Somnus nr 3_2016

FAGARTIKKEL Apnéskinnebehandling av snorking

Apnéskinner har vist seg å være et godt dokumentert behandlingsalternativ for pasi- entgruppen med obstruktiv søvnapnésynd- rom.

under til noen ganger over et minutt, med påfølgende reduksjon av oksy- genmetning i blodet. De første epidemiologiske studiene tydet på at 16 % av den voksne befolkningen mellom 30-65 år i Norge har søvnapné, men forekom- sten er sannsynligvis stigende og øker med alderen. En øket forekomst av overvekt i befolkningen tror man også delvis kan forklare økningen av pasienter som lider av søvnapnésyk- dom. I løpet av natten kan søvnapné gi symptomer som dårlig søvn, snor- king, plutselige oppvåkninger, kvel- ningsfølelse, svetting og vannlating. I løpet av dagen oppleves ofte eks- trem søvnighet, konsentrasjonspro- blemer, hodepine, munntørrhet, irri- tasjon og depresjon. Lever kortere med søvnapné Det er derfor ikke overraskende at flere studier finner nedsatt livskva- litet både hos den som snorker/har søvnapné og dens partner. Foruten pustestopp og søvnighet er søvnapné forbundet med en rekke følgesyk- dommer som hjerteinfarkt, hjerne- slag, diabetes og refluks, og pasienter med ubehandlet søvnapné har forkor- tet levealder og dør ofte av hjerte- karsykdom. Alvorlighetsgraden av søvnapné bestemmes ut fra antall pustestopp pr time som varer i minst 10 sekunder følgende skala: mild: 5-14 pustestopp pr time; moderat: 15-29 pustestopp

pr time; alvorlig: 30 og mer puste- stopp pr time. I tillegg vurderes gra- den av søvnighet på dagtid. Apnéskinner I dag regnes behandling med CPAP som «gullstandarden» innen behand- ling av obstruktiv søvnapné. En stor andel pasienter sliter imidlertid med bruken av CPAP, og apnéskinner har derfor i løpet av de siste årene blitt en mer vanlig behandlingsform. Senere års studier viser gode resulta- ter ved behandling med apnéskinner og behandlingseffekten med skinne ved mild-moderat søvnapné anses som likeverdig med CPAP. Indikasjonene for skinnebehandling har derfor blitt utvidet og internasjo- nale foreninger for søvn og søvn- forskning som f. eks i USA, Australia og Canada, har gitt anbefa- linger for bruk av apnéskinne. Forskjellige typer apnéskinner Generelt kan apnéskinner deles inn i skinner som enten er individuelt til- passet av tannlege eller er blitt prefa- brikkert. Alle apnéskinner består av to deler, en skinne for hver kjeve. De prefabrikkerte skinnene kan kjøpes på internett eller på apotek, og de er av typen one-size-fits-all og/eller boil-and-fit. Generelt anbefaler vi ikke disse skinnene fordi de har dår- ligere effekt og kan lettere løsne. På Senter for søvnmedisin lager vi kun individuelt tilpassede skinner slik at underkjevens posisjon kan justeres for å oppnå optimal behandlingsef- fekt. Virkningsmekanisme En apnéskinne fikserer underkjeven i en protrudert (fremskutt) posisjon. Denne posisjonen flytter også tungen og den myke gane fremover. Dermed utvides de øvre luftveiene og risiko- en for kollaps i svelget under søvn

Kjersti Gjerde, overtannlege

På Senter for søvnmedisin ble det i 2012 etablert et behandlingstilbud med tre ansatte overtannleger med spesialkompetanse i odontologisk søvnmedisin som er blitt et perma- nent tilskudd til det tverrfaglige tea- met. Snorking er meget vanlig, med en forekomst i Norge på 20 % hos voks- ne kvinner og 33 % hos voksne menn. Fordi snorking kan plage part- neren mer enn den som snorker, er det ofte partneren som ønsker dette undersøkt hos lege. Snorking i seg selv gir generelt lite symptomer om dagen, men kan føre til redusert søvnkvalitet ikke bare for den som snorker, men også for partneren. Det greske ordet «apnéa» betyr «uten pust», og med diagnosen søvnapné menes ufrivillig pustestans under søvn. Forekommer derimot snorking uten pustestopp snakker vi om ufar- lig, vanemessig eller sosial snorking. Blokkerte luftveier Obstruktiv søvnapné innebærer gjen- tatte pustestopp under søvn, og skyl- des som regel en muskelavspenning i tunge og andre muskler i halsregio- nen som igjen kan medføre en obstruksjon i de øvre luftveiene. Dette fører til at luftveiene blir trang- ere slik at luftutvekslingen blir van- skelig eller umulig. En apné karakteriseres som et puste- stopp som kan vare fra noen sek-

Kjersti Gjerde er overtannlege ved Senter for søvn medisin, Lunge avdelingen, Haukeland universitetssjukehus. Ph.d.-sti- pendiat ved Institutt for klinisk odontologi, UiB, på et prosjekt om apnéskinnebehandling. Privatpraktiserende tannlege ved Kokstad tannlegepraksis.

38

SOMNUS NR 3 - 2016

Made with FlippingBook Online newsletter