VANNBÆRER HJELPERYTTER DOMESTIQUE GREGARIO
Det er oftere og oftere lagets taktikk som er avgjørende for omman vinner eller taper løp - og det er hjelperyttere, eller vannbærerne som bruker all energi på å blokkere brudd når de har lagkamerater i front som kan vinne løpet. Det er de som ligger i vinden slik at kapteinene slipper å bruke krefter i front. Det har blitt stadig sjeldnere at store ritt vinnes uten betydelig bidrag fra hjelperytterne.
Desgrange. For det første at han var en talentfull rytter og ikke en hjelper. Det andre var at han under etappen tauende på Faber lå i front og dro hele dagen. Desgrange svarte at enhver rytter med et slikt talent tydeligvis hadde latt seg kjøpe. “Han fortjener sin straff,” skrev Desgrange, og disket han umiddelbart. Domestiques, eller hjelperyttere som vi kaller det hadde lenge vært akseptert i andre løp. Desgrange mente Touren skulle være verdens tøffeste, og kun bestå av individuelle ryttere. Han kjempet mot sponsorer, sykkelfabrikker, og andre som ville det annerledes. Desgrange kvittet seg i 1930 med fab- rikkenes innflytelse ved å omorganisere Touren til å bestå av landslag. Noe som hadde motsatt effekt av hva han ønsket, og med dette indirekte anerkjente hjelperyttere som en del av laget og taktikken.
Andrea Carrea - Fausto Coppi’s trofaste hjelper Det er et hierarki også blant hjelperytterne. De beste, løytnantene eller “superdomes- tique,” skal bidra i mer kritiske deler av rittet, og ikke nødvendigvis være de som hele tiden må bak å hente flasker etc. De skal ligge i front og sørge for at kapteinen har drahjelp så langt som mulig opp i fjellene. Selv om Lance Armstrong rettmessig er fratatt sine seire er det et eksempel på et system hvor gode ryttere måtte ofre alt for kapteinen.
Ryttere som Carrea viste hvor dedikerte hjelperyttere kan være. Han ofret all ære og personlig heder for at kapteinen, Coppi skulle få sin plass på podiet, gang på gang. Ufrivillig i gult Med Carrea’s ekstreme innstilling kjørte han igjen for Coppi under Tour de France i 1952 og gikk med i et brudd som hadde målgang i Lausanne. Han skulle ligge i front for å kunne bistå Coppi når han kom opp, både med å dra, og eventuelt med utstyr om noe skjedde. Det var som regel aldri spørsmål om Coppi
Gul trøye på feil mann! Andrea Carrea var en meget god og selv- oppofrende hjelper for Fausto Coppi. Han var en super “gregario,” som hjelperytterne kalles i Italia. Andrea Carrea var lei seg for at han kom i mål så langt foran sin kaptein Fausto Coppi at han selv kunne ikle seg gul trøye. Han var redd han hadde ødelagt alt for den store helten, men Coppi trøstet og sa at han var glad på hans vegne.
60 GRUPPETTO # 37
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease