WOLFGANG LÖTZSCH
DDR
F ire mapper, hver på 2.000 sider med opplysninger, er samlet om han. Wolfgang Lötzsch har nå lest alt som er skrevet om han, alle opptak, notater og ikke minst informantenes rapporter. Han for- stod at Stasi hadde full kontroll over ham. Han vet nå også hvem som spionerte på han og hvilke som forrådte ham. Etter Tysklands samling i 1990 ble Stasis mapper samlet i en nyopprettet institusjon. En ny lov ble opp- rettet som sa at alle som hadde mistanke om at de ble overvåket av Stasi kunne få innsyn i sine mapper. Ministeriet for Statssikkerhet/avdeling kontroll av mennesker Rapport om L. Den 30.05.1976 møtte jeg min venn L. Meningen var å gå på diskoteket i Neuhilbersdorf. Ølet vi drakk og mine planlagte “provoserende uttalelser” fikk L til gjentatte ganger å uttale ting jeg ville. Jeg vil gå så langt som å si at han i forhold til Vest-Tyskland betraktet den Øst-Tyske økonomien som en “svinesti” og at det Vest-Tyske systemet var det Øst-Tyske fullstendig overlegent og hvis de ville kunne de utradere hele Øst-Tys- kland på kort tid. Kun fem prosent av befolkningen tror på det Øst-Tyske sys- temet. Resten er enten hyklere og opp- komlinger eller de som feigt venter på befrielsen. L er overbevist om at sosialismen er mislykket og han gjør heller ikke forsøk på å skjule det. (Utdrag fra mappen: Operasjon SPOKE) Historien om Wolfgang Lötzsch er både tragisk og grotesk, men dessverre ikke ene- stående. Den demonstrerer hvordan DDRs absurde og paranoide menneskekontroll fungerte i praksis. Til tider er denne historien også på et absurd vis flott – selvølgelig ikke kontrollen av innbygggerne, men måten Wofgang Lötzsch vant på. Gang på gang, mot alle odds og statens maktmisbruk gjorde seirene han til en folkehelt. Han var den svake og forfulgte som kunne vinne mot det enorme maktapparatet. Tilskuerne jublet og feiret ikke bare en toppidrettsutøvers triumf, men de elsket stemningen når en funksjonær
(selvfølgelig fra makthaverne) måtte legge nok en lauvbærkrans rundt halsen på en av deres hatede motstandere. Det var ingen overraskelse at “Lötzsch-saken” ble en viktig politisk sak som raskt vokste utover idrettens verden. Wolfgang Lötzsch er fortsatt involvert i syk- ling. Etter den aktive karrieren har han jobbet som mekaniker i bl.a. Nürnberger, Gerol- steiner og Milram. Han har fulgt dem på utal- lige internasjonale løp – løp han aldri fikk mulighet til å delta i. Siden 2013 har han vært trener i det lokale laget, ESV Lokomotive Zwickau. Jeg leste om Wolfgang Lötzsch for noen år siden og ble grepet av historien om denne mannen som aldri gav opp. Om hvordan DDR jobbet helt ned på den minste detalj for å holde mennesker nede. Historien om Wolfgang Lötzsch handler ikke utelukkende om sport, men er en dyptgående historie om oppurtinisme, feighet og svik. Hvordan kunne det ha seg at en upolitisk idrettsmann gjen- nom sine suksesser på sykkelen kunne ryste statsapparatet, og bli utsatt for så mye urettferdighet. Dette er en historie om en mann som kunne havnet på de store lerretene i kinosalene. Lötzsch ville gjerne møtes for et intervju. Han ville gjerne at flest mulig også utenfor Tys- kland skulle få kjennskap til historien. Grått og trist En sidevei i utkanten av Chemnitz, en farge- løs industriby i sørvest-Tyskland. Pregløse, grå leilighetskomplekser omkranser veien gjennom Chemnitz. Hus nummer 150 har et lavt anneks med en gammel stålport som bærer preg av tiden som en del av Øst-Tys- kland. Dette var beskrivelsen av møtestedet vårt jeg fikk over telefon. Gjemt bak porten fant jeg garasjen hans hvor han kobler av blant alle trofeer og minner fra hans spesielle karrriere. Han ankommer selv- følgelig garasjen på sykkel, tilbake fra “morgenøkten”. Wolfgang Lötzsch er en høy karismatisk mann som har passert midten av sekstiårene, tilsynelatende fortsatt atletisk og i god form. Han betrakter meg, den fremmede gjesten
Inne i garasjen, bildet er 10 år gammelt, men som han sier. Det er her blant lauvbærkranser og minner tilb- ringer jeg mye tid. Veggen er dekket av gullforgjylte lauvbærkranser. Lötzsch ser på bildet og sier, “Jeg ville kaste alt” men “så tenkte jeg på alt hver og en av dem står for, ofrene jeg har gjort. Så jeg lot de være.”
68 GRUPPETTO # 32
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease