WOLFGANG LÖTZSCH DDR
legenden Täve Schur, som ble verdensmester i 1958 og 1959 og også hadde flere seire i Fredsrittet. 1970-tallet og sportsmulighetene åpner seg. Wolfgangs foreldre er stolte av sitt eneste barn og støtter han så godt de kan, selv om det kan medføre fare også for dem. De er født i 1900 og 1910 og har gjennomlevd to verdenskriger og opplevd utallige historiske og politiske forandringer. De nekter å få livene sine diktert av den totalitære staten. De er frisinnede, men også naive. Konfronta- sjoner er uungåelig.
toppidrettssatsingen. De ivrige og ut- spekulerte Øst-Tyske talentspeiderne fikk tid- lig øynene opp for den unge Lötzsch. - Den gangen var drømmen å bli en “Friedens- fahrer”. - Fredsrittet var Østblokkens store etapperitt, Øst-Europas Tour de France og var ved siden av VM og OL det store rittet for alle Øst-Europeere før Sovietunionens opp- løsning og sammenslåingen av Øst- og Vest- Tyskland. Drømmen om status - Å representere DDR gav deg en helt spesiell status. Når han forteller, hører jeg hvor viktig det må ha vært for Lötzsch å få oppfylt den drømmen - noe han aldri fikk. Hovedtreneren i sportsklubben Karl-Marx-Stadt, Werner
På vei mot seier i Berlin Rundt. Et tradisjonsrikt ritt i gamle DDR.
Marschner så tidlig hvilket enormt talent han var og trente han opp til å bli en stor sykkel- stjerne - i øst. Som syttenåring dominerte han fullstendig juniorklassen og vant den ene “Spartakiaden” etter den andre. Spartakiaden var en slags ungdomsolympiade for Soviet- unionen, DDR og Warzavapaktlandene. Han var den beste rytter i DDR-Tour allerede som attenåring. Den nå avdøde Werner Marschner mente til det siste at Lötzsch var “syklingens konge”. “Den Lange” som han ble kalt, viste tidlig i tester at utholdenheten langt overgikk
Det er begynnelsen av 1970-årene. En tid hvor toppidrett kunne åpne dører. En tid hvor
70 GRUPPETTO # 32
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease