Smakebiter av sykkelhistorien

HARALD BUNDLI

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Landeveisrittenes begynnelse

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

TRENINGSRÅD De fleste sykkelklubbene hadde tidlig egne trenere, som naturlig nok holdt streng kustus. Rytterne fikk streng beskjed om å følge treningsrådene til punkt og prikke om de ønsket å bli gode. Husk at syklistene på den tid hørte til overklassen, som levde et litt annerledes liv enn de fleste andre. Her er noen av trenings rådene: 1. Begynn dagen med en kort spasertur og et morgenbad, eller ta en svømmetur i det frie hav. Deretter bør legemet omhyggelig gnides med et flanelstykke dyppede i en oppløsning av kamfer og vinsprit. 2. Husk at en rytters lunger og hals må være friske. Er man en sterk røker, bør overgangen med at slutte, dog ikke skje for hastig. Dietten er også av overveiende betydning. Kalvekjøtt, flesk og allslags røget kjøtt bør under ingen omstendighet spises. Krydder bør unngås, da det fremkaller tørst.

3. Kunsten at puste er også av stor betydning. At puste med åpen mund bør man komme bort fra snarest mulig. Forsøk alltid at puste gjennom næsen. Åndedrætsøvelser bør det øves på. Træk pusten dypt og sagte ind, så alle lungeceller fyldes, og så behold luften en stund nogen sekunder, og slip den derpå rolig og naturlig ut uten påskynding. Gjenta disse øvelser daglig inntil 20-25 ganger. 4. Det er viktig at fjerne overflødig fedt fra legemet. Det kan gjøres ved svetting eller ved hard trening. Man bør passe på at ikke drikke for meget. Helst kun ved måltidene, og ikke hver gang man føler seg en smule tørst. Er man tørr i munden, kan man hjelpe herpå ved at tygge et halmstrå eller et lite stykke tre. 5. Til middagen kan man drikke rødvin og vann sammen. Dog kan man på aftenen drikke et godt glass øl. Hvis kreftene er satt ned etter hard trening, kan man ta et glass portvin etter middagen.

Fra landeveisrittenes begynnelse i Norge

Helt fram til 1895 ble det i Norge nesten bare konkurrert på bane. Dette fordi veiene fortsatt var svært dårlige. Men Centralforeningen for utbredelse av idrett, arbeidet iherdig for å fremme landeveissyklingen, og ønsket derfor at klubbene skulle arrangere landeveisritt. Minimumsalderen for å delta var 18 år, og vekten på syklene måtte minst være 15 kg. Et av de første rittene hadde start fra 5 km. stenen på Bygdø, og gikk forbi Sand- vika, langs Ringeriksveien, opp Sollihøgda med endepunkt ved skysstasjonen Vik. I Trondheim arrangerte TVK sitt første landeveisritt i 1895. Det var 33 km langt, og gikk fra Ler til Stavne, hvor Ivar Dahl vant på tiden 1 time 6 minutter og 33 sekunder.

Oluf Christensen hadde svak puls. Carl Ege svettet sterkt, mens Hr. Kolseth var likblek.» FIKK SEKS KRONER I BOT Når klubbene skulle arrangere ritt, måtte man søke amtmannen om tillatelse. Det man var mest redd for, var at syklistene skulle forstyrre den vanlige ferdsel, som for det meste besto av mann med hest og kjerre. Men når velociped-klubben i Moss i 1899 glemte å søke amtmannen om til latelse til å arrangere et ritt i Smålenene, skapte det stor oppstandelse. Når han fikk høre at et ritt var arrangert uten og blitt forespurt, ga han både klubben og rytterne bøter. De best plasserte fikk seks kroner i bot, mens de dårligste ble be lønnet med en bot på tre kroner. b

«EN PRATET STAKKATO OG EN VAR LIKBLEK…» I 1898 arrangerte Diana Cycleklub i Kristiania et ordreritt i Drøbak. De 17 rytterne som stilte til start fikk alle en skriftlig «ordre» utdelt, som skulle bringes med rundt. For ved hver post måtte deltagerne skrive ned en kort rapport om ruten de hadde syklet, om veiens tilstand og dens fremkommelig- het. Ellers hadde arrangøren engasjert en løytnant fra Hærens sanitet, som foretok hver rytters helsetilstand ved innkom- sten. I rittrapporten sto det: «Torolf Andersen talte rolig, men hadde en rødsprengt ansiktsfarge. Hr. Holte var svært tørst, mens William Gade var skjelven i bena. Gunnar Strøm talte stakkato, mens

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Vår første verdensmester

I det første VM på bane som gikk i Chicago, valgte Wilhelm Henie å ikke delta. Men året etter i 1894 når det skulle arrangeres i Antwerpen, var han klar. Ettersom Norge ennå ikke hadde et eget sykkelforbund, syklet Wilhelm under det danske forbundet, men han representerte Norge. I VM var det bare to øvelser; Sprint og 100 km m/pace. Wilhelm valgte det siste da han så sine sjanser størst på 100 km løpet. I denne øvelsen kunne rytterne ha med egne pacere på tandemsykler. Enten en toer, treer, firer eller en femmer- tandem. Wilhelm hadde imidlertid ingen pacere, men kom til VM i Antwerpen med stor selvtillit. Her er Wilhelms egne ord fra VM- rittet i 1894: «På den 400 meter lange velodromen i Antwerpen, skulle vi sykle 250 runder. Av de 17 rytterne som stilte til start, fryktet jeg mest de engelske. Ettersom Norge ikke hadde noe forbund, måtte jeg stille uten pacerhjelp. Dette var selvsagt et handicap. Men jeg hadde en plan om å legge meg på hjulet til engelskmennene. Når startskuddet gikk, la jeg meg straks bak John Green og hans firer-tandem. Det gikk såpass fort, for allerede halvveis i rittet hadde 11 ryttere stått av. Jeg merket også at Greens pacere ble mer og mer slitne, og plutselig ga de seg. Dette betydde at det ville ta litt tid før et nytt pacerteam kom på banen. Derfor bestemte jeg meg for å kjøre for fullt, for å prøve å slite ut Green. Etter at han hadde ligget på hjulet mitt i flere runder, prøvde

for å hjelpe Green, dukket også et hollandsk pacerteam på banen. Jeg forsto raskt at de var kommet for å hjelpe meg. Jeg visste at hollenderne ikke hadde noe godt forhold til engelskmennene, og at de ville at jeg skulle vinne. Det endte med at jeg og mine hollandske pacere syklet ifra Green. Folk hoiet og skrek og svingede med sine hatter og var tydelig vis fornøyd med at jeg tok ledelsen. Når jeg passerte målstreken, hadde jeg syklet ifra Green med hele 13 runder. Med dette ble jeg Norges først verdensmester i all idrett, noe jeg er svært stolt av.» MISTET AMATØRLISENSEN Etter VM syklet Henie en rekke baneløp rundt om i Europa. Da han vant et stort gulv-ur, valgte han å selge det, etter- som det var for stort til å bringe hjem til Norge. Men å selge trofeer for å omsette det i kontanter, var ulovlig for amatør syklister. Da dette ble oppdaget, endte det med at Wilhelm mistet amatørlisensen et år. Når han fikk den tilbake, rakk han akkurat å få kjøre VM i Køln i 1895. Her ble han nr. 3, uten å ha deltatt i noen ritt før VM. Når Henie skulle kjøre i VM i København i 1896, ble han igjen utestengt. Nå fikk han to år, fordi han hadde fått dekket noen hotellopphold i forbindelse med noen ritt i Holland. At dette var ulovlig, var noe han ikke var klar over. – Det er tydeligvis noen som ønsker å ta meg. Men jeg gir meg ikke av den grunn. Bare vent, jeg kommer sterkere tilbake, sa Henie etter utestengelsen. b

Fra staren i VM-rittet i 1894. Wilhelm Henie øverst til venstre.

Det er tydeligvis noen som ønsker å ta meg. Men jeg gir meg ikke av den grunn. Bare vent, jeg kommer sterkere tilbake.

WILHELM HENIE

FØDT: 7. september 1872, Kristiania

Far til kunstløpersken Sonja Henie

MERITTER: VM-gull bane, 1894 VM-sølv bane, 1896 VM-bronse bane, 1896 EM-sølv skøyter, 1896

jeg å få han til å være med å dra. Men han nektet. Han var tydeligvis «på stålet»! Men når det nye pacer-teamet kom ut

L Pacerne på firertandem i front av rytterne.

186

187

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Pioneren som satte Norge på sykkelkartet

Han er vår første Nordiske mester – vår første og eneste olympiske mester – vår første profesjonelle rytter – den første til å ta en etappeseier og sykle med leder- trøye i en Grand Tour. I tillegg er han Ver- densmester. Tar også med at Knut Knudsen som amatør i 1972 vant hele seks mesterskapstitler på én sesong; NM fellesstart, NM tempo, NM 4000 m bane, NM 1000 m bane, Nordisk mesterskap og Olympisk Gull 4000 m bane. Knudsen var uten tvil den som satte norsk sykkelsport på kartet. Han startet veien på det vi i dag opplever som et norsk sykkeleventyr, at vi blant annet har et lag med i Tour de France. TRENTE PÅ JORDBANE Da Knut vokste opp i Levanger på begynnelsen av 60-tallet, var det to aktiviteter som bandt den aktive delen av ungdommen sammen. Sykkel og skøyter. Knut prøvde begge deler. Idretts banen ble brukt til skøyter om vinteren, doseringene rundt banen ble brukt til banesykling om sommeren. – Jeg var jo så heldig å vokse opp i Levanger, i sykkelsportens mekka, som vi sa der oppe. Da jeg var 14 år begynte jeg så smått å sykle, og meldt meg inn i IL Sverre, forteller Knut. VANT ALT Som 16 åring ble han norsk juniormester på bane, noe som inspirerte han til videre satsing. – Det var vel da jeg forsto at jeg hadde talent for sykling. På den tid hadde jeg

som andre guttesyklister i Levanger bilder av Jacques Anquetil på gutte rommet, og en drøm om å bli som han. Jeg forsto imidlertid at det var en lang vei fra Levanger til profflivet i Frankrike eller Italia. Men jeg var bestemt på å trene både hardt og mye. – I mitt siste år som junior, vant jeg Heros 3-dagers. Samme sommeren ble jeg også nordisk ungdomsmester. Med disse resultatene kom jeg året etter inn på seniorlandslaget. Tross sin unge alder hadde Knudsen imponert med sterke prestasjoner på landeveien. Nå ville han forsøke å kvalifisere seg til OL i Mexico på 4000 meter bane. – Jeg var ennå ikke fylt 18 år da Arne Norum, en tidligere syklist fra Levanger, tok meg med til Ordrupbanen i København. Han hadde klart å overbevise meg om at jeg burde prøve å kvalifisere meg for 4000-meteren i Mexico-OL. – Vi ble der et par uker. Jeg kjørte noen baneritt, og gjorde det faktisk bra. Den siste dagen kjørte jeg en 4000-meter, der jeg med god margin klarte kvalifiserings- tiden som OL-komiteen hadde satt opp, forteller Knut. SJOKKET KOM FØR STARTEN Knut var selvsagt spent foran sin OL- debut. Men 18 åringen fra Levanger hadde satt seg et mål om å komme blant de åtte som gikk videre til kvartfinalen. Men så viste det seg at de norske lederne ikke hadde fulgt med i timen. For starttidspunktet da Knut skulle kjøre, hadde blitt framskyndet, noe de ikke

KNUT KNUDSEN

FØDT: 12. oktober 1950, Levanger

Knut Knudsen på Ordrup-banen i København, på treningsleir i 1968 – før OL i Mexico.

LAG: 1964

IL Sverre, Levanger

1974-77 Jolly Ceramica 1978-81 Bianchi

MERITTER: OL-gull 4000 m bane, 1972 VM-gull 4000 m bane, 1973 Nordisk mester, 1972 ––– VM-sølv 5000 m bane, 1975-76 6. etappeseire i Giro d’Italia 1. pl. Trofeo Barrachi, 1978 1. pl. Tirreno Adriaticio, 1979 1. pl. Giro de Sardinia, 1978 1. pl. Giro del Trentino, 1979 1. pl. GP Eddy Merckx, 1980-1981 6. etappeseire i Romandie Rundt 49 profesjonelle seire

232

233

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

14. juli er Frankrikes nasjonaldag. På denne dagen ble også norsk sykkelsport en begivenhet rikere. For første gang i historien vant en nordmann en etappe i verdens meste kjente og hardeste sykkelritt. Det var heller ikke hvilken som helst etappe. Avslutningen opp til legendariske Luz-Ardiden er en av Tourens tøffeste.

Dag Otto Lauritzen forteller selv om bragden:

Vår første etappe- vinner i Touren

Det er lett regn, det blåser og tåken ligger tjukt. Det er nå bare fire mil igjen av Konge etappen i årets Tour de France. Om etappen ikke er lengre enn 166 km, er den tøff. Den har fire fjelloverganger, med målgang på Luz-Ardiden, som ligger 1715 moh. Det er blitt kjørt hardt hele dagen, men føler meg i godt slag! Jeg ligger nå i tetfeltet med om lag 15 ryttere. Vi er nå på vei opp Col d'Aubisque, som er dagens nest siste fjell. Et stykke før toppen, stikker nederlandske Teun van Vliet, og like etter franskmannen Thierry Claveyrolat. Jeg forteller kapteinen min, Andy Hampsten, at jeg føler meg bra, og spør hva han tenker. Han sier at jeg kan prøve å stikke om jeg føler for det, og at jeg kan hjelpe han mot slutten om det behøves. Rett før toppen trår jeg til. Jeg kaster meg ut i tåken, og jakten på de to foran er i gang. Jeg kjører som en villmann – nesten på grensen av det forsvarlige. Kommer meg heldigvis helskinnet ned. På flaten før starten opp mot Luz- Ardiden, tar jeg igjen franskmannen. Han legger seg på hjul, men må raskt slippe. Så er jeg i gang på den 16 km lange stigningen opp mot mål. Stigningsprosenten er på 7,8 %, med 12 % på det bratteste. Jeg kjører på, men kontrollert. Etter 6 km kan jeg se van Vliet foran meg. Da jeg er 20 meter bak han, trår jeg til. Han prøver å ta hjulet, men klarer det ikke. Jeg ligger nå alene i tet. Får beskjed av sportsdirektøren min, Jim Ochowicz, at jeg

har et forsprang på halvannet minutt til favorittene som jakter bak. Tusenvis av tilskuere står nå tett i tett langs løypa. Må nesten klype meg i armen med det jeg opplever. Jeg ligger nå helt på grensen. Begynner å kjenne at syren kommer. Beina smerter noe forferdelig. Er livredd for å gå på en smell. Følgebilen med Ochowicz kommer opp på siden og roper at colombianeren «Lucho» Herrera har stukket fra feltet og er bare 40 sekunder bak meg. Presser derfor på litt ekstra, men vet at det fortsatt er 5 km til mål. Regnet pisker meg i ansiktet, og tåken blir stadig tykkere. Begynner å merke kjøret. Snart er det bare 1,5 km igjen til toppen. Jeg er dødssliten og beina verker. Ochowicz roper at Herrera bare er 200–300 meter bak. Dette må du klare, går det igjennom hodet mitt, men jeg er dødssliten. Kommer meg nesten ikke fram gjennom folkemassene. Jeg legger inn et større gir, reiser meg og piner ut det siste jeg har. Endelig ser jeg målseilet. Da jeg passerer 200 metersmerket, kikker jeg meg over skulderen og ser at Herrera bare er 100 meter bak meg. Jeg er nå helt bortreist, men nærmer meg heldigvis målseilet meter for meter. Endelig kan jeg heve armene over hodet, jeg klarte det! Bare syv sekunder bak kom Herrera. Jeg er verdens lykkeligste! Jeg føler på en utrolig lettelse og glede. Jeg har vunnet Kongetappen – en drøm har gått i opp fyllelse! F

DAG OTTO LAURITZEN

FØDT: 12. september 1956, Grimstad

LAG: 1985-86 Peugeot 1987-90 7-Eleven 1991-92 Motorola 1993-94 TVM

MERITTER: OL-bronse, 1984 Nordisk Mester, 1983-84 Norsk mester, 1984 Etappeseier Tour de France, 1987 1. pl.Henningerturn, 1987 2. pl. et. Coors Classic 1986 3. pl. Flandern Rundt, 1989 1. pl. Tour de Trump, 1989 Etappeseier Spania Rundt, 1993 Etappeseier Kelloggs Tour, 1993 7. pl. VM, 1993

234

235

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Dag Otto Lauritzen med etappeseier i Spania Rundt 1993.

Dag Otto må ta beina fatt under Flandern Rundt.

Seier i Rund um der Henninger Turm, 1987.

Men sommeren etter, i 1980, ble Dag Otto innkalt til rep-øvelse i militæret. Da holdt det på å gå forferdelig galt. – Det som skjedde, var at jeg skulle være med på en tøff øvelse inne på Finnmarksvidda, nær russergrensa, for- teller Dag Otto. – Vi hoppet i fallskjerm fra 10 000 fot, 40 sekunder fritt fall med ca. 30 kg sekk festet bak beina med karabinkroker. Stroppene til sekken løsnet i flyet uten at noen oppdaget det, og da vi skulle hoppe ut av flyet løsnet sekken, og jeg gikk jeg i spinn. Det siste jeg husket før jeg besvimte, var at fallskjermsnorene surret seg rundt høyrebeinet mitt når jeg trakk skjermen. GLAD JEG OVERLEVDE – Da jeg kom til meg selv, husker jeg hang med hodet ned, og at jeg var glad for å ha overlevd, forteller Dag Otto. – Men jeg kjente en voldsom smerte. Kneskåla var knust. I tillegg hadde begge meniskene, begge korsbåndene og begge leddbåndene røket. Dag Otto ble nå liggende en måned på

sykehus, før han igjen måtte gå 10 uker med gips på krykker. – To dager før gibsen skulle taes av, bestemte jeg meg for å utfordre meg selv med å gå på krykkene til Kristiansand. En distanse på over seks mil. Brukte over el- leve timer. Det var en test på psyken min, fortsetter Dag Otto og ler litt når han tenker tilbake på hva han gjorde. Dag Otto jobbet da som politi, og begynte litt etter litt å trene på sykkelen igjen. Sommeren etter, i 1981, prøvde han seg i noen turritt, og senere i B-NM, som han overraskende vant. HÅPET Å KOMME PÅ LANDSLAGET – Jeg satte meg da et mål om å komme på landslaget, noe ingen trodde. Du er for gammel, sa de fleste. – Men etter at jeg på våren 1982 kjørte noen bra løp, ble jeg tatt ut til å kjøre etappeløpet Klarelvsloppet i Sverige. Jeg var jo livredd, for jeg hadde jo aldri deltatt i et så stort ritt noen gang. Tross dette, endte jeg på andre plass sammen- lagt. Dag Otto tok nå stadig nye steg. Da

han senere denne sesongen ble nr. 2 i Nordisk mesterskap, tok Glåmdal SK kontakt med han. – At jeg havnet i Glåmdal, betydde mye. Her var det et godt miljø med flere av landets beste ryttere. Ikke minst hadde de Stein Johnsen som trener. Denne våren fikk jeg også en avtale om å kjøre for ACBB i Frankrike, som var farmer laget til profflaget Peugeot. Vant da flere ritt i Frankrike, og senere på sommeren ble jeg Nordisk mester. Året etter fikk Dag Otto bronse i OL i Los Angeles. Utrolig med tanke på at dette bare var 4 ½ år etter ulykken i Finnmark. Med en rekke gode resultater, ble var han nå aktuell for flere profflag. Det endte med at han skrev under for Peugeot. BLE OVERRASKET Når Dag Otto etter nyttår 1984 reiste til Frankrike og møtte laget, fikk han seg en stor overraskelse. – Jeg kjørte rett og slett fra flere av dem på treningsturene. Det var tydelig at de franske rytterne hadde ligget på

latsiden, mens jeg hadde trent skikkelig godt i løpet av vinteren. Det endte med at jeg vant mitt andre løp som proff. I 1986 kjørte Dag Otto sin første Tour de France, hvor han fikk et par gode etappe-plasseringer. Etter Touren kom sjokket, da Peugeot ga beskjed om at de etter sesongen ikke lenger ble med som sponsor. – Det var selvsagt ingen hyggelig beskjed å få. Men heldigvis var det flere lag som ville ha signaturen min. Men å velge riktig var vanskelig. EN NY VERDEN Denne høsten kjørte Dag Otto etappe rittet Coors Classic, hvor han noen dager syklet med ledertrøyen. Han ble da kontaktet av det amerikanske 7-Eleven lag, hvor han fikk et kjempegodt tilbud. – Det endte med at jeg signerte for dem. For meg ble det en ny verden. Ikke minst det å komme på et engelsk språklig lag, sier Dag Otto. – De hadde et veldig godt lag, hvor Andy Hampsten var kaptein. Det var det første året jeg kjørte for 7-Eleven, at jeg

vant etappen i Touren opp til Luz-Ardi- den. I 1989 hadde Dag Otto en svært god sesong hvor han vant Tour du Trumph i USA, og fikk 3. plass i Flandern Rundt. I 1991 ble Motorola ny sponsor for laget, og høsten etter kom Lance Armstrong inn på laget. – Jeg ble bare et par måneder der sammen med Armstrong, ettersom jeg valgte å gå til TVM. Denne sesongen gikk veldig bra. Fikk blant annet 7. plass i Oslo-VM. I tillegg vant jeg en etappe i Spania rundt. Jeg hadde bestemt meg for å legge opp etter VM i Oslo og 1993 sesongen, men valgte å kjøre et år til. Da synes jeg nok var nok! Jeg var glad for at dette ble min siste sesong! Jeg reiset hjem til Norge med familien etter 11 år i utlandet, i den tro at resten av livet skulle jeg leve et helt enkelt og rolig familieliv. Slik ble det ikke! b

BITT AV SYKKELBASILLEN Som mange andre, drev Dag Otto som guttunge med forskjellige idretter. Om vinteren hoppet han på ski og gikk lang- renn. På sommeren spilte han fotball med kompisene for gøy, men forsto raskt at fotball ikke var tingen. Det eneste for- holdet han hadde til sykkel, var at han hver morgen og ettermiddag syklet med aviser og i tillegg syklet fram og tilbake til skolen. Etter et tøft år som fallskjermjeger i militæret, fortsatte han med politi utdannelsen sin. På denne tiden, som 23 åring, skjedde det noe ved en tilfeldig- het som skulle få mye å si for Dag Ottos videre liv og karriere: – En god kamerat av meg i Grimstad visste at jeg likte utfordringer, derfor meldte han meg på «13 mila» i Arendal. Et populært turritt for sørlendinger. – Jeg tok utfordringen på strak arm, lånte en grønn DBS Professionale, og gjennom- førte rittet bedre enn forventet. Etter dette ble jeg bitt av sykkelbasillen. Jeg meldte meg inn i sykkelklubben KCK i Kristiansand, og begynte å kjøre noen turritt.

316

317

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Norges ukronede klassiker-konge

Alexander Kristoff har uten tvil satt Norge på sykkelkartet med alle sine gode plasseringer. Han er europamester, tatt OL-bronse, vunnet VM-sølv, Flandern Rundt, Milano-Sanremo, Gent-Wevelgem og fire etapper i Tour de France. Og dette er bare noe av det han har vunnet. SPILTE FOTBALL Som mange gutter begynte også Alexander å spille fotball. Men stefaren Stein Ørn som tidligere hadde vært syklist, ønsket at han skulle prøve seg på sykkelsetet. Og slik ble det. Han sluttet å spille fotball og meldte seg inn i Stavanger sykleklubb. Og snart begynte han å kjøre ritt. Det tok da ikke lang tid før Alexander sto på seierspallen. Men det var først da han ble nummer fire i Ungdoms-OL i gateritt, at han for- sto at han hadde et bra sykkeltalent. – Det var nok da jeg fikk troen på at jeg kunne bli en proffsyklist, sier Alexander. MENTE TIDEN VAR INNE I sitt første seniorår kjørte Kristoff på et dansk kontinentallag, før han i 2007 gikk til Maxbo-Bianchi. Her kjørte han sammen med blant andre Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug. – Vi hadde da et sterkt lag og fikk kjøre mye internasjonalt. I både 2008 og 2009 hadde jeg 18 pallplasseringer i UCI ritt. Jeg mente da at tiden var inne for å få proffkontrakt, sier Kristoff. Og slik gikk det. Flere viste interesse for den eksplosive rogalendingen. – Det var helt klart spurtegenskapene

mine BMC Racing Team hadde sett da de tok kontakt. Rett etter at jeg signerte, kom også Cadel Evans, Allesandro Ballan, George Hincapie med flere. Da forsto jeg at det kom til å bli et bra lag. Evans hadde jo blitt verdensmester året før. MISFORNØYDE Første året fikk Alexander i oppgave å hevde seg i mindre ritt. Men det gikk ikke helt etter planen. – Jeg vant ikke et eneste ritt. Ledelsen ga tydelig beskjed at de ikke var fornøyd. Heldigvis klarte jeg en 2. plass på en etappe i Giroen året etter, men det var det eneste, sier Alexander. – Det endte med at jeg ikke fikk for nyet kontrakt. Jeg fikk imidlertid mulig- het til å kjøre på ungdomslaget, noe som var uaktuelt. Men året etter fikk han kontrakt med Team Katusha, et russisk-italiensk lag. Her kjørte han blant annet sammen med Óscar Freire, Marco Haller og Dennis Menchov. – Ettersom det var mange gode ryttere på laget, ble nivået på treningene hevet betraktelig fra det jeg var vant med. Det gjorde også sitt til at resultatene ble ganske bra. Jeg fikk blant annet bronse i London-OL, sier Kristoff. ET STORT MÅL I 2014 ble han historisk med å bli første nordmann som vant et monument. – Seieren i Milano-Sanremo var det største jeg hadde vunnet. Å vinne en klassiker hadde jo vært et stort mål for meg, sier Alexander.

ALEXANDER KRISTOFF

FØDT: 5. juli 1987, Oslo

LAG: 2010-11 BMC Racing 2012-16 Team Katusha 2017-21 UAE–Emirates 2022 2023-25 UNO-X Mobility

Intermarche Wanty

MERITTER: OL-bronse, 2012

VM-sølv, 2017 EM-gull, 2017 4 NM-gull

1. pl. Milano-Sanremo, 2014 2. pl. Milano-Sanremo, 2015 1. pl. Flandern rundt, 2015 3. pl. Flandern Rundt, 2019-20 4. pl. Flandern Rundt, 2016 1. pl. Gent-Wevelgem, 2019 4 etappeseire Tour de France

318

319

Portrett

VM på Hafjell

Norsk og internasjonal sykkelsports historie





Ingrid Sofie Bøe Jacobsen.

Norge har vært svært aktive med å arrangere internasjonale terrengmes- terskap. I 2010 gikk EM i utfor på Hafjell. Vi fikk da to bronsemedaljer med henholdsvis Anita Ager-Wick i kvinner elite og Zakarias Blom Johansen i juniorklassen. Fire år senere, i 2014, ble VM arrangert på Hafjell. Øvelsene var da; Ter- reng, trial og utfor. Totalt 850 ryttere fra 50 nasjoner deltok. Det var også stor medieinteresse, hvor TV-sendingene gikk ut til 32 millioner i 28 land. De sportslige resultatene for de norske ble ikke helt som man hadde hå- pet. Men Ingrid Sofie Bøe Jacobsen reddet vår ære med å få bronse i sprint. Man hadde et håp med 41 årige Gunn-Rita Dahle Flesjå, men hun hadde ikke dagen. Hun endte på en 9. plass i den tøffe rundbaneløypa. I 2019 ble det arrangert EM i terrengmaraton på Kvamsfjellet. Rittet ble kjørt i forbindelse med Furusjøen rundt. Kvinnene syklet en 73 km lang løy- pe, hvor Hildegunn Gjertrud Hovdenak fra Molde CK, var best av de norske med en flott 7. plass. I menn elite stilte 53 ryttere på den 90 kilometer lange løypa. Her fikk Fredrik Haraldseth 20. plass. b VM på Hafjell



Ingrid Sofie Bøe Jacobsen kjører inn til en fin bronse- medalje på sprinten.

Fra Rundbanerittet for kvinner.

Stavanger-gutten var ikke av favorit tene denne kalde vårdagen i Italia da rittet skulle kjøres. Men det gikk over all forventning. Når alt skulle avgjøres, satt han i det 25 mann sterke tetfeltet. – Jeg var langt fra sikker på å vinne. For det satt flere gode spurtere der, blant andre Mark Cavendish. Men tross 29 mil i beina, hadde jeg relativt gode bein. Som vanlig ble det en hektisk spurt, men klarte på et utrolig vis å komme meg fram da spurten startet. Overraskende nok, ble det en enkel seier. Jeg vant med hele to sykkellengder til Fabian Cancellara, for- teller Kristoff i dag, snart 10 år senere. Fra nå av ble han en man måtte regne med, når de store endagsrittene skulle kjøres. Og slik ble det. Da han året etter vant Flandern Rundt, ble han første nordmann som vant dette rittet. Denne sesongen (2015) endte han opp med hele 20 seire. En måned etter at Alexander vant EM i Danmark i 2017, var det VM på hjemmebane i Bergen, som naturlig nok var et stort mål for Stavanger-gutten. – Jeg hadde sett fram til dette mester- skapet, spesielt fordi løypa passet meg. Målet var å vinne, men slik gikk det ikke. Peter Sagan var rett og slett sterkere på de siste meterne. Men når jeg ser tilbake,

Men det kom stadig inn gode ryttere. Da Tadej Pogačar kom inn på laget i 2019, toppet det seg. Vi merket raskt at det var noe spesielt med ham.Tadej kjørte fra alle på treningene. Spesielt i fjellene. Med hans inntreden, tok laget flere steg, sier Alexander som dette året vant klassikeren Gent-Wevelgem. Om Kristoff titt og ofte tok seire, vant han ingen etapper i Touren i 2019. Det likte han dårlig. – Når man er spurter, kommer det tydelig frem hva du presterer. Man må få seire, og det var jeg klar over. Faktisk slet jeg litt med utstyret vi hadde i UAE. Kanskje mest fordi jeg var sprinter. Da jeg kom til Intermarché-Wanty i 2022, merket jeg stor forskjell. Sykkelen deres passet meg mye bedre. Merker at utstyret blir mer og mer viktig. Små detaljer kan gjøre store forskjeller, sier Kristoff. Siden 2023 sesongen har roga lendingen syklet for UNO-X Mobility. Tross flere seire, innser Kristoff at alderen ha gjort noe med han. – Jeg var nok en del bedre i årene 2014,15 og16. Men heldigvis klarer jeg fortsatt å ta noen seire, sier Alexander og smiler, som har kontrakt med laget ut 2025 sesongen. b

 Kristoff og Laengen i prat under en etappe i Touren.

 Kristoff vinner 1. etappe i Touren 2020.

 Kristoff med EM-gull 2017. Sølvet gikk til Elia Viviani mens Moreno Hofland tok bronsen.

er jeg fornøyd med 2. plassen. Det er ikke hver dag man tar sølv i et VM, sier Kristoff. UENIGHETER Men så ble det uenigheter mellom Alexander og ledelsen i Team Katusha. De ville blant annet ha Michael Mørkøv ut av laget, som var en viktig opptrekker for Alexander. Det endte derfor med at rogalendingen byttet lag. – Jeg gikk da til UAE Team Emirates. Det første året var ikke laget all verden.

320

321

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Lars Petter Nordhaug fra NM i terreng.

D a Lars Petter Nordhaug ble nordisk mester i terrengsykling i 2004, ble han regnet som en av verdens beste terrengsyklister. Men Tønsberg-gutten valgte i stedet å satse som landeveissyklist. Et valg han sikkert ikke har angret på. Som 12-åring begynte Lars Petter å konkurrere i terrenget. Han oppnådde raskt god resultater. Som 16-åring gikk han til topps i junior-NM. Etter dette vant Lars-Petter alt han stilt opp i. Også mot eldre ryttere. Han ble kalt «dyret» av konkurrentene. Påfølgende år hentet han hjem sølv- medalje både fra junior-EM og VM. I 2004 fikk han bevist sitt ekstreme potensiale i terrenget, da han vant nordisk mesterskap. To minutter bak kom en danske med navn Jacob Fuglsang. Han var sjanseløs mot nordmannen. TILBUD OM LØNN Men midt oppi knappe ressurser for sykkelforbundet når det gjaldt terrengsykling, kom det et tilbud fra et nyopprettet norsk landeveislag, le- det av Birger Hungerholdt. Lars Petter bestemte seg da for å bli en del av Team Maxbo Bianchi, som laget skulle hete. Han forlot terrengsyklingen for å satse for fullt på landeveien. Det tok ikke lang tid før Lars Petter hevdet seg. Som 17 åring ble han norsk juniormester på tempo. I 2005 tok han NM-tittelen i U-23 klassen, mens han året etter ble norsk mester i senior- elite. Snart begynte han også å hevde seg internasjonalt. I 2009 tok han etappe seire i både Tour de Normandie og Tour of Ireland. Etter en rekke gode resultater, ble han foran 2010 sesongen hentet til det ny startede engelske Sky Procycling. Her fikk Nordhaug både Edvald Boasson Hagen og Kurt Asle Arvesen som lagkamerater. I sitt første år kjørte han Vuelta a Espana, mens Giro debuten kom året etter. FØRSTE PROFFSEIER Sin første proffseier fikk Lars Petter våren 2012, da han vant Trofeo Deià på Mallorca. Litt senere på sesongen vant han en etappe i Danmark rundt, før det toppet seg med seier i Grand Prix Cycliste de Montréal. – En drøm gikk i oppfyllelse med den seieren. Å vinne et så stort ritt hvor mesteparten av verdenseliten var på

plass, var det største jeg hadde gjort, sa Nordhaug mange år senere. Etter at Lars Petter fikk gode plasseringer i etapperittene Baskerland rundt, Tour of Norway og Critérium International, ble han attraktiv for flere større lag. I august 2012 signerte han en toårskontrakt med nederlandske Rabobank. De kom da med løfter om både tredobbelt lønn og Tour de France deltagelse. – En av grunnene til lagbyttet, var at jeg hadde ambisjoner om å sykle Tour de France, noe jeg ikke ville fått hos Team Sky, sier Lars Petter. LAGBYTTE Men bare to måneder etter at han signerte for Rabobank, annonserte sponsoren at de ville trekke seg ut. Men før starten på Touren, lyktes de å få Belkin inn som ny sponsor. Nordhaugs debut i Tour de France kom i 2013. Han var da hjelpe- rytter for nederlenderen Bauke Mollema som ble nr. 6. På høsten 2014 vendte Lars Petter til- bake til Team Sky. I sitt første år igjen på det engelske laget, vant han etapperittet Tour de Yourkshire, foran meritterte ryttere som Samuel Sánchez og Thomas Voeckler. I 2017 gikk Lars Petter til det ny opp- startede pro-kontinentallaget, Aqua Blue Sport. Som 32-åring la han sykkelen på hylla etter en lang og begivenhetsrik karriere, med NM-titler både på landevei, terreng og sykkelcross. b

LARS PETTER NORDHAUG

FØDT: 14. mai 1984, Tønsberg

LAG: 2010-2012 Sky Procycling 2013-2014 Belkin 2015-2016 Team Sky 2017 Aqua Blue Sport MERITTER: Nordisk mester Terreng, 2004 NM-gull terreng, 2006, -08 NM-gull U23 landeve,i 2005 NM-gull sen.landevei, 2006 NM-gull cyclecross Etappeseier Irland rundt, 2009 Etappeseier Danm.Rundt, 2012 1. pl. GP de Montréal, 2012 1. pl. Trofeo Deià, 2012 Etappeseier Arctic Race, 2014 1. pl. Tour de Yorkshire, 2015

Terreng- syklisten som valgte landeveien

Nordhaug tauer feltet på 4. etappe i Paris-Nice 2015.

Lars Petter Nordhaug vinner her Grand Prix de Montreal 2012.

324

325

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Eddy the boss

Edvald Boasson Hagen har gjennom en årrekke vært en av våre aller beste syklis- ter. Han var en svært respektert og godt likt rytter, både her hjemme og ute. Et- ter 2024 sesongen valgte Edvald å sette sykkelen i garasjen etter en imponerende karriere. I ungdommen trivdes Edvald best på BMX og terrengsykkelen. Først som 15-åring prøvde han seg på landeveien. Det tok da ikke lang tid før han viste de fleste bakhjulet. Snart ble han norsk juniormester. Så kom han på landslaget. Deretter signerte han for Maxbo Bianchi. De to årene med Gino van Oudenhove som team-manager var viktig for Edvald. – Det var da jeg lærte det meste. Fikk også en fin erfaring med å kjøre inter nasjonalt, sier Edvald, som fikk gode resultater allerede i sitt første seniorår. Han vant blant annet tre etappeseire i Tour de l’Avenir og fikk 9. plass i VM. VELDIG SERIØS Med en rekke gode resultater sto flere profflag i kø for å signere rudsbygdingen. – Det endte med at jeg skrev under for T-Mobile Team. For meg virket de veldig seriøse, sier Edvald. – Før sesongen skiftet laget navn til Team Columbia. Laget hadde da flere gode ryttere som Mark Cavendish, André Greipel og Bradley Wiggins. – I begynnelsen måtte jeg være hjelperytter. Men etter at jeg kjørte ifra de fleste på trening og i ritt, fikk jeg en friere rolle, sier Edvald og ler. I sitt første proffår fikk han hele syv seire. Men 8. april året etter ble verden for alvor snudd på hodet for 21-åringen, da han vant Gent-Wevelgem. Han ble den

andre nordmannen til å vinne denne klas- sikeren. Thor Hushovd vant rittet i 2006. Bare en måned senere tok Edvald sin første Grand Tour-seier, da han vant en etappe i Giro d’Italia. Senere på sesongen vant han både Eneco Tour og Tour of Britain. Den sesongen tok han hele 11 seire. RÅERE ENN ANDRE Etter to sesonger i Team Columbia, valgte Edvald å gå til det nystartede Sky Procycling (2010). Laget hadde da signert en rekke profiler som Chris Froome, Geraint Thomas, Bradley Wiggins, Ben Swift og Juan Antonia Flecha. – Alt rundt Sky-laget hørtes veldig spennende ut. De ønsket tydeligvis å være nyvinnende på flere områder. Men alt fungerte ikke like bra. Det ble kanskje litt for mye prøving og testing de to første årene. Men de lærte av feilene, sier Edvald. I lagets første Tour de France, var alt fokuset på å hjelpe Wiggins. Det gikk heller dårlig. Lagets bestemann ble Thomas Löfkvist med en 16. plass. Året etter gikk de for samme plan med Wiggins som kaptein. Men da han på 7. etappe veltet, brakk kragebeinet og måtte bryte, fikk Edvald kjøre for egne mulig heter. Det endte med at rudsbygdingen vant to etapper. BLE KAPTEIN I 2012 fikk laget endelig suksess i Touren. De tok da dobbeltseier med Wiggins og Froome. Edvald var da en viktig bidrags- yter som hjelperytter. – Det var skikkelig gøy å få være en del av denne suksessen. Jeg tauet og dro mil etter mil, og følte absolutt at jeg var med og bidro til seieren, sier Edvald.

EDVALD BOASSON HAGEN

FØDT: 17. mai 1987, Rudsbygd

LAG: 2008-09 Team Columbia 2010-14 Team Sky 2015 MTM Qhubeka 2016-19 Team Dimension Data 2020 NTT Pro Cycling 2021-23 Total Energies 2024 Decathlon AG2R

MERITTER: 13 NM-gull VM-sølv, 2012

1. pl. Eneco Tour, 2009, -11 1. pl. Gent-Wevelgem, 2009 1. pl. Tour of Britain 2009, -15 1. pl. Tour of Norway 2012-13, -17 1. pl. Tour des Fjords, 2017 1. pl. Vattenfall Classics, 2011 1 etappeseier Giro d’Italia 3 etappeseire Tour de France 5 etappeseire Crit.du Dauphiné

326

327

Portrett

Norsk og internasjonal sykkelsports historie





Mange mente nok at jeg ble brukt galt på Sky-laget, men jeg trivdes godt med å være hjelperytter å få kjøre på et vinnerlag.

– Edvald Boasson Hagen

 Boasson Hagen etter seier på 1. etappe i Criterium du Dauphine 2019.

 Boasson Hagen i teten i Paris-Roubaix 2013.

 Edvald her i en heftig spurt.

 Fra 1. etappe i Tour de France i 2016. Slottet i bakgrunnen er Mont Saint-Michel.





– Mange mente nok at jeg ble brukt galt på Sky-laget, men jeg trivdes godt med å være hjelperytter å få kjøre på et vinnerlag. 2012-sesongen ble et veldig bra år for Edvald, med blant annet etappeseire i Tirreno-Adriatico, Algarve rundt og Critérium du Dauphiné. I tillegg vant han Tour of Norway og fikk sølv i VM. Men etter å ha kjørt for Team Sky i fem år, valgte han å gå til MTN- Qhubeka. – Jeg syntes det var på tide å prøve noe nytt. Ikke minst å få kjøre som kaptein. Jeg likte også det laget sto for. Selvsagt var det stor overgang fra Team Sky. Men jeg trivdes veldig bra som gjorde at jeg ble der i seks år, sier Edvald. EN BAJAS Etter at NTT Procycling, som da var la- gets navn, ga seg, gikk Edvald til franske Total Energies. – Det var første gang jeg syklet på et fransk lag. Må innrømme at jeg slet med språket. Men tross det, likte jeg meg bra. Franskmenn er jo kjent for å være sære

og gjøre ting på sin egen måte, men syntes de nå var mer åpne for å prøve nye ting. De var også veldig engasjerte og nysgjerrige med å høre min erfaringen fra de lagene jeg hadde kjørt for, sier Edvald. Rudsbygdingen ble på det franske laget i tre år. De to siste årene kjørte også Peter Sagan på Total Energies. – Jeg var jo spent på hvordan det ville bli å få han på laget. Sagan var jo kjent for å være en bajasrytter. Det var ofte mye velt rundt han. Men han var mer ydmyk enn jeg trodde. Det var faktisk mye bedre å kjøre med han, enn mot han, sier Edvald om den slovakiske lagkameraten. I 2024 gikk Edvald til Decathlon AG2R, som også var et fransk lag. Etter at laget presterte veldig godt på våren, gjorde det sitt til at Edvald ikke kom med på Tour de France laget. STORE FORANDRINGER Boasson Hagen som syklet hele 17 sesonger som proff, har opplevd store forandringer på en rekke områder siden han startet opp i 2008.

– Ikke minst går det nå mye fortere i feltet. Utstyret har helt klart mye av skylden for dette. Lagene kjører også tøffere og er mer samlet når det drar seg til mot spurten. Det er uten tvil mindre sikkerhetsmarginer. Man må nesten være litt gal for å kjempe om en seier i disse massespurtene, sier Edvald, som innrømmer at han tenkte mer på konsekvensene i slutten av karrieren. – Det er også blitt mer fokus på kost- hold enn tidligere. Nå er alle opptatt med å spise riktigere både før, under og etter rittene, og ikke minst under trening. Alle lagene har jo egne ernæringsfysiologer. Slik var det jo ikke tidligere. – I tillegg er det nå mer fokus på watt og det å trene i riktige soner. Rytterne følges opp på en helt annen måte enn når jeg startet opp, sier Edvald som etter 17 år som proff, endte opp med 81 seire. Han er uten tvil en av de fire store i norsk sykkelhistorie, sammen med Knut Knudsen, Thor Hushovd og Alexander Kristoff. b

334

335

Sola Arena

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

80 års ventetid er over SOLA ARENA

344

345

UNO-X

Norsk og internasjonal sykkelsports historie

Johannes Viken og Connor Bryon/Worldup

 Et offensivt UNO-X lag under Criterium du Dauphine 2024.

 



 (F.v.) Susanne Andersen og Anouska Koster.

 (F.v.) Kristoff, Wærenskjold og Tiller.

 Magnus Cort.

 UNO-X Mobility's herrelag.

 UNO-X Mobility kvinner.

 Magnus Cort med etappeseier i Criterium du Dauphine 2024.



 



Fra drøm til virkelighet UNO-X Mobility

For alle norske sykkelentusiaster, har det i alle år vært en drøm om å få med et norsk lag i verdens største etapperitt, Tour de France. Men drømmen har nok for de fleste vært ganske fjern. Men det utrolige skjedde i 2023. Da stilte UNO-X med både et dame og herre- lag i Touren. En drøm ble til virkelighet. Selv om hovedmålet om etappeseier ikke har blitt nådd, ble oppmerksomheten rundt Jonas Abrahamsen da han kjørte i både i grønn poengtrøye og den prikkete klatretrøyen i 2024 utgaven, svært stor. – Medieoppmerksomheten ble om

fattende, både i redaktørstyrte medier og ikke minst i sosiale medier, sier administrasjonssjef i UNO-X Mobilty, Anders Eia Linnestad. Eksponeringen av våre merkevarer var enorm, og Tour de France er selvsagt en uovertruffen platt- form i den sammenheng. Her hjemme i Norge og i Danmark, hvor vi har vår kjernevirksomhet, viste medieanalysene at eksponeringen var utrolig bra, sier Eia Linnestad. – Hovedmålet vårt i Tour de France – å vinne en etappe – står fortsatt uforløst, men laget skapte enorm stolthet innad i

organisasjonen vår. På mange måter var det egentlig nok, fortsetter Anders Eia Linnestad. EN UTFORDRING Men sportsdirektør Kurt Asle Arvesen er ærlig med at det er krevende å konkur rere mot likesinnede lag som stadig henter inn stjerneryttere, som gjør at det kan bli en tøffere kamp om å få plass i Tour de France. – Det er klart en utfordring ettersom vi bare rekrutterer norske og danske ryttere. Det begrenser selvsagt utvalget

av ryttere og ikke minst er det krevende å finne de beste rytterne som det er mulig å få kontrakt med, fortsetter Arvesen. Og når man vet at flere av World tour lagene bruker et sted rundt 40-50 millioner euro årlig, skjønner man at det er krevende. Men tross det, har Arvesen stor tro på laget i årene framover. Mens herrelaget bare har ryttere fra Norge og Danmark, benytter kvinnelaget seg av syklister fra flere nasjoner. Av de norske er det spesielt Katrine Ålerud og Mie Bjørndal Ottestad som har bemerket seg i 2024 sesongen. b

Johannes Viken og Connor Bryon/Worldup

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25

Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease