– Det er ikke så ille å være meg, faktisk! G eir Raastad, (42), fylkeskontakt i Vestfold og leder av valgkomiteen, har slitt med helseutfordringer i alle år. – Nå synes jeg ikke det er så ille å være meg selv, faktisk! Jeg begynner å trives i egen kropp.
Synger som en full kråke – Hvordan kom du borti ukulele? – En venninne spilte ukulele på en fest, til de andres irritasjon, men til min store fryd. Jeg likte den muntre klangen – og har vært medlem av Vestfold Ukuleleklubb. Jeg øver minst 45 minutter hver dag, både på ukulele og piano. Er noe slappere i ferien, men så spiller jeg meg opp igjen. I ett års tid har han også gått på vok- senopplæringa, Vestfold fylkeskom- munes kveldsundervisning. Her får han timer i piano, ukulele og musikk- historie én gang i uka, og håper å få plass på samme tilbud fremover. For han storkoser seg med å spille på instrumentene sine. Uten å synge til. – Jeg synger som en full kråke, ler han, og fortsetter: – Du blir tutet ørene fulle av at du er umusikalsk hvis du ikke kan synge. Det er to forskjellige ting, det. Selv om du ikke har sangstemme kan du ha gehør, og greie å spille selv om du bare bruker hendene og ikke stem- men. Tics og «stygge ord» Tidlig i intervjuet begrunner Geir hodebevegelsene som stadig kommer: – Jeg har Tourettes syndrom som er den rareste sykdom du kan tenke deg.
– Jeg slet med dype depresjoner da jeg var 16-17 år. Om det kom av søvnproblemer eller omvendt strides de lærde om. I dag har han langt på vei forsonet seg med at livet hans ble slik – selv om diagnosene har tatt fra ham utdannelse, jobb og egen familie. – Det er ikke så lett å finne en kjæ- reste, sier han, men legger til at han ikke «helt har gitt opp den greia». Leser bøker hver dag Geir Raastad er flink til å fylle dagene med hyggelige hendelser. I stedet for å synke ned i maktesløshet og fortvilelse over sin skjebne, er han et godt eksempel på en som har tatt tak i de mulighetene som tross alt fin- nes. – Jeg har 650 bøker, og leser minst en halv time hver dag. Da føler jeg at jeg lever livene til persongalleriet i bøkene. Bøkene fyller hele langveggen i stua og bokhyller i den lille gangen. Stua viser ellers hva Geir bruker tiden sin på. Som medlem av Gokstad kystlag, modellbåtklubben, har han laget en flott fullrigger, den troner i bokhylla. På veggen henger tre små strengein- strumenter.
Ellen Marie Arefjord tekst og foto
En blid kar venter på Somnus bak en åpen dør i Sandefjord.Geir ser posi- tivt på fremtiden. Han fyller uken med aktiviteter og gjør mye. Sandefjordmannen har svart belte 1. Dan i Nanbudo, spiller ukulele og piano, skriver dikt på egen nettside og har våtkort for kajakk. Verten viser oss inn til sin bolig på 31 kvadratmeter. Men nå orker han ikke å bo så trangt mer, og har flyttet til 46 kvadrat. Det passer mye bedre for en mann på 42 år. – Best av alt, det nye stedet ligger i første etasje. Da behøver jeg ikke tenke på at jeg plager naboer under meg hvis jeg trykker på pedalen og spiller piano midt på natta – med høretelefoner på, selvfølgelig. Større plass, og innglasset veranda, vil også gjøre det lettere for meg å tusle oppe når jeg ikke får sove. Det skal bli her- lig! Snur døgnet Geir Raastad lider av forskjøvet søvnfasesyndrom, som gjør at han snur døgnet. Først i firetiden på etter- middagen er han operativ. Upraktisk, men sånn er det.
16 ‘’
Jeg har Tourettes syndrom som er den rareste sykdom du kan tenke deg. Å riste og skake hele tide? Geir Raastad.
SOMNUS NR 4 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs