TEKST OG FOTO: Marcus Liebold Med brosteinsklassikerne på vårparten og sykkelkross- og banerittene på vinteren er Flandern ett av de mest populære reisemål for sykkelfans verden over. Nå akter den belgiske regionen å bli en reisedestinasjon for syklister på sommeren og høsten også, og satser nå mye på grussykling. Gruppetto tok turen for å utforske Flanderns særegne grusveier gjennom skog og mark, og ble kanskje litt uventet bergtatt av den belgiske naturens skjønnhet og mangfold. FLAMSK GRUS
«Trappen til himmelen»
der så vi også klenoidene til de to na- sjonalheltene Paul Herijgers og Roland
være. Skal det bli sarte grussyklister av oss, og ikke «flandrien?» Sammen med en rekke andre sykkeljour- nalister fra hele Europa skal vi legge ut på en fem-mils tur som skal få oss til å få opp øynene for flamsk grus. Løypa vi skal sykle, følger traséen til prestisjefulle «Dwars door het Hageland», Belgias svar på «Strade Bianche». På utsiden av opplevelsessenteret og museet til tidenes mestvinnende sykkelkross-rytter Sven Nys venter allerede våre guider Pieter Geens og Dries Verclyte. Pieter, ikledd en belgisk landslagstrøye, jobber på sykk- elsenteret, mens Dries i blåsvart lycra, er medarbeider i organisasjonen «Cycling in Flanders». Selskapet er del av det flamske turistbyrået og jobber for å begeistre både gamle og unge i det de mener er sykkels-
– Jeg vet ikke, sier jeg skeptisk idet jeg tar på meg sykkeltrøya og drar opp de hvite sokkene. – For meg handler Flandern om brostein, om Paterberg og Oude Kwaremont, det lille kapellet på toppen av Muur van Geraards- bergen, Eddy Merckx, sykkelkross og seks- dagers ritt i Gent, men ikke om grus, fastslår jeg. – Ja, precis. Det verkar lite konstigt med grus, svarer Roberto og strammer sykkel- skoene sine. Vi har nettopp tatt oss en kjapp tur på museet til «Sven Nys Cycling Centre» på ut- kanten av den lille landsbyen Tremelo fire mil nordøst for Brussel og tittet på gamle ritt- sykler. Her er den neongule rittmaskinen til den belgiske sykkelkrosslegenden Sven Nys,
Liboton, som på 1980- og 90-tallet konkur- rerte på stålsykler med girskiftere på enden av styret, seksdelte kranser og kjeder som, ifølge Roberto, veide minst én kilo. Gutta denne gangen var noe annet, måtte vi bekjenne, ekte «flandrien» med både vilje og muskler av betong. Men hva med oss? Nå står Sveriges, om ikke hele Skandinavias mest kjente TV-kommentator på sykkel, Ro- berto Vacchi, og jeg i garderoben til sykkel- og opplevelsessenteret og er i tvil. Om bare noen få øyeblikk skal vi vispe av gårde på lette gravel-doninger, som veier mindre enn en kasse med belgisk øl og som har kassetter som er minst like store som en minipizza, slik at vi garantert kommer oss opp selv de verste hellingene uansett hvor bratte de måtte
66 GRUPPETTO # 56
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease