BHUTAN På kongelige stier
Tom forsvant raskt. Med Tandin, fant vi ikke bare en av de beste lokale rytterne, men også noen som konkurrerte i toppen i enduro-løp over hele den sentra- lasiatiske regionen. Som ter- rengsykkelguide kjenner han ikke bare stiene rundt hjemmet sitt, men har utforsket hele Bhutan med gjester. De beste forutset- ningene for å oppdage de beste sykkelrutene. Urban akklimatisering Først på agendaen er stiene rundt Thimphu. Her sykler Tandin og kompisene hans nesten daglig. Sykkelmiljøet er lite, men med svært motiverte syklister. Tom og jeg er overrasket over den utrolig gode tilstanden på stiene. Stiene er stort sett naturlige, dannet gjennom hundrevis av år. I antikken var stiene ofte de eneste forbindelsene mellom landsbyer og klostre. I dag fungerer de mest som vandreruter for turister fra hele verden – og nylig også som terrengsykkelstier. På en vindfull fjellrygg triller vi møysommelig syklene oppover. Tom og jeg peser bak Tandin. «Du glemmer helt at du er over 2.500 meters høyde her,» puster Tom. Etter en lengre strekning med trilling, kommer vi endelig til løypestarten som er på over 3.000 meter. Utvidelsen av Bhutans største by blir tydelig herfra. Nesten en femtedel av de nærmere 800.000 innbyggerne bor i hovedstaden, og omegn. “Herfra går det nedoverbakke, nyt det,” roper Tandin og tråkker av gårde. Tom sliter med å holde bakhjulet til rytteren foran på de støvete stiene. Ingen enkel opp- gave, ettersom den lokale mes-
teren kjenner hver eneste tomme av løypa. Stien er omkranset av bønneflagg som blafrer ivrig i vinden. Gjennom en korridor av hvite, blå, røde og gule flagg raser de to først inn i dalen. Plutselig runder vi et hjørne og står foran et tempel. En scene som fra et vi- deospill – alt ser uvirkelig ut. Vi har ikke tid til å trekke pusten. Jeg tar noen bilder, og vi går videre, siden vi ikke har mye tid før sol- nedgang. Før vi når målet, den urbane skateparken, passerer vi en av de største sittende Buddha- statuene i verden. Den ruver over byen og beskytter den. Wow, for en introduksjon til Tandins sykk- elverden. Og for Tom, en god for- håndsvisning av hva Bhutan har å tilby. Bitcoins på Madman Trail De første dagene støtte vi på få mennesker på stiene og ble generelt overrasket over hvor få utlendinger vi så, selv i storbyen. Landet har kanskje ikke kommet seg helt etter pandemien når det gjelder turistbesøk. Økningen i bærekrafts avgiften for turister til $200 per dag per person hjalp absolutt ikke og ble halvert etter noen måneder. «Tror dere dette var få mennesker? Vent til jeg viser dere favorittstien min, der vil vi være nesten helt alene,» for- teller Tandin oss under briefingen for de kommende dagene. Neste morgen henter skyttelbussen oss tidlig. På en svingete vei forlater vi det tettbefolkede området og vi er på vei sakte opp til Dochu-La Pass. Før vi når passet, forlater vi hovedveien og fortsetter videre inn i en tett skog. Etter noen minutter bryter en høy summende lyd stillheten. «Dette
(T. h.) På vei ned fra Dochu-La Pass var det en spesiell sti med mye store røtter, krevende løype hvor man virkelig måtte konsentrere seg for å ikke stupe over styret. Kanskje ikke så rart denne løypa kalles “Madmans Trail.”
Over spennende hengebro på vei opp til passet. Fra toppen var det over 2000 meter nedstigning.
62 GRUPPETTO # 55
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease