« P etter» (45) lider av søvnapné. Han fikk diagnosen for tre år siden. Da hadde han 87 pustetopp i timen. Da barna var mindre, sovnet han ofte ved siden av dem om kvel- den. – Jeg var konstant trøtt og gikk i en slags tåke.
Alvorlig søvnapné og omsorg for barn
net sak for omsorgsovertakelse. Selv sier «Petter» at han selv merket en klar forbedring, ikke bare i sitt eget liv, men i forhold til ungene etter at han fikk behandling med BIPAP. – Dessverre så gikk det ikke raskt nok. Så barna ble splittet og bor i hvert sitt fosterhjem. Der har de vært i snart et år. «Petter» har i etterkant forstått at mye av oppførselen til ungene var relatert til at han ikke klarte å være der i nuet for dem. Ungene fikk utviklingsforstyrrelser, det vil si at de ikke fikk utviklet seg på rett måte slik andre barn. – Årene med ubehandlet søvnapné står for meg som et tid jeg bare eksisterte. Uten overskudd og energi til å gjøre mer enn å overleve. Den første tiden med BIPAP var van- skelig nok. Det tok tid å bli venn med denne maskinen. Flere ganger var jeg på nippet til å gi opp, men innså etterhvert at selv om jeg reiv av meg maske i søvne, så hadde selv noen få timer med den gitt meg bedre søvn enn jeg hadde før.
Inger Eide Nordseth tekst
– Jeg utviklet taktikker for å greie meg gjennom dagen. Jeg kunne sove før en reise, eller stoppe og sove underveis. Bare på mellom hjem og jobb måtte jeg stoppe og sove ti minutter. Jeg turte ikke si noe til legen, for da var jeg redd jeg kunne miste førerkortet. Jeg var så trøtt at jeg ikke fikk med meg det som skjedde rundt meg. Jeg bare eksister- te fra søvn til søvn, sier han. – Dette er ikke noen ideell situasjon å oppdra barn i, innrømmer han. – Barna mine fikk ikke den oppføl- gingen jeg helst ville gitt dem. Vi ba om hjelp. Jeg skulle ønske at jeg den gangen hadde visst hva som var årsa- ken til at jeg var så trett og ikke hadde overskudd til å følge opp ung- ene, legger han til. Barnevern Omtrent samtidig som «Petter» fikk diagnose søvnapné startet barnever-
– Om jeg hadde hatt tilstrekkelig kunnskap til å selv skjønne at jeg var syk av søvnapné, eller hvis fastlegen, som jeg gikk jevnlig til pga blod- trykk, hadde fanget opp sympto- mene slik at jeg hadde fått diagnosen tidlig, så ville jeg fått behandling og kommet tilbake til å bli et normalt, fungerende menneske. Deilig å føle seg opplagt «Petter» skjønte tidlig at noe var galt siden han var så trett, men han turte ikke si noe. Han var både redd for førerkortet og fremtida. Endelig fikk han hjelp. Han møtte en sykepleier som hadde jobbet ved en søvnklinikk og gjenkjente alle symp- tomer. – Jeg hadde 87 pustestopp i timen, og det begynte det å gå opp for meg også hvordan dette påvirket hverda- gen min. Nå fungerer han normalt ved hjelp av
14
SOMNUS NR 4 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs