte i ventelis- tene for utredning. – Vi lager en demonstrasjon foran Stortinget og spør helseministeren! Ideene myldret da styret begynte planleggingen av Aksjon Våken Hverdag. Det aller første styret gjor- de var å søke politiet og Stortinget om å få stå på stand på Eidsvolls plass den uken i mars da det både var den internasjonale narkolepsidagen og den internasjonale søvndagen. Det fikk vi. Hva skal vi spørre om? Så planla vi hva vi skulle spørre hel- seministeren om. Søvnforeningen mener at ventelistene for søvnutred- ning og tilpasning av CPAP og maske kan kuttes dramatisk ved å ta i bruk ressursene som finne på en annen måte. Fastlegene kan utføre søvnregistrering ved hjelp av

aksjon med engasjement i fylkeslagene og andre ste- der der vi har lokale kon- taktpersoner. Alle kan stå på stand, vi lager felles profileringsmateriale og samkjører det slik at vi bruker samme uken til samme problemstilling og får god pressedekning. Planleggingen har begynt. Hold av uke 12 i mars neste år!

Trangt om plassen, både utenfor og inne på Stortinget!

SOMNUS NR 2 - 2014 Hold av uke 12 i mars neste år! ‘’ 14

Bruker man for mye tid på å planlegge det nye storsykehuset ved Gaustad-området i Oslo? Prosjektet vil kunne ta en 30 års tid. Jan Bøhler stilte helseministeren dette spørsmålet.

Spørsmål om Campus Oslo som nytt gigantsykehus

Spørsmål i Stortinget fra Jan Bøhler (A) «I en debatt i Stortinget 11. desem- ber 2013 om kapasitetsproblemene ved Oslo universitetssykehus, OUS, de første årene ble det kritisert at sykehusets planlegging dreier seg for mye om den lang- siktige visjonen Campus Oslo. Den handler om å avvikle

sykehuset mener at det i seg selv er et hinder for god og effektiv syke- husdrift. På denne bakgrunn satte Oslo universitetssykehus i gang et arbeid i 2012 for å utrede framtidig lokalisering av funksjoner. Dette skal etter planen legges fram for

legges fram for styret i juni 2014. OUS opplyser at det så langt ligger an til at de samlede kostnader blir noe lavere enn budsjettert når pro- sjektet etter planen sluttføres fram mot sommeren. Hvor mye den videre planlegging vil koste, er det

vanskelig å si noe om nå. Parallelt med idéfa- seprosjektet har det pågått helt nødvendige utbedringer av bygnings- massen for å lukke til- synsavvik knyttet til brann og arbeidsmiljø ved Oslo universitetssy- kehus. I tillegg arbeides det med tiltak for å utvi- de kapasiteten, noe som bl.a. innebærer etable- ring av flere operasjons- stuer og økning av post-

Ullevål og Aker og bygge sammen nye OUS i én stor enhet i Gaustad-området. Prosjektet vil kunne ta en 30 års tid og koste 35–40 mrd. kr, og det ble i Stortinget påpekt at det er høyst usikkert om det vil få politisk oppslutning. Hvor

store ressurser har OUS brukt og vil bruke framover på planlegging av Campus Oslo?» Statsråd Bent Høie: Vi er alle kjent med at Oslo universitetssyke- hus har utfordringer knyttet til byg- ningsmassen. Sykehuset har en samlet bygningsmasse på 1 mill. kvadratmeter, hvor i underkant av en tredjedel er vernet, og hvor det er betydelige oppgraderingsbehov i deler av bygningsmassen. Oslo universitetssykehus driver i dag på om lag 40 ulike adresser, og

vurderinger i styret i juni 2014. Oslo universitetssykehus opplyser at det vurderes flere ulike løsning- er, bl.a. delt drift mellom Ullevål og Gaustad, inkludert Rikshospitalet, å samle de aller fleste funksjoner på et av de to ste- dene og hva det vil koste å oppgra- dere og utbedre eksisterende byg- ninger i stedet for å bygge nytt – det såkalte nullalternativet. Styret ved Oslo universitetssykehus HF godkjente 17. desember 2012 en samlet ramme for idéfasepro- sjektet på 36 mill. kr fram til saken

operativ- og intensivkapasiteten ved ombygging. Akuttmottaksfunksjonen ved Oslo universitetssykehus er nylig utvi- det, og det betyr at mottakskapa- siteten vil være tilfredsstillende i god tid framover. Dette inkluderer også ivaretakelse av den regionale traumefunksjonen. Begrepet «Campus Oslo» er ikke ensbetydende med Gaustad, sånn som representanten Bøhler framstil- ler det. Det brukes dels om hele det eksisterende området Ullevål–Gaustad, inkludert univer-

SOMNUS NR 2 - 2014

Jan Bøhler (A): Da oppfatter jeg statsråden slik at verken eier, Helse Sør-Øst, eller departementet har gitt noen som helst slags signaler om hvilken av de løsningene man ønsker, og at det er slik at det kommer til politisk behandling på et tidspunkt. Jeg vil gjerne spørre i hvilken form statsrå- den vil bringe fram for Stortinget det som etter hvert blir konklusjo- nen på det løpet man skal kjøre videre. Og jeg vil føye til et spørs- mål. Erfaringene vi har til nå med å lage en så stor enhet som skal ha mellom 18 000–20 000 ansatte, som det er ved Oslo universitetssykehus, gjør at vi stiller store spørsmål ved om stordriftsfordelen faller bort når det blir for stort. Vi har sett at syke- hus nedover i Europa, ofte i store land, bygges med 4 000–5 000 ansatte. Det er sjelden vi ser de dimensjonene som vi ser i våre nær- områder, som ved Oslo universitets- sykehus. Så spørsmålet blir om man skal gå videre i det sporet. Statsråd Bent Høie: Representanten Bøhler har helt rett i sin framstilling av at i Europa er det nok ikke en tendens til at en bygger svære sykehus av den typen som det vil bli hvis en samler all virksomhet ved Oslo universitetssykehus på et sted. Det er den typen erfaringer som vil bli dratt inn i det arbeidet som nå pågår. Det gjelder også andre helseforetak, som er inne i slike planleggingsfaser. Det hentes også inn kunnskap fra andre land. Det er også sånn at jeg ikke har gitt noen som helst slags signaler om hva som er mitt foretrukne alterna- tiv. Det er rett og slett fordi jeg har heller ingen mulighet til å ha noe foretrukket alternativ så lenge det ikke foreligger noen utredninger som kan gi meg grunnlag for å mene det. Det er kun én beskjed jeg har gitt: Denne regjeringen har ingen prestisje knyttet til at Aker sykehus ikke skal brukes. Tvert imot – jeg mener at Aker sykehus’ bygningsmasse bør brukes for å løse Oslo universitetssykehus’ kapasitetsutfordringer.

sitetet, og dels om området rundt Gaustad og Blindern.

Doktor Per Egil Hesla EEG laboratoriet Matinnta

Jan Bøhler (A): Tusen takk for svaret.

Det var interessant å høre at det, etter statsrådens oppfatning, er slik at man opererer med reelle alternati- ver i dette prosjektet, også å utvikle bygningsmassen der den ligger i dag. Det er sånn at bygningsmassen på Aker er den best vedlikeholdte hvis man sammenlikner Ullevål og Aker, og ca. 60 pst. av bygnings- massen på Aker er i god stand og kan brukes umiddelbart. I de presentasjonene som det har vært operert med til nå, har det vir- ket som om det man trekker fram og vil anbefale, er å legge opp til noe rundt det som heter Campus Oslo, et konsentrert alternativ i Gaustad-området. Det er den delen det har vært fokusert mest på. Er det slik at statsråden er helt avven- tende til de ulike alternativene og ikke har noen preferanse? Statsråd Bent Høie: Dette blir egentlig som svaret til forrige spørrer. Det som er ganske krevende med disse prosessene, er at de skal foregå åpent. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. Så er det sånn at det alltid er det meste spektakulære av de ulike alternati- vene som får mest oppmerksomhet. Det er ofte der en bygger de store sykehusene – den ene løsningen. På samme måte som ved Sørlandet sykehus – i en tidlig fase er det det å ende med ett sykehus som får oppmerksomhet, selv om det er mange alternativer i en tidlig fase i diskusjonen. Det samme er tilfellet ved Oslo universitetssykehus. Det som skaper overskrifter og får helsi- dene i avisene, er det ene alternati- vet som er det mest spektakulære, nemlig å samle alt på ett sted. Det betyr ikke at det er det mest realis- tiske alternativet. Jeg er veldig nøye med å understreke at jeg forventer at alle helseforetak har reelle pro- sesser. Og skal vi ta kunne trekke konklusjoner på et senere tidspunkt, må faktisk de ulike alternativene utredes på en god måte.

D et synes å være en økende interesse for matinntak og måltider for narkolepsipasienter fordi det er påvist at mange narko- lepsipasienter mangler transmittor- substansen hypokretin. Denne transmittoren er en viktig regula- tor for flere funksjoner i hjernen. Hypokretin blir produsert i den laterale del av hypothalamus og den er av vesentlig betydning for kontroll av søvn våkenhet samt kontroll av appetitt. Hos forsøks- mus som har fått fjernet hypokre- tin produksjonen utvikler disse forstyrrelser i REM søvn regule- ring, de utvikler narkolepsi og kataplexi. N arkolepsipasienter blir ofte behandlet med psykostimule- rende preparater. En bieffekt av disse preparatene er at appetitten blir påvirket, den blir vesentlig redusert. Hos pasienter med lav eller ingen påvisbar hypokretin blir også her appetitten betydelig redusert. T eoretisk burde kombinasjon av sykdom og medikasjon føre til vekttap idet appetitt er blitt dob- belt påvirket. Det er derimot dokumentasjon for at dette ikke skjer, narkolepsi pasienter har sta- tistisk en høyere vekt (BM l) enn en tilsvarende kontrollgruppe. Narkolepsi pasienter utvikler av og til uheldige spisevaner som inkluderer obsessiv kompulsiv spi- sing samt periodevis overspising (binge eating). U medisinerte narkolepsipasien- ter opplyser om spisevanefor-

SOMNUS NR 2 - 2014

FAGARTIKKEL ak og narkolepsi

Godkjenner apné-pacemaker Nå har amerikanere med søvnapné fått en ny behandlingsmulighet. Legemiddelverket FDA har nemlig god- kjent et pacemaker-lignende implantat som holder luftveiene åpne ved hjelp av elektrisitet.

styrrelser i ca 50 % i spørreskje- ma og intervju, mens bare 23% av narkolepsi pasienter på psyko- stimulerende medikasjon gjør det samme. De har unormal fokuse- ring på mat og har overspising som vesentligste forstyrrelser. F or å kartlegg denne forskjel- len fikk både narkolepsipasi- enter og normale tre spørreskje- ma som de fylte ut: (Undersøkelse:Daniel Gatti 2012) Bulimi test skjema. Depresjon/angst og stress skje- ma. Epworth søvnighet skala (ESS) U ndersøkelsen viste at narko- lepsipasientene hadde signi- fikant høyere skår på overspising (binge eating)enn kontrollgrup- pen. Narkolepsipasientene ble deretter delt inni to undergrupper, de som hadde høy skår på angst/depresjon og stress og de som hadde lav skår på denne ska- laen. Høy skår var relatert til høy skår på overspisning, dette kan tyde på at overspisning hos nar- kolepsi pasienter synes å være relatert til angst og depresjon og ikke til graden av søvnighet på dagtid. U t fra denne studien blir det derfor viktig å behandle ikke bare den patologiske søvntrang men også forsøke å påvirke både stress og angst nivå hos pasienter med narkolepsi. Det vil bli viktig å forske på og utrede de fysiolo- giske mekanismer som forårsaker denne type spiseforstyrrelse enten de er fysiologiske eller psykologiske. Det vil helt klart være nødvendig for nevrologer som vanligvis behandler narko-

lepsipasienter medikamentelt at de forsøker å ivareta disse aspek- tene ved narkolepsibehandling. E tter 40 år med behandling av narkolepsipasienter har jeg dessverre altfor ofte opplevet at narkolepsi pasientene har fått sine medikamenter, men at de psykososiale og psykofysiologis- ke forhold har blitt nedprioritert i behandlingen og av og til direkte oversett. Dette bør rettes på og jeg vil berømme det arbeid som Søvnforeningen har gjort gjennom en årrekke for å redu- sere den uvitenhet som hersker i vårt samfunn når det gjelder ikke bare narkolepsi men også andre beslektede hypersomnier. Det er det et hav av uvitenhet og selv om det tar tid må vi fortsette å øse slik at neste generasjon ikke må gå igjennom de samme frus- trasjoner som nålevende pasien- ter med alvorlig søvnsykdom. N orge er et rikt samfunn men enda har ikke våre myndig- heter oppfattet at de ville være en besparelse for våre skattebetalere å få opprettet et professorat i søvnmedisin Dette ville sikre at kunnskap om forhold som de siste årene har blitt tiltagende viktig for oss alle kommer ut til det helsepersonell som er pålagt å behandle å følge opp søvnpasi- enter som helt klart har en sammensatt problemstilling og hvor det i dag ikke kan sies at de tilkommer fullverdig oppfølging. Fordi narkolepsi kan omfatte sammensatt komplisert proble- matikk bør kanskje pasientbe- handlingen bli tverrfaglig og ikke bare bero på en leges erfaring eller på suboptimal kunnskap om sykdommen.

Somnus fortalte om apparatet fra Inspire Medical Systems i nummer 3 i fjor. Det opereres inn under huden på brystet, med en ledning som går opp til en nerve rett under tungero- ten. Når pasienten sover, stimuleres ner- ven elektrisk hver gang han puster. Dermed slapper ikke musklene av nok til å blokkere luftveiene.

En slik innretning operert inn under huden kan hjelpe pasienter som ikke får nytte av for eksempel CPAP eller bittskinne.

Mestringskurs om narkolepsi

Helse Nord holder sitt kurs i Valnesfjord Helsesportsenter 23. til 27. juni. Helse Vest skal ha sitt opplegg en helg for eldre ungdom og voksne med narkolepsi (og med mulighet for pårørendedeltakelse) lørdag 25. og søndag 26. oktober 2014. De kommer til å ta utgangspunkt i pro- grammet som var lagt opp for tilsvarende kurs i Helse Nord. Datoer for kurs i Helse Sør-Øst og MidtNorge er ikke klare. Slanking mot apné Vektreduksjon er meget god behandling for obstruktiv søvnapné hos sykelig over- vektige pasienter. Det har Jan Magnus Fredheim ved Sykehuset i Vestfold funnet ut i doktorgradsavhandlingen sin. Vektreduksjon gir bedring uavhengig av om den kommer ved hjelp av fedmekirur- gi eller livsstilsendring. Fredheim og kollegene har også funnet ut at to tredjedeler av sykelig overvektige med med prediabetes, forstadiet til dia- betes, har obstruktiv søvnapné. Tidligere har det bare vært kjent at pasienter som faktisk har utviklet diabetes, også rammes langt oftere av søvnapné enn gjennom- snittet.

SOMNUS NR 2 - 2014

HELSEPOLITIKK

H elseminister Bent Høie vil gjøre flere søvnutredninger uten- for sykehusene, og oppfordrer pasienter til å sjekke vente- listene. – Han svarer ikke på det han blir spurt om, mener leder Inger-Johanne Henriksen Serrano i Søvnforeningen.

flere utenfor sykehusene VIL UTREDE

Vil bruke Aleris mer Det er i Troms spriket er størst mellom ventetiden på de offentlige og det private sykehuset. Når Somnus går i trykken, er ventelisten

og spesialister i og utenfor sykehus bør i større grad samarbeide om denne pasientgruppen. Dersom mer utredning kan utføres utenfor sykehusene, enten av spesia- list eller allmennlege, men slik at pasienten sikres tilstrekkelig og riktig kompetanse, vil flere kunne utredes utenfor sykehus og ventetiden redu- seres, ifølge Bent Høie. – Bruk private Han oppfordret også pasientene til å vurdere om de vil få behandling på et sykehus med kortere ventetid. Og dessuten: Bruk avtalene med private. Regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg og øke kjøpet av private helsetjenester, konstaterte helseministeren. Bente Stein Mathisen ville vite om Høie kan legge til rette for egne tak- ster slik at fastlegen kan undersøke og avgjøre eller utelukke om en per- son kan ha søvnapné. Det vil helse- ministeren ikke – han henviste til vanlige takster for konsultasjon. Inger-Johanne Henriksen Serrano, som leder Foreningen for søvnsyk- dommer, har ingen som helst tro på at noe vil skje, etter å ha hørt Høie svar: – Vi fikk ikke noe svar. Helseministeren svarte ikke på det han ble spurt om, sier Serrano.

Georg Mathisen tekst og foto

Samtidig som Foreningen for Søvnsykdommer arrangerte aksjons- uken Våken Hverdag og sto på stand utenfor Stortinget, spurte Bente Stein Mathisen (H) om søvnapné inne i stortingssalen. – Flere hundre tusen nordmenn lider av søvnapné, men de færreste blir diagnostisert. Faren for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes og depresjoner øker for hver pustestopp ut over det normale. Ubehandlet søvnapné gir økt sjanse for arbeids- og trafikk- ulykker, fastslo Mathisen, som lurte på hva helseminister Bent Høie (H) vil gjøre for å kutte de lange ventelis- tene på søvnutredning. – Krever innleggelse – Undersøkelsen er kostnadskrevende og krever sykehusinnleggelse, kon- staterer Høie. – Det finnes undersøkelser som kan gjøres hjemme, men de er ikke like pålitelige. Det er stor variasjon når det gjelder registreringsutstyr, og det kreves særskilt kompetanse for å tolke resultatene, sa helseministeren i Stortingets spørretime. – Allmennleger med særskilt kompe- tanse om søvnapné kan sannsynligvis i større grad enn i dag ta del i under- søkelse og behandling. Allmennleger

52 uker på UNN Harstad sykehus, 17 uker på UNN i Tromsø og én uke på Aleris. Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord lover å ta

opp at flere kan henvises til Aleris. – Våre undersøkelser de siste dagene viser at det er få pasienter i Helse Nord som venter lenger enn mellom 13 og 26 uker. Dette er maksimale ventetider, og mange får tilbud om utredning på et tidligere tidspunkt, forteller han. – I hovedsak er det pasienter ved UNN Harstad og Nordlandssykehuset Bodø som kan vente for lenge. Det viser seg også at pasienter i Helse Nord som venter for lenge, i liten grad blir henvist til Aleris Helse, som Helse Nord har avtale med, innrøm- mer Tollåli. – Jeg kommer til å ta opp dette med fagsjefene i helseforetakene og i andre samarbeidsfora vi har med fag- miljøet. Helse Nord utarbeider for tiden også en regional fagplan for øre-nese-hals hvor dette blir behand- let, sier fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord.

SOMNUS NR 2 - 2014

Ventelistene mai 2014:

Fremdeles er det et helt år å vente bare på å bli undersøkt mange steder. Men de to kjappeste sykehusene – Aleris i Tromsø og Sykehuset Innlandet på Kongsvinger – har hal- vert ventelisten til henholdsvis én og fire uker, Også sykehusene i Bærum, Drammen, Førde, Lovisenberg i Oslo og Molde har redusert ventelisten kraftig. Sørlandet sykehus i Arendal, derimot, har mer enn doblet ventetiden de siste månedene, og også i Tønsberg og Levanger har ventetiden økt. Her er ventetidene på søvnregistrering – utredning av pus- testopp under søvn (polygrafi) – innhentet 27. mai fra frittsykehusvalg.no: Et helt år å vente, eller reis til Kongsvinger, Tynset eller Namsos

Akershus universitetssykehus Lørenskog

52 uker 15 uker

Dette er spennende! Utstyret dere refererer til i brevet til helse- ministeren Bent Høie er ApneaLink. Dette er et svært enkelt verktøy som alle leger/syke- pleiere på en enkel måte kan sende hjem med pasienten for søvnregistrering. Pasienten sover i sin egen seng, og kommer tilbake til legen sin dagen etter. Legen laster ned dataene og vurderer dem. Alt er laget for å gjøre diagnostiseringen enkel. Den siste versjonen av ApneaLink (ApneaLink Plus), er et fullverdig diagnostisk verktøy ifølge inter- nasjonale guidelines. Det er mange fordeler ved at fastleger kan bruke ApneaLink. De to åpenbare og store er: Pasienter vil tidlig få en diagnose og bli tatt hånd om. De aller fleste som har søvnapne, vet det ikke selv. Flere vil få livsviktig medi- sinsk hjelp. Bruk av ApneaLink vil hjelpe helsevesenet til å rette fokuset på de rette pasientene. De med sosial snorking etc vil bli utelukket, og vil ikke gå inn i køene. ApneaLink er et kostnadseffektivt verktøy, og standardprisen nå er 11.500 NOK eks mva.

Aleris sykehus Aleris sykehus

Oslo

Tromsø

1 uke

Bærum sykehus Drammen sykehus Finnmarkssykehuset Førde sentralsjukehus Haugesund sjukehus Helgelandssykehuset Lovisenberg sykehus

Sandvika Drammen Kirkenes

16 uker 33 uker 35 uker 25 uker 24 uker 12 uker 30 uker 20 uker 52 uker 48 uker 36 uker 36 uker 30 uker 6 uker 4 uker 23 uker 6 uker 28 uker 52 uker 20 uker 22 uker 52 uker 17 uker 16 uker 40 uker

Førde

Haugesund

Mosjøen

Oslo

Molde sjukehus

Molde Bodø

Nordlandssykehuset St. Olavs hospital

Trondheim

Stavanger universitetssjukehus Stavanger

Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Sykehuset Telemark Sykehuset Østfold

Tønsberg

Gjøvik Tynset

Kongsvinger

Levanger Namsos

Skien

Fredrikstad

Sørlandet sykehus Arendal Arendal

Sørlandet sykehus

Kristiansand

UNN Harstad sykehus

Harstad Tromsø

Jon Sigurd Syvertsen, Markedssjef, ResMed Norway

UNN Tromsø Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Volda

Ålesund

SOMNUS NR 2 - 2014

PROFIL

P rofessor, lege, forsker og ”søvnguru” Bjørn Bjorvatn (51) i Bergen kan mer enn søvn:

BRANNS – Jeg har trent jentelag!

– Kan også dyr ha søvnsykdommer. Søvnapné, for eksempel? – Noen hunderaser snorker enormt. Som chow-chow’en, den med den lange, blå tungen. Jo, jeg tror den har apné...men hunder kan vi dog ikke behandle med CPAP. Driver vekselbruk hele uken Isteden behandler Bjørn Bjorvatn mange andre, og da snakker vi selv- sagt bare menneskepasienter. Det gjør han i en uke som virker kre- vende, fordi det er nye arbeidsfelt, og arbeidsplass på nye steder, hver uke- dag: Hans største stillingsprosent, på 50 %, er som professor ved Universitetet i Bergen. Der holdes stadig forskningen i hevd. Den klinis- ke delen av jobben er på Senter for Søvnmedisin ved Haukeland Universitetssykehus, åpnet i mars 2011. Senteret ligger administrativt under Lungeavdelingen, mens tre fag- avdelinger samarbeider om å drive utredning og behandling av søvnsyk- dommer; lunge, øre-nese-hals og nev- rologi/nevrofysiologi. Også tannlege og en psykiater er tilknyttet dette sen- teret. I tillegg er han 20 % ansatt som leder av Nasjonal Kompetanse- tjeneste for Søvnsykdommer (SOVno), startet i 2004, som både utøver formidling, forsking og fagut- vikling innen søvn, samt underviser

om fagfeltet i grunn-, etter- og videreutdanningene. Tjenesten er samlokalisert med Senter for søvnme- disin. Men det stopper ikke der. Én kveld i uken er han ved Bergen Søvnsenter. Puh! Søvn så det holder! Og i en privat allmennpraksis som fastlege mandager. Flere av disse enhetene går også i hverandre, så her gjelder det å holde hodet klart -– og komme seg til rett sted hver dag. Han greier det, med finslipt planlegging og god oversikt. Kortet tappet i Roma Med en slik en smørbrødliste av uke- aktiviteter får han brukt sine store kunnskaper i det vide og brede. Og trives med vekselbruket. Han setter også av tid til å skrive om faget sitt, utgir bøker og publikasjo- ner, holder foredrag, reiser på kon- gresser. Og rakk en privat tur med sin kone til Roma like før han møtte Somnus. En tur som får konsekvenser tidlig i samtalen: – Rrring! – Unnskyld, jeg må ta denne telefo- nen. Kortselskapet hans er på mobilen, og kan fortelle at Bjorvatns American Express Card er i aktivitet i Roma. Det tappes for tusenvis av kroner. NÅ! – Aha! summerer han fort opp. - Det var derfor kortet ble tatt inn på et

Ellen Marie Arefjord tekst og foto

Hvorfor Bjørn Bjorvatn ble så ble opptatt av søvn? Det er jo lett å tro at det var fordi han har søvnproblemer selv. Men neida. – Jeg sover godt om natten, jeg...jeg kan alle triksene, vet du! åpner han. Men han har alltid har vært interes- sert i hjernen – og da han fikk et Rotary-stipend til Amerika i 1983 traff han en gruppe psykologer som gjorde ham lysten på å forske nettopp på hjernen. Noe han etter hvert gjor- de. Men først, medisinstudiet da han kom hjem. – Så ballet det på seg. Jeg traff Reidun Ursin, en kapasitet på feltet basal søvnforskning her i Bergen. Fascinerende! Reidun tok imot med åpne armer i 1985, og det å være under hennes vinger var en god start, parallelt med studiet. Hun er still going strong, vel åtti år gammel! Det ble både medisinsk embetseksa- men og doktorgrad på Bjørn Bjorvatn. Det siste på rotter og søvn. Og etter et nytt opphold i USA fulgte ”post.dok”, som det heter når man har tatt sin doktorgrad. Da endte han opp med å vite alt om katter og søvn, i tillegg til disse rottene - og mennes- kesøvn. Noen som slår ham her? Neppe.

‘’ 20

Vi dør av å bli livredde for en sykdom vi ikke har! Bjørn Bjorvatn om helseangst

SOMNUS NR 2 - 2014

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online