Bekymret for godkjenningstid Hun er imidlertid bekymret for det som skjer etter at studiene er ferdige og den nye behandlingen skal godkjennes i Norge. De siste månedene har det vært flere medieoppslag om den lange behandlingstiden i Beslutningsforum, det statlige organet som avgjør hvilke metoder som skal godkjennes i Norge. En rapport som ble publisert i juni, viste at det i perioden 2019-2022 tok gjennomsnittlig 494 dager fra EU hadde godkjent et legemiddel, til det ble godkjent for norske pasienter. Hvis vi bruker for lang tid på godkjenningen, kan det føre til økt salg av private helsetjenester og helseforsikringer, og i neste instans en todeling av det norske helsevesenet, advarer Brodtkorb. Hun kaller det en skummel utvikling. - Vi ser jo at salget av helseforsikringer har økt veldig i Norge. Vi ser også at når pasienter har helseforsikring, så kan de få tilgang på behandling i utlandet som vi ikke kan tilby i Norge, sier hun. Leder i Beslutningsforum, Terje Rootwelt, bekreftet overfor VG i juni at behandlingstiden har vært altfor lang, og sa at de «jobber intenst» med å få den ned. I juli publiserte forumet en pressemelding der de fortalte at de har
gjort flere tiltak, og at behandlingstiden allerede var kraftig redusert første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Marianne Brodtkorb understreker at hun mener Beslutningsforum for nye metoder er en god og viktig ordning. - Det er bra at man gjør kost-effekt- analyser og tenker seg om før man tar nye medisiner i bruk. Minuset er at hvis det tar for lang tid, så oppstår det et vakuum. I det vakuumet vokser det opp private tilbud, sier Brodtkorb og legger til: - Det som er veldig bra i Norge, er at når medikamentet blir innført, blir det tilgjengelig for alle. Men hvis vi ikke passer på, kan dette systemet bli truet, advarer hun. Jobben som ikke synes Det er slike ting som kan få Marianne Brodtkorb til å ligge våken og gruble i tiden framover. Hun innrømmer at hun er en person som har lett for å ta med seg jobben hjem. Det er ikke bare negativt – med en mann og to bonusbarn som alle jobber med kreftforskning, blir det ofte engasjerte samtaler om immunologi rundt middagsbordet.
Men jobben har også en emosjonell side, som kan være vanskeligere å snakke
25 Lymfekreftbladet 3/2024
Made with FlippingBook flipbook maker