234
235
Portrett
Portrett
Norsk og internasjonal sykkelsports historie
Norsk og internasjonal sykkelsports historie
Dag Otto Lauritzen med etappeseier i Spania Rundt 1993.
Dag Otto må ta beina fatt under Flandern Rundt.
Seier i Rund um der Henninger Turm, 1987.
Men sommeren etter, i 1980, ble Dag Otto innkalt til rep-øvelse i militæret. Da holdt det på å gå forferdelig galt. – Det som skjedde, var at jeg skulle være med på en tøff øvelse inne på Finnmarksvidda, nær russergrensa, for- teller Dag Otto. – Vi hoppet i fallskjerm fra 10 000 fot, 40 sekunder fritt fall med ca. 30 kg sekk festet bak beina med karabinkroker. Stroppene til sekken løsnet i flyet uten at noen oppdaget det, og da vi skulle hoppe ut av flyet løsnet sekken, og jeg gikk jeg i spinn. Det siste jeg husket før jeg besvimte, var at fallskjermsnorene surret seg rundt høyrebeinet mitt når jeg trakk skjermen. GLAD JEG OVERLEVDE – Da jeg kom til meg selv, husker jeg hang med hodet ned, og at jeg var glad for å ha overlevd, forteller Dag Otto. – Men jeg kjente en voldsom smerte. Kneskåla var knust. I tillegg hadde begge meniskene, begge korsbåndene og begge leddbåndene røket. Dag Otto ble nå liggende en måned på
sykehus, før han igjen måtte gå 10 uker med gips på krykker. – To dager før gibsen skulle taes av, bestemte jeg meg for å utfordre meg selv med å gå på krykkene til Kristiansand. En distanse på over seks mil. Brukte over el- leve timer. Det var en test på psyken min, fortsetter Dag Otto og ler litt når han tenker tilbake på hva han gjorde. Dag Otto jobbet da som politi, og begynte litt etter litt å trene på sykkelen igjen. Sommeren etter, i 1981, prøvde han seg i noen turritt, og senere i B-NM, som han overraskende vant. HÅPET Å KOMME PÅ LANDSLAGET – Jeg satte meg da et mål om å komme på landslaget, noe ingen trodde. Du er for gammel, sa de fleste. – Men etter at jeg på våren 1982 kjørte noen bra løp, ble jeg tatt ut til å kjøre etappeløpet Klarelvsloppet i Sverige. Jeg var jo livredd, for jeg hadde jo aldri deltatt i et så stort ritt noen gang. Tross dette, endte jeg på andre plass sammen- lagt. Dag Otto tok nå stadig nye steg. Da
han senere denne sesongen ble nr. 2 i Nordisk mesterskap, tok Glåmdal SK kontakt med han. – At jeg havnet i Glåmdal, betydde mye. Her var det et godt miljø med flere av landets beste ryttere. Ikke minst hadde de Stein Johnsen som trener. Denne våren fikk jeg også en avtale om å kjøre for ACBB i Frankrike, som var farmer laget til profflaget Peugeot. Vant da flere ritt i Frankrike, og senere på sommeren ble jeg Nordisk mester. Året etter fikk Dag Otto bronse i OL i Los Angeles. Utrolig med tanke på at dette bare var 4 ½ år etter ulykken i Finnmark. Med en rekke gode resultater, ble var han nå aktuell for flere profflag. Det endte med at han skrev under for Peugeot. BLE OVERRASKET Når Dag Otto etter nyttår 1984 reiste til Frankrike og møtte laget, fikk han seg en stor overraskelse. – Jeg kjørte rett og slett fra flere av dem på treningsturene. Det var tydelig at de franske rytterne hadde ligget på
latsiden, mens jeg hadde trent skikkelig godt i løpet av vinteren. Det endte med at jeg vant mitt andre løp som proff. I 1986 kjørte Dag Otto sin første Tour de France, hvor han fikk et par gode etappe-plasseringer. Etter Touren kom sjokket, da Peugeot ga beskjed om at de etter sesongen ikke lenger ble med som sponsor. – Det var selvsagt ingen hyggelig beskjed å få. Men heldigvis var det flere lag som ville ha signaturen min. Men å velge riktig var vanskelig. EN NY VERDEN Denne høsten kjørte Dag Otto etappe rittet Coors Classic, hvor han noen dager syklet med ledertrøyen. Han ble da kontaktet av det amerikanske 7-Eleven lag, hvor han fikk et kjempegodt tilbud. – Det endte med at jeg signerte for dem. For meg ble det en ny verden. Ikke minst det å komme på et engelsk språklig lag, sier Dag Otto. – De hadde et veldig godt lag, hvor Andy Hampsten var kaptein. Det var det første året jeg kjørte for 7-Eleven, at jeg
vant etappen i Touren opp til Luz-Ardi- den. I 1989 hadde Dag Otto en svært god sesong hvor han vant Tour du Trumph i USA, og fikk 3. plass i Flandern Rundt. I 1991 ble Motorola ny sponsor for laget, og høsten etter kom Lance Armstrong inn på laget. – Jeg ble bare et par måneder der sammen med Armstrong, ettersom jeg valgte å gå til TVM. Denne sesongen gikk veldig bra. Fikk blant annet 7. plass i Oslo-VM. I tillegg vant jeg en etappe i Spania rundt. Jeg hadde bestemt meg for å legge opp etter VM i Oslo og 1993 sesongen, men valgte å kjøre et år til. Da synes jeg nok var nok! Jeg var glad for at dette ble min siste sesong! Jeg reiset hjem til Norge med familien etter 11 år i utlandet, i den tro at resten av livet skulle jeg leve et helt enkelt og rolig familieliv. Slik ble det ikke! b
BITT AV SYKKELBASILLEN Som mange andre, drev Dag Otto som guttunge med forskjellige idretter. Om vinteren hoppet han på ski og gikk lang- renn. På sommeren spilte han fotball med kompisene for gøy, men forsto raskt at fotball ikke var tingen. Det eneste for- holdet han hadde til sykkel, var at han hver morgen og ettermiddag syklet med aviser og i tillegg syklet fram og tilbake til skolen. Etter et tøft år som fallskjermjeger i militæret, fortsatte han med politi utdannelsen sin. På denne tiden, som 23 åring, skjedde det noe ved en tilfeldig- het som skulle få mye å si for Dag Ottos videre liv og karriere: – En god kamerat av meg i Grimstad visste at jeg likte utfordringer, derfor meldte han meg på «13 mila» i Arendal. Et populært turritt for sørlendinger. – Jeg tok utfordringen på strak arm, lånte en grønn DBS Professionale, og gjennom- førte rittet bedre enn forventet. Etter dette ble jeg bitt av sykkelbasillen. Jeg meldte meg inn i sykkelklubben KCK i Kristiansand, og begynte å kjøre noen turritt.
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease