ALPEPARADIS Grindelwald
som jeg er medlem i. Sammen tar vi oss noen fine stiturer herfra og videre inn- over i fjellene. Takket være taubanen til Grindelwald-First, der du enkelt kan ta med stisykkelen, er det veldig lettvint å utforske selv avsidesliggende områder som «Bachalpsee», legger hun til. Når jeg endelig har sett meg mett på den maleriske innsjøen, setter vi kursen ned mot dalen igjen. Men istedenfor å ta samme vei tilbake, velger Melanie en stei- nete fjellsti med små dropp og krappe svinger. De naturlige hindre krever fullt fokus, god teknikk og tester mine re-
flekser gang på gang. Idet jeg kjenner adrenalinet bruse etter mange nesten- velt, flyter Melanie bare rolig avgårde. Hun kjenner hver stein i løypa og vet hvordan selv de vanskeligste partier skal forseres. Utforkjøringen er dog aldri tøffere enn at det ikke er mulig å nyte det fantastiske landskapet. Flere ganger, når jeg har mestret et hinder, stopper jeg opp og beundrer naturen. Grindelwald-dalen er så uendelig langt nede at horisonten oppleves som en stupekant. – Nå fortjener vi en liten matbit, sier Melanie, når vi en halvtime senere har
kommet oss tilbake til tregrensen igjen.
Lunsj med utsikt Vi svinger av veien og parkerer syklene våre utenfor «Waldspitz», et familieeid vertshus med idyllisk beliggenhet. Mens vi nyter «süessmost», en regional ep- lemost, og gulasjsuppe på terrassen, sklir blikkene stadig over fjellpanoramaet. De mektige toppene til Wetterhorn, Schreck- horn og Eiger-fjellet og et hav av sveitsiske flagg i blomsterkassene til vertshuset skaper en kulisse som kunne vært hentet fra et nasjonalromantisk
# 56 GRUPPETTO 63
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease