H vis du ikke er skremt vekk av nynorskens største forkjemper, Ivar Aasens velkjente 150 år gamle dikt, kanskje mer brukt som sang til melodi av Lindeman, eller reIvar Aasenttere sagt de første linjene som er de jeg husker, følger meg hvor jeg triller avgårde, kikker på hus, mennesker og landskap langs Mørekysten. Hans observasjoner er ikke bemerkelses- verdig annerledes enn de jeg gjør nå. Til tross for at jeg ikke traff på det typiske vestlandske været med vind og regn stemmer det meste, det er hus og jordlapper på strevsomme steder. Det er vakkert og frodig. Jeg snakker om naturen, de norske småstedene er også her ikke uventet en blanding av enkelte gamle hus med mennesker og en del gamle hus uten mennesker, hvor forfallet har hatt gode kår. Kommunehus, Coop, Xtra og de andre har aldri hatt estetikk høyt opp på listen under planlegging av sine bygg, noe som gjør at det er bygdene med gammel be- byggelse som er “heldige” og er de hyggeligste stedene. Norske småsteder gjør jobben enkel for Unesco’s verdensarvkontorister.
Tur 1: Rundtur med ferge Vi er ikke helt på Mørekysten enda, jukser litt og starter syd i Trøndelag. På Valset fergekai setter vi oss på syklene og setter kursen sydover mot Værnes fergekai hvor rundturen med fire ferger skal starte. Sykkelturen starter med en drøy mot- bakke og på toppen blir asfalt til grusvei, riktig nok ikke verre enn at det gikk fint med racer og 28mm dekk. Ombord på ferga blir det tid til å lese litt om Leksa, øya vi er på vei til. Det viser seg at det er funnet hustufter som stammer tilbake fra steinalderen, som betyr at det bodde mennesker her for 6.000-8.000 år siden. Grønt og fint langs grusveiene på vei til første ferje fra Kråkvåg (Værnes) til Leksa. Skal du ta samme turen husk på å si i fra på ferja at deu skal hentes. Ferja går ikke innom Leksa om ingen skal ut dit, eller hentes.
56 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 40
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease