Lørdagsseminar i Oslo for voksne med narkolepsi og hypersomni
– Søvnvansker rammer tre av ti barn Søvnvansker rammer 30 prosent av norske barn, og påfallende få kommer til undersøkelse, ifølge Lutz Nietsch. Den tyskutdannede legen, som er ansvarlig for søvnlaboratoriet på sykehuset i Ålesund, sammenligner Norge med andre land. Fokuset på seminaret er kunnskap om søvnsykdommer og mestring av livet med en kronisk sykdom. Det blir informasjon om diagnosene og om forskjellige tilnærming til mestring, forholdet til NAV og rettighe- ter. Seminaret starter kl. 10.00 og varer til kl. 17.00. Pris per deltager er 400 kroner for medlemmer i fylkeslagene i Oslo- og Akershus. Ikke medlemmer betaler kr 1200,-. Påmelding på e-post til seminar@sovnforeningen.no Fylkeslaget i Oslo inviterer til dagsseminar for voksne med narkolepsi og hypersomni lørdag 1. november på Thon Hotel Slottsparken i Oslo under forutsetning at mange nok melder seg på.
Bok om søvn og søvnsykdommer Redaktør Poul Jennum er overlege ved Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital og professor i nevrofy- siologi ved Københavns Universitet. Søvnmedisin inkluderer mange ulike disi- pliner, og Jennum har invitert kapittelfor- fattere knyttet til forskjellige sykehus, spesialiserte sentre og universitetsmiljøer i Danmark og innen forskjellige interesse- områder. Til sammen er det 25 kapitler, en slags håndbok om søvn. Bruken av medisinsk terminologi er beskjeden. Boken gjennomgår de mest alminnelige årsaker til søvnproblemer, f.eks. insomni, para- somni, respirasjonssykdommer og døgn- rytmeforstyrrelser, og boken inneholder kapitler om legemidlers innflytelse på søvnen samt om hypnotika. Forfatter: Poul Jennum, red. Forlaget Munksgaard, København, Danmark 271 sider Pris DKK 300,- kr.
Amerikanske og britiske undersøkelser viser at bortimot 40 prosent av barn og unge har søvnvansker som fører til helseproblemer eller nedsatt livskvalitet, forteller NRK. Nietsch mener at både allmenn- leger og andre bør bli flinkere til å henvise pasienter til søvn- laboratoriet. I Tyskland har søvnvansker hos barn og unge stort fokus, mens norske barne- leger ikke tilbys utdannelse på dette feltet.
fikk jeg likevel ikke. Det skal hverken Lufthansen eller Luftolsen eller Luftolsens enke klandres for; noen ganger blir det bare feil å legge seg til å sove når kroppsklokken står på fire om ettermiddagen. Derfor satte jeg meg til å skrive seneste avsnitt av Reisefantens opplevelser istedet. Det var en god idé helt til strømmen for- svant på nytt. Tydeligvis må man holde dek- selet konstant åpent, dytte kontakten hardt og kontant inn, og gjenta med ujevne mellomrom. Så får vi bare håpe at det holder nå, og at det dermed går som i den gamle tyggegum- mireklamen: Der andre bærbare Macer bru- ker opp batteriet i Drammen, varer denne helt til Vladivostok. Det håper vi i hveeeeeee Reisefanten: Georg Mathisen
fanfarer enn på flyplassen, som hyggelig nok har fått navn etter Louis Armstrong. Derfra brøt jeg alle forsetter som jeg fortalte om i forrige nummer – om ikke å fly business class på nattflyvning. Flyselskapet – la oss for å unngå tekstrekla- me bare kalle det for Lufthansen – hadde nemlig strøm til alle passasjerene som hadde fått lurt noen til å kjøpe dyre billetter til seg. Dermed la jeg setet rett ut og koblet til CPAP-en etter at kveldens tre-retter var for- tært uten spor av plast-bestikk. Det var ikke helt enkelt. Jeg visste på forhånd at strøm- forsyningen ikke kom til å være 100 prosent stabil hele veien. Det fikk jeg vite da jeg spurte om det var nok av den til å dra CPAP og fukter. Men så fort jeg hadde fått vann i fukteren og sengestrekk i setet, var det helt slutt på strømmen. Det endte med at en hyggelig flyvert med kjente på Hamar kom og ordnet opp. Sove
Plutselig våknet jeg nemlig av at hele maski- nen hadde ramlet på gulvet. Selvsagt landet den på samme måte som en leverpostei- brødskive og motsatt av en katt: Med feil side ned. Har du fukter på CPAP-en, vet du at det blir utblåsning av slikt. Og uten noen Red Adair til å tette hullene, så blir det vått. Svært vått. Da jeg lå på hele rommets håndkle-rasjon et kvarter senere, så fant jeg ut at når det først skulle blåses så hardt, kunne jeg like gjerne hatt et munnstykke. Vel er jeg gammel sak- sofonist, og ingen messing- blåser. Men jeg skulle saktens klart å blåse en halvrusten revelje på munnstykke og CPAP-slange, og våknet på mye mer beha- gelig vis enn å få nesen full av vann. Dessverre kom jeg aldri nærmere feiende
25
SOMNUS NR 3 - 2014
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease