Grenselandet MAKEDONIA
Det vekslet mellom fine- og gjengrodde stier på veien ned fra Ljuboten toppen.
Allerede på den første dagen får vi kjørt oss. Sent på kvelden, etter en krevende nedstigning i det gylne lyset fra solnedgangen, når vi et liten skiverksted - vårt over- nattingssted for natten. Det tilhører en venn av Stojan. Heldig- vis trenger vi ikke å gå helt ned til dalen, da neste dag uansett har nok høydemeter. Dessverre er det ingen overnatting på selve grenseryggen. Ny dag Den neste dagen ser også ut til å bli spennende. På svingete stier, forbi Karanikolla-sjøen, på 2.200 meters høyde, når vi den lille fjel- landsbyen Bozovtse utpå kvelden etter en herlig nedkjøring. Stojan har ringt og bestilt et sted å bo for natten. Når vi ankommer, er byg- ningen låst og utleieren ikke å få tak i. Vi finner en sofa i en bak- gate utenforan en bar hvor vi setter oss ned og tar en øl. Som de eneste syklistene i mils omkrets, blir vi snart snakkisen i lands- byen. Det blir senere og senere, og magene våre rumler utålmodig. Det er ikke en eneste åpen re- staurant. Etter noen telefonsamtaler kommer en jeep og henter oss og kjører oss op- pover i mørket til en låst hytte. Sjåføren vekker kona si, som rett før midnatt serverer oss pasta. Gjestfrihet er en balkansk tradis- jon og veldig viktig, forteller Stojan. Når vi kommer tilbake, er utleieren også der. Men det er ingen gjesterom i hans lille leilighet. Vi sprer oss ut på gulvet i barnerommet og sofaen stuen,
# 56 GRUPPETTO 51
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease