KENYA AFRIKA
bekymret, bestemmer oss for å drikke mer, og sørge for at vi ikke går for fort. Riktig belastning og mye væske er nøkkelen til en vellykket akklimatisering til høyden. Etter 20 minutter fortsetter vi, og heldigvis er det fortsatt tørt. Stiene snor seg ned til «Mackinder Valley.» Dess- verre er bakken fortsatt dekket av steiner og tette frodige planter, slik at det blir mye trilling. Igjen mister vi noen av de strevsomme høydemeterne vi har forsert. Skylaget sprekker opp og det steile Mt. Kenya kommer igjen til syne. Toppen kan du bare nå med klatring. Snøen ligger i nede kløftene og på fjellhyllene. Et tordenvær brøler nå bak oss, noe som gjør at vi gjerne vil komme til leiren så raskt som mulig, men vi må uansett holde lavt tempo på grunn av høyden. Heldigvis får vi noen få hundre meter med perfekt sykkelterreng før den siste bratte bakken opp til leiren, så de siste 100 høydemeterne må vi bære syklene. Danny og jeg nærmest krabber opp den siste biten. Danny føler seg fortsatt ikke bra og vi prøver å synkronisere pusten vår med stegene. Hvert skritt ett pust, og etter hvert 30. pust tar vi en pause. Vi kjemper videre. Vi ser leiren og heldigvis flater terrenget ut. En halv time senere når vi brakkene med de grønne takene i Shipton Camp . Fortsatt er det ikke regn. Det tok oss nesten åtte timer å komme hit. Vi er på 4.200 m.o.h. Trette og slitne går vi inn i hytta hvor Hans og resten av mannskapet er. Vi sjekker oksygeninnholdet i blodet med såkalte pulsoksymetre etter middagen. Det viser oss i hvilken grad kroppene våre har tilpasset seg høyden. Hjemme er det over 90%, her oppe er det rundt 80%. Danny har bare litt over 70%. Vi får be- kreftet at Danny virkelig har høydesyke.
Dannys tall viser han ikke er frisk nok til å fortsette til toppen av Mt. Kenya.
lungene. Når du puster ut, puster du gjen- nom tennene, og lager en «schschsch- lyd.» Det er litt uvant, men det er ef- fektivt. Harde bakker Vi triller og skyver syklene mer enn vi sykler på veien oppover vulkanens bratte bakker dekket av gress og andre robuste, små planter. Vi krysser mange små bekker hvor vi fyller drikkeflaskene. Vi mister mye væske på grunn av tung pust og hard fysisk belastning. Det går saktere og saktere. Den tredje bekken vi kommer til ligger i en kløft hvor terrenget vi sykler gjennom er veldig steinete. Danny tar led- elsen, Hans og jeg følger. Pedalene slår stadig borti steinblokker da stien er smal. Vi puster hardt, og selv om det nå går litt nedover tærer det hardt på kroppen. Jeg kjører fast forhjulet i buskene og velter, men jeg er heldig, og jeg kommer unna med et sår på leggen. Vi sykler langs bekken, og vi ser at mørkes skyer raskt kommer nærmere, og snart er den blå himmelen helt dekket. Vi forventer at det snart er øsende regnvær. Stien ut av den trange kløften er bratt og går langs en morenerygg. De neste 150 høydemeterne må vi bære syklene. Vi må ta en pust i bakken, og varm te fra termosen er deilig å ha nå. Danny har det ikke bra og har fått kraftig hodepine. Van- ligvis det første tegnet på høydesyke. Vi er
# 38 GRUPPETTO SYKKELSPORT 63
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease