og jeg bruker det tjukke gulvteppet som en madrass for den korte natten. Neste morgen vekker muezzinen oss med bønnerop. Vi kommer oss raskt av gårde, og det er allerede varmt mens vi tråkker langs utkanten av landsbyen inn i en stadig mer spektakulær fjell- verden. De rullende åsene vi har sett de dagene er byttet ut med skarpe, steinete topper og tårn. Det er ikke ulikt Dolomittene, tenker jeg. Etter noen timer er det slutt på den behagelige skogveien. Å dytte syklene er igjen det vi gjør mye av dagen. Vi klatret opp til 2.100 meter, hvor vi utslitte spente opp våre bivuakker ved en liten innsjø. Det tok oss åtte timer å komme hit, rundt seks av dem dyttet vi syklene. Madlaina opp- summerer dagen med tre ord: "opplevelser på grensen på alle måter." Vi er omringet av frodige, grønne fjell så langt øyet kan se.
Ingen sti, ingen heis og ingen hytter, eller hus forstyrrer ut- sikten. Drømmelandskap, ro – ja, hvis det ikke var for tanken på bjørnene og ulvene som lever her, som gir oss noe å tenke på under stjernehimmelen. Ny dag – ble ikke bjørnemat… Etter en lang nedstigning gjen- nom knelangt gress, når vi veien til Trnica, vår destinasjon for dagen. Kryssingen av Shar- fjellene slutter her. Etter en for- friskende dusj på hotellet, vil de lokale delikatessene smake enda bedre. Tavce Gravce, en nasjonal- rett laget med bønner, paprika og tomater, er et must, akkurat som Pastrmajlija, en slags makedonsk pizza. Vi får også besøk av en bjørn som sultent tar seg til søppelkassene i restaurantens innkjørsel. Vi er glade for å sitte trygt bak et vindu under dette møtet i stedet for å ligge i soveposene våre ute i det fri.
Dessverre ødelegger en kom- mende uværfront planene våre om å krysse landets høyeste fjell- kjede, Korab. Vi må endre planene. Stojan får umiddelbart en idé for neste dag. Som en del av et EU-finansiert prosjekt der Stojan er involvert, har det blitt opprettet en rekke stier i gren- seområdet til Albania. Prosjektet, kalt "Cross Border Adventure Bik- ing Trails," med undertittelen "Next Level Adventure Tourism." Det høres lovende ut. Vi sover lenge, tar oss av syklene våre og tar shuttlebussen til Tanushe på ettermiddagen. Der- fra tråkker vi opp ytterligere 400 meter til en flat topp på litt over 1.800 meter. Utsikten i det myke lyset den tidlige kvelden er fantastisk. Vi sitter her lenge og nyter det magiske øyeblikket. Med det resultat at vi begynner ned- stigningen altfor sent. Den lille klokken som Stojan har festet på sykkelen sin, ringer stadig for å
52 GRUPPETTO # 56
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease