ALPEPARADIS Grindelwald
panoramautsikter. Med utgangspunkt i de mange høydemeter som venter oss, satser hun dog på å tilbakelegge turen på en el- sykkel, mens jeg kategorisk har nektet å få hjelp fra en motor og har valgt en klass- isk fulldemper. Etter noen få hundre meter angrer jeg på min beslutning. På et skilt som vi passerer langs veien leser jeg et fryktinngytende budskap om et fjell vi skal opp. – Så jeg rett? Skal vi klatre en stigning med nesten ti prosent i ti kilometer? spør jeg både vantro og andpusten. Beina mine kjenner svaret allerede. – Ja, Grosse Scheidegg er vår første stopp på turen i dag, svarer Melanie uanstrengt og smiler medfølende. Mens jeg i et febrilsk forsøk på å finne et lettere gir titter ned på kassetten på sykkelen, saumfarer Melanie de mange «chalets,» tradisjonelle sveitsiske alpehus i tre, med skråtak og kunstferdige ut-
Melkespann klare til henting langt oppe i fjellsiden.
Herlig stier tok over etter asfaltveien.
skjæringer. Hun har vokst opp i Grindelwald og kjenner både landsbyen og dens 4.000 faste innbyggere ut og inn. Her kjenner alle hverandre. Plutselig, og som en bekreftelse på det sammensveisede sveitsiske lo- kalsamfunnet, vinker Melanie til en hvit kassebil, som kommer imot oss. – Det var faren min, ler hun. – Han er egentlig pensjonist, men jobber fortsatt som murermester. Mens vi tråkker av gårde på en bra as- faltvei som stadig leder oppover, forteller guiden min at farens talent for bygg og håndverk har gått i arv. Ved siden av jobben hennes som terrengsykkel-guide på sommerhalvåret, og skilærer om
# 56 GRUPPETTO 59
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease