Jan Bøhler (A): Da oppfatter jeg statsråden slik at verken eier, Helse Sør-Øst, eller departementet har gitt noen som helst slags signaler om hvilken av de løsningene man ønsker, og at det er slik at det kommer til politisk behandling på et tidspunkt. Jeg vil gjerne spørre i hvilken form statsrå- den vil bringe fram for Stortinget det som etter hvert blir konklusjo- nen på det løpet man skal kjøre videre. Og jeg vil føye til et spørs- mål. Erfaringene vi har til nå med å lage en så stor enhet som skal ha mellom 18 000–20 000 ansatte, som det er ved Oslo universitetssykehus, gjør at vi stiller store spørsmål ved om stordriftsfordelen faller bort når det blir for stort. Vi har sett at syke- hus nedover i Europa, ofte i store land, bygges med 4 000–5 000 ansatte. Det er sjelden vi ser de dimensjonene som vi ser i våre nær- områder, som ved Oslo universitets- sykehus. Så spørsmålet blir om man skal gå videre i det sporet. Statsråd Bent Høie: Representanten Bøhler har helt rett i sin framstilling av at i Europa er det nok ikke en tendens til at en bygger svære sykehus av den typen som det vil bli hvis en samler all virksomhet ved Oslo universitetssykehus på et sted. Det er den typen erfaringer som vil bli dratt inn i det arbeidet som nå pågår. Det gjelder også andre helseforetak, som er inne i slike planleggingsfaser. Det hentes også inn kunnskap fra andre land. Det er også sånn at jeg ikke har gitt noen som helst slags signaler om hva som er mitt foretrukne alterna- tiv. Det er rett og slett fordi jeg har heller ingen mulighet til å ha noe foretrukket alternativ så lenge det ikke foreligger noen utredninger som kan gi meg grunnlag for å mene det. Det er kun én beskjed jeg har gitt: Denne regjeringen har ingen prestisje knyttet til at Aker sykehus ikke skal brukes. Tvert imot – jeg mener at Aker sykehus’ bygningsmasse bør brukes for å løse Oslo universitetssykehus’ kapasitetsutfordringer.
sitetet, og dels om området rundt Gaustad og Blindern.
Doktor Per Egil Hesla EEG laboratoriet Matinnta
Jan Bøhler (A): Tusen takk for svaret.
Det var interessant å høre at det, etter statsrådens oppfatning, er slik at man opererer med reelle alternati- ver i dette prosjektet, også å utvikle bygningsmassen der den ligger i dag. Det er sånn at bygningsmassen på Aker er den best vedlikeholdte hvis man sammenlikner Ullevål og Aker, og ca. 60 pst. av bygnings- massen på Aker er i god stand og kan brukes umiddelbart. I de presentasjonene som det har vært operert med til nå, har det vir- ket som om det man trekker fram og vil anbefale, er å legge opp til noe rundt det som heter Campus Oslo, et konsentrert alternativ i Gaustad-området. Det er den delen det har vært fokusert mest på. Er det slik at statsråden er helt avven- tende til de ulike alternativene og ikke har noen preferanse? Statsråd Bent Høie: Dette blir egentlig som svaret til forrige spørrer. Det som er ganske krevende med disse prosessene, er at de skal foregå åpent. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. Så er det sånn at det alltid er det meste spektakulære av de ulike alternati- vene som får mest oppmerksomhet. Det er ofte der en bygger de store sykehusene – den ene løsningen. På samme måte som ved Sørlandet sykehus – i en tidlig fase er det det å ende med ett sykehus som får oppmerksomhet, selv om det er mange alternativer i en tidlig fase i diskusjonen. Det samme er tilfellet ved Oslo universitetssykehus. Det som skaper overskrifter og får helsi- dene i avisene, er det ene alternati- vet som er det mest spektakulære, nemlig å samle alt på ett sted. Det betyr ikke at det er det mest realis- tiske alternativet. Jeg er veldig nøye med å understreke at jeg forventer at alle helseforetak har reelle pro- sesser. Og skal vi ta kunne trekke konklusjoner på et senere tidspunkt, må faktisk de ulike alternativene utredes på en god måte.
D et synes å være en økende interesse for matinntak og måltider for narkolepsipasienter fordi det er påvist at mange narko- lepsipasienter mangler transmittor- substansen hypokretin. Denne transmittoren er en viktig regula- tor for flere funksjoner i hjernen. Hypokretin blir produsert i den laterale del av hypothalamus og den er av vesentlig betydning for kontroll av søvn våkenhet samt kontroll av appetitt. Hos forsøks- mus som har fått fjernet hypokre- tin produksjonen utvikler disse forstyrrelser i REM søvn regule- ring, de utvikler narkolepsi og kataplexi. N arkolepsipasienter blir ofte behandlet med psykostimule- rende preparater. En bieffekt av disse preparatene er at appetitten blir påvirket, den blir vesentlig redusert. Hos pasienter med lav eller ingen påvisbar hypokretin blir også her appetitten betydelig redusert. T eoretisk burde kombinasjon av sykdom og medikasjon føre til vekttap idet appetitt er blitt dob- belt påvirket. Det er derimot dokumentasjon for at dette ikke skjer, narkolepsi pasienter har sta- tistisk en høyere vekt (BM l) enn en tilsvarende kontrollgruppe. Narkolepsi pasienter utvikler av og til uheldige spisevaner som inkluderer obsessiv kompulsiv spi- sing samt periodevis overspising (binge eating). U medisinerte narkolepsipasien- ter opplyser om spisevanefor-
16
SOMNUS NR 2 - 2014
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online