enn i landeveisritt. Du kan ikke gå med på alle bruddforsøk, men må spare krefter og sykle smart. Til det hører også å kunne posisjonere deg inn i viktige partier. Torbjørn: – Du må kunne sykle både langt og lenge. I hvert fall i USA sykler vi mye lange ritt. I Europa varer rittene kanskje mellom 3,5-5 timer, men i USA sykler vi gjerne 6, 7, 8 eller til og med 9 timer. Da må du være flink til å holde deg selv gående og være sterkt mentalt. Så er syklingen mye mer individuelt enn i landeveisritt. Du kan ikke gå med på alle bruddforsøk, men må spare krefter og sykle smart. Til det hører også å kunne posisjonere deg inn i viktige partier. Gruppetto: Europeiske grusritt er, som du selv påpeker, en god del kortere enn rittene du pleier å sykle i USA. Gjelder dette også VM og har det i så fall noe å si for taktikken i rittet? Torbjørn: – Ja, VM blir sikkert en 5 timers tur og blir nok veldig annerledes på grunn av alle
Torbjørn: – Jeg har sett litt på den og tror at den kan bli kul. 18 mil med småbakker og litt brostein legger opp til at alt kan skje. Det blir en litt sånn klassikerløype, akkurat som det skal være i Belgia. Jeg skal rekognosere løypa mer inngående rett i forkant av rittet. Gruppetto: I VM møter du ikke bare på dine vanlige konkurrenter fra grusrittene, men på mange WorldTour-proffer fra landeveien også. Blir det en rettferdig konkurranse eller burde gravel-VM være forbeholdt rene grus- syklister? Torbjørn: – Det som er bra med grussykling, er nettopp det at alle kan være med. Er du rask, kan du kjempe mot de beste. I motset- ning til landeveissykling, hvor du først må komme deg inn på et lag, er grussykling mye mer åpen og uavhengig enten du sykler landevei og blir med fordi du bare synes det er gøy eller du satser gravel. Grussykling handler i mye mindre grad om noen liker deg eller ikke, eller om hvem som har størst støt- teapparat.
Gruppetto: Er størrelsen på støtteapparatet ikke utslagsgivende for vinnersjansene i et ritt, særlig på grus, der det kan bli mye tek- nisk trøbbel? Torbjørn: – Joda, det er selvfølgelig alltid enklere å sykle med en mindre veske dersom du får langet flasker underveis, men spesielt tekniske problemer må grussyklister ofte fikse selv. Du må være klar for det meste og ha en plan for hva du skal gjøre hvis du for eksempel punkterer. Jeg har alltid med meg flere patroner, en slange, plugger og ekstra kjedelås. Noe har jeg i setebaggen, andre ting teiper jeg på styret eller setepinnen, slik at jeg hurtig kan ta det fram om det skulle skje noe. Gruppetto: Siden gravel-VM ble etablert i 2022 har utelukkende landeveisproffer tatt regnbuetrøya. Tror du at nok en landeveis- syklist kommer til å vinne VM i år eller vil vi se historiens første grussyklist stikke av med seieren? Torbjørn: – Det kommer litt an på hvor grov løype det blir. Generelt føler jeg at landeveis- syklistene gjerne tar større sjanser når det gjelder utstyr. De stiller for eksempel med raskere dekk og satser på at de ikke punkterer. På et ritt der Matej Mohorič nylig var med, punkterte han tre ganger og var ute av rittet til slutt. Jeg for min del blir egentlig mer og mer konservativ jo flere grusritt jeg sykler. Jeg velger heller bredere dekk og bedre beskyttelse, for hvis du ikke kommer deg til mål, kan du i hvert fall ikke kjempe om seieren. Så om en landeveis- eller grussyklist kommer til å vinne VM, avhenger mye av hvor fin grusen er i løypa. Gruppetto: Hva med dine egne ambisjoner og muligheter? Hva må skje for at du skal kunne kalle VM i Belgia en suksess for din del? Torbjørn: – Det er mitt første grus-VM jeg får kjørt, så jeg går inn i rittet med lave skuldre og ser an hva som skjer. Fordelen min er jo at jeg ikke er kjent og at det derfor vil være få som vil se på meg. Jeg kan gå litt under radaren, følge med på hva som skjer og spare krefter på den måten. Dersom jeg klarer å leke med de store og kommer meg til mål, vil det være en god VM-debut. Klarer jeg å ta en plass blant de 15-20 beste, så er jeg fornøyd.
landeveisryttere som blir med. Som regel sykles grusritt mer kontrollert, men proffene fra landeveien vil sikkert dra opp farten. Så inviterer en kortere løype til mer eksplosiv kjøring også. Det blir nok et jevnt hardt ritt hele veien, men det passer meg bra.
Torbjørn Andre Røed Født: 8. mars 1997 i Asker Bosted: Grand Junction, Colorado, USA Lag Trek Driftless Meritter: 1. plass i Belgian Waffle Ride 1. plass i Big Sugar Gravel • 1. plass i The Mid South • 2. plass i La Monsterrato • 3. plass i Alpine Gravel Challenge
Gruppetto: Hva tenker du om løypa? Liker du den?
# 55 GRUPPETTO 17
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease