veier, som da oftest er grusveier.
Her hjemme med spredt veinett og med et vell av grus- og skogs- bilveier er det en sykkeltype man fort blir glad i. Det er heller ikke noe nytt med bukkehornstyre på andre steder enn asfalten. Sykkelcross har lenge vært brukt til trening og konkurranser, spesielt lenger sør i Europa, og her hjemme mest til vintertrening. En annen ting er friheten du har med gravelsykkelen. Friheten til å svinge av fra hovedveien å opp- dage steder du ikke har kommet til med raceren. Fleksibiliteten med gravelsyklene har ført til at jeg i år på de samme felgene syklet med 28 mm landeveisdekk og 48 mm graveldekk. Kort fortalt er forskjellen fra en racer at du sitter noe mer opp- reist, og forskjellen fra en syk- kelcross er at den er noe lenger, har slakkere vinkler og føles mer komfortabel. I tillegg har de fleste gravelsykler ekstra skruefester for sykkelvesker og mer enn to flaskestativ. Med andre ord en perfekt sykkel for tursykling. En annen ting er at de som regel har lettere utveks- ling som f.eks 48x32 krank og 34 - 40 tenner på kassetten som det letteste giret, eller med 1x11, eller 1x12 krank. # 33 GRUPPETTO 27
ble en stadig mer populær måte å sykle på i det store landet i vest. Et land hvor uvanlig mange ukloke bilister ser på det som en bra ting å presse syklister av veien. Vi ser det stadig vekk, over- skrifter som forteller om fæle nedkjøringer av syklister, ofte med fatale konsekvenser. Frykten, som absolutt ikke er ubegrunnet har hatt en betydelig påvirkning på syklister. Ønsket om å ferdes trygt har på naturlig vis ført syklistene ut på mindre
racertrenden når det gjelder dekk nå er 28 mm, blir det noe helt annet når du svinger av fra as- falten og ut på grusen med skikkelige grusdekk som kan være 40 mm eller mer. Selv om sykling på grusveier ikke er noe ukjent fenomen her hjemme, er det i USA gravelsyk- lingen som trend ble materialisert. Eller de liker i uan- sett å tenke at de startet det. Det er heller ikke så unaturlig at det
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease