Jeg har sett meg ut stien videre vestover ned til Elemittholet og Hestbekken. Stien er smal og jeg møter noen gubber som advarer meg; -aaalt for bratt å sykle videre! Jadda-jadda, gjett om jeg jar hørt det før, men har folk prøvd å sykle der selv? Jeg fortsetter breialt videre, men oppdager at stien bare blir grovere og brattere. Lang historie kort – jeg skulle hørt på de lokalkjente. Ned mot Hest- bekken er det et så bratt parti at jeg nærmest må fire sykkelen ned.
av på blåmerket sti mot dagens første topp; Brumundkampen. En snau kilometer med mye syk- lebar sti, og 60 høydemeter senere, er jeg framme, ved brann-
rundt 35 psi, som gjør at dekkene flyter mye bedre enn et vanlig hybriddekk, og fjerner mye av vibrasjonene. Etter noen kuperte kilometer er jeg framme ved Fjellvegen, som går nordover mot Nysetra og Bringebusetra, krysser jeg tvers over og tar kjerrevegen opp mot Brumundseter. Den er en drøy meter bred, delvis dekket av gress, en sjeldent vakker vei. Oppe ved setra åpner landskapet seg, med store setervoller eldre hytter og tradisjonelle seterbygg. Jeg tar
vakthytta på toppen. Man skjønner hvorfor det heter
«vidda», når man skuer ut over Brumundsjøen og de enorme myrene i nordvest. Utsikten her- fra er kjent, og jeg møter mange som er her oppe for å ta bilder. - Er`e itte fint i Innlandet, æll? , sier folk. Jovisst er det fint, og vel verdt en sykkeltur!
# 37 GRUPPETTO 43
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease