20
21
Landeveisrittenes begynnelse
Landeveisrittenes begynnelse
Norsk og internasjonal sykkelsports historie
Norsk og internasjonal sykkelsports historie
TRENINGSRÅD De fleste sykkelklubbene hadde tidlig egne trenere, som naturlig nok holdt streng kustus. Rytterne fikk streng beskjed om å følge treningsrådene til punkt og prikke om de ønsket å bli gode. Husk at syklistene på den tid hørte til overklassen, som levde et litt annerledes liv enn de fleste andre. Her er noen av trenings rådene: 1. Begynn dagen med en kort spasertur og et morgenbad, eller ta en svømmetur i det frie hav. Deretter bør legemet omhyggelig gnides med et flanelstykke dyppede i en oppløsning av kamfer og vinsprit. 2. Husk at en rytters lunger og hals må være friske. Er man en sterk røker, bør overgangen med at slutte, dog ikke skje for hastig. Dietten er også av overveiende betydning. Kalvekjøtt, flesk og allslags røget kjøtt bør under ingen omstendighet spises. Krydder bør unngås, da det fremkaller tørst.
3. Kunsten at puste er også av stor betydning. At puste med åpen mund bør man komme bort fra snarest mulig. Forsøk alltid at puste gjennom næsen. Åndedrætsøvelser bør det øves på. Træk pusten dypt og sagte ind, så alle lungeceller fyldes, og så behold luften en stund nogen sekunder, og slip den derpå rolig og naturlig ut uten påskynding. Gjenta disse øvelser daglig inntil 20-25 ganger. 4. Det er viktig at fjerne overflødig fedt fra legemet. Det kan gjøres ved svetting eller ved hard trening. Man bør passe på at ikke drikke for meget. Helst kun ved måltidene, og ikke hver gang man føler seg en smule tørst. Er man tørr i munden, kan man hjelpe herpå ved at tygge et halmstrå eller et lite stykke tre. 5. Til middagen kan man drikke rødvin og vann sammen. Dog kan man på aftenen drikke et godt glass øl. Hvis kreftene er satt ned etter hard trening, kan man ta et glass portvin etter middagen.
Fra landeveisrittenes begynnelse i Norge
Helt fram til 1895 ble det i Norge nesten bare konkurrert på bane. Dette fordi veiene fortsatt var svært dårlige. Men Centralforeningen for utbredelse av idrett, arbeidet iherdig for å fremme landeveissyklingen, og ønsket derfor at klubbene skulle arrangere landeveisritt. Minimumsalderen for å delta var 18 år, og vekten på syklene måtte minst være 15 kg. Et av de første rittene hadde start fra 5 km. stenen på Bygdø, og gikk forbi Sand- vika, langs Ringeriksveien, opp Sollihøgda med endepunkt ved skysstasjonen Vik. I Trondheim arrangerte TVK sitt første landeveisritt i 1895. Det var 33 km langt, og gikk fra Ler til Stavne, hvor Ivar Dahl vant på tiden 1 time 6 minutter og 33 sekunder.
Oluf Christensen hadde svak puls. Carl Ege svettet sterkt, mens Hr. Kolseth var likblek.» FIKK SEKS KRONER I BOT Når klubbene skulle arrangere ritt, måtte man søke amtmannen om tillatelse. Det man var mest redd for, var at syklistene skulle forstyrre den vanlige ferdsel, som for det meste besto av mann med hest og kjerre. Men når velociped-klubben i Moss i 1899 glemte å søke amtmannen om til latelse til å arrangere et ritt i Smålenene, skapte det stor oppstandelse. Når han fikk høre at et ritt var arrangert uten og blitt forespurt, ga han både klubben og rytterne bøter. De best plasserte fikk seks kroner i bot, mens de dårligste ble be lønnet med en bot på tre kroner. b
«EN PRATET STAKKATO OG EN VAR LIKBLEK…» I 1898 arrangerte Diana Cycleklub i Kristiania et ordreritt i Drøbak. De 17 rytterne som stilte til start fikk alle en skriftlig «ordre» utdelt, som skulle bringes med rundt. For ved hver post måtte deltagerne skrive ned en kort rapport om ruten de hadde syklet, om veiens tilstand og dens fremkommelig- het. Ellers hadde arrangøren engasjert en løytnant fra Hærens sanitet, som foretok hver rytters helsetilstand ved innkom- sten. I rittrapporten sto det: «Torolf Andersen talte rolig, men hadde en rødsprengt ansiktsfarge. Hr. Holte var svært tørst, mens William Gade var skjelven i bena. Gunnar Strøm talte stakkato, mens
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease