HELLAS MOUNT OLYMPUS
Mye av veien opp hadde vi nok med sykler og oss selv så litt bærehjelp fra noen mulldyr var kjærkomment.
Vi måtte begge holde i teltet så det ikke blåste av gårde.
Smolik var på Olympus-sykkeleventyr allerede i 1989. Mellom linjene leste jeg hvor mye krevende det var uten egnede sykler den gang. For ikke å stupe over styret, måtte de sitte på bagasjebrettet. Vi ble enda mer giret av å lese deres his- torie, og ikke minst se hvordan det blir med skikkelige sykler. Men fortsatt er det mange høydemeter som skal klatres før vi kan more oss med nedkjøringen fra Mt. Olympus. For ikke å snakke om at vi først skal ta den tøffe pionerruten i motsatt retning opp til toppen. Vi ønsket ikke å ta den enkle veien til toppen, men den som på kartet så ut til å være den mest spennende. Vi
planla å bruke to dager opp, med én over- natting i teltet. Den første dagen rakk vi opp til 2.700 m.o.h. med start i Litochoro . Den dype og tykke grusen var tung å gå i. Vinden økte i styrke og den ble stadig sterkere og kaldere. Enkelte vindkast var så sterke at de gjorde oss bekymret for at vi skulle miste balansen og blåses over kanten. For å være sikker på at gudene ikke hadde lagt oss for hat, fortsatte jeg å se etter om Zeus sto der i sin flagrende kjortel og sende gnistrende lyn mot oss. Heldigvis hadde vi ikke stor og tung bagasje på ryggen. Mulldyr bar tur- utstyret vårt opp fjellsidene.
På vei til toppen var det noen fine nokså flate stier å sykle.
for å roe seg ned gjennom natten stadig øker hele tiden frammot morgenen. Vi har det fulle hyre med å pakke teltet og campingutstyret tilbake i sekken. Vi får til slutt pakket alt og så er det klart for å sette seg på syklene og vi fortsetter oppstigningen. Blikket er festet på Skolio-
Vi ligger i teltet og hører at vinden i stedet
72 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 40
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease