Espedalen og Peer Gynt-veien
S portsbyen Lillehammer er et kjent utgangspunkt for mange sykkelinteresserte, både de som trener mot Birken, og de som bare liker å sykle på de mange fjellveiene i denne delen av Gudbrandsdalen. Denne skisserte runden som starter ved tettstedet Segalstad bru i Gausdal, har flere innslag av kjerreveier/stier og kan være en to - tre dagers tur for den litt eventyrlystne tursyklisten. Turen må sies å være krevende grunnet en blanding av mye mot- bakker, og tre partier som går på en blanding av kjerrevei og sti. Regn med å måtte trille sykkelen noen kilometer underveis. Med tanke på alle høydemeterne som skal forseres, er det lurt å tenke å holde vekten så lav sommulig når du skal pakke for turen. Her er noen av elementene som er med å på gjøre turen litt tøff. Utfordringer Man møter mye bakker på turen, og den første virkelige merkbare motbakken kommer fra Øvre Svatsum. Her stiger man to hundre høydemeter, og brattest er det der Espedalsveien forlater Jøraelva, med ti prosent stigning. Å sykle hovedveien langs Es- pedalsvannet er ikke særlig hyggelig, siden bilene ofte kjører temmelig fort på denne øde strek- ningen. Alternativet vi foreslår er å ta av inn på vestsiden av vannet når man kommer til Naustvollen. Her følges en småkupert blindvei på grus nesten en mil, før man tar av på en liten sti ned mot Voll- haugen. Denne stien/kjerreveien følges omtrent fire kilometer langs vannet, til Gravholmen, en
av Norges mest idylliske og spesielle gravplasser.
De fire kilometerne går gjennom skogen på både bred og smal sti, noen steder godt synlig andre steder mer gjengrodd. Her må man regne med en del trilling av sykkelen. Det går ikke fort, men det er trygt og bilfritt – garantert! Ved Gravholmen er man igjen ute på asfaltveien som går nordover mot Skåbu. Veien begynner snart å stige, og det er ganske bratt, nesten fire seige kilometer opp til Dalseter høyfjellshotell. Da har syklet man seks mil fra Segalstad bru og er kanskje klar for en natt på hotellet? Fra Dalseter fort- setter det med ytterligere tre kilometer motbakker, før man kommer opp i åpent fjellterreng ved Streithamrom, tusen meter over havet. Fra Lomsetra følger drøyt tre kilometer på en relativt flat kjerrevei østover til Svarthaugtjønna. Det kan være noen våte og myrete partier og tungt å trå, men likevel verdt bryderiet. Dette er kanskje en av Norges vakreste veistrekninger, der man sykler på en blanding av gress, mose og lav forbi store myrer og fjellbjørkeskog, et godt stykke unna nærmeste bilvei. Rett i sør har man de høyeste toppene i om- rådet, der Ruten, med sine 1507 meter, er den høyeste. Har du likt disse innslagene med kjerrevei, er du kanskje klar for det siste og lengste stykket også, fra Toftsetra. Her går veien sør- over til hyttefeltet ved Lauvåsen. Fra Lauvåsen er det tolv varierte
kilometer på en blanding av kjerreveier og godt synlige stier over Kantilknappen (1050 m), Gåslona, Ulbergsetra og Veumsetra, før man fortsetter videre rundt Dørdals- knappen til Dørdalssetra. Her er en del av strekningen mere sti enn vei, men har du dekk med litt bredde, og har syklet litt i terrenget før, er en stor del av denne etappen ganske artig å sykle. Har du derimot ingen erfaring med terrengsykling, bør du heller velge den gruslagte Peer Gynt-veien på denne strekningen. Oppturer Hovedgrunnen til å drive med sykling og friluftsliv i om- rådene rundt Fefor og Gålå, er den åpne og vakre fjell- naturen. Mange kaller den for «Den vennlige villmarken» . Langs ruta strekker flere avrundede topper seg over tre- grensa, rundt tusen til elleve hundre meter høye. Dette er enkle topper å gå på og noe som lett kan kombineres med syklingen. Det skal ikke mye innsats eller tid til for å gå
52 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 38
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease