PÅ SINGLESPEED SRI LANKA
Hektiske omgivelser På vei tilbake til hvor frokosten lokket og jeg fikk øye på tre unge gutter som tråkker seg ned fra sin daglige treningsøkt. Jeg bestemte meg for å henge meg på dem. Når jeg nærmet meg så jeg at en av dem var ikledd den nasjonale mestertrøya, og at alle tre var tynne og typiske syklister. Litt forsiktig og nokså ydmykt, fant jeg meg hengende ut av tuk- tuk’en foran disse gutta. De så ut til å kjøre for livet bak oss. Veiene i sentrum er mildt sagt trafikkerte og ikke så lite farlig. Hvorfor kjører de da her hver dag da det finnes mange rolige småveier? Kanskje er det spenn-
ingen, og du vet dessuten at du alltid har selskap av mange likesinnede. Sykkelkafé Gutta svinger av hovedveien og triller inn i noe som ser ut til å være en privat hage. En gammel skjeggete mann med bustete hår og kun iført en skitten sarong møter oss med et stort smil. Dette er stedet for den daglige fro- koststoppen for mange av de lokale rytterne. En singalesisk sykkelkafé er ikke det du første du tenker på når du skal hit.
var et surrealistisk øyeblikk; jeg hadde aldri sett noe lignende. Det var en helt annen og fjern verden – men med blanke ”standardsykler” lent opp mot veggen følte jeg meg allikevel hjemme. Roti og karri ble servert sammen med den obligatoriske og søte Ceylon teen. Eieren dukket opp med en miniatyrutgave og håndskåret sykkel, laget av kokosnøtter fra egen hage. Det var en slags vel- komstgave. Mens jeg undrende satt der og studerte den slitne plakaten av Ullrich kom hans kone inn. De
Fler av morgen- syklistene var godt voksne og veldig spreke.
Kaféen er helt åpen og meget enkel. Fillete bilder av Jesus og Jan Ulrich pryder veggene. Det
40 GRUPPETTO # 55
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease