Navnet mitt står fortsatt på den krøllete papirlappen med svake rester av fettede fingeravtrykk sommå ha svertet av under for- søk på å reparere et eller annet. Å montere pedaler og ikle seg nye skinnende landeveisko for å rulle av gårde på denne doningen ville være like upassende som å møte opp på et utagerende og fuktig ut- drikkingslag i sjakett. Gufset Rundt på plassen rusler et noe forhistorisk kvinnfolk i et antrekk jeg trodde for lengst var fjernet fra hjernens klesvokabular. Men det var fortsatt der. Det forsvant ikke under i 70- og 80-tallets frie lek med tvilsomme tekstiler. TUNIKA var fortsatt et plagg som befant seg blant oss, og ikke bare det. Damen og tunikaen gikk med bestemte skritt bort til en sykkel med tilsvarende papirlapp. Flagrende gevanter Tunikaen, sist sett på 70-tallet, ter seg som en desperat flaggermus på flukt. Etter noen kilometer langs en humpete grusvei kommer jeg til å tenke på at det er dette som bok- stavelig talt er flagrende gevanter. Som barn var jeg usikker på hva flagrende gevanter var, siden mine foreldre aldri innviet meg i uttrykkets hemmeligheter, men her var de, eller den – rett foran meg på grusveien guidene har tatt oss til. Kanskje vil gevantene slå til, tylle seg inn i forhjulet mitt og sørge for en utrivelig luftetur, ribbet for vinger som jeg er, og et påfølgende lite gunstig møte med spansk pukk. Sandsteinen er noe mykere enn hjemlige fjell, men det er nok uansett lurere å sørge for at gevantene hele tiden be- finner seg etter meg i løypa.
er ikke mulig. Under produskjonspris! En liten digresjon før olivenoljesmaken som ligger fløyelsmykt i munnen, skylles ned med husets hvitvin.
bisetning på nyhetene og livet går videre. Heldigvis gjorde det nett- opp det i dette tilfellet. Ut på tur – og litt til ”Husk å ta med deg sykkelsko og pedaler.” Ingenting uvanlig i den
Uvant å være “overdressed” i sykkeltøy…
Tilbake ved leiesyklene
arrangøren har funnet fram. Uroen som inntraff for et par timer siden var berettiget. Jeg vet ikke om et hjerte som har levd på Middelhavsdietten i bare to timer har noe glede av den hjerteliv- reddende oljen.
meldingen, så med den største selvfølgelighet står jeg der i lycra fra tå til topp. Landeveisko i den ene hånda og pedaler i den andre. Cooperativa De Viver står det på skiltet. Det kunne egentlig stått hva som helst. Det er ikke det som setter i gang en liten uro i meg. Før jeg rekker å undre meg over hvorfor navnet mitt er skrevet på en lapp på en sykkel som hjemme i Norge ville blitt lagt i metallcon- taineren på gjenvinningssta- sjonen, blir vi ført inn en liten produksjonssal.”Pass på, det er glatt på gulvet, låter det på spansk-engelsk. Vi står i en hall hvor ”extra virgin” olivenolje produseres, så ikke så rart at gulvet er oljeglatt. En halvtime senere og det er tid for olivenoljesmaking. Det var faktisk spennende å kjenne de forskjellige smakene, ikke at jeg har for vane å sette meg ned med et glass olivenolje i skumringen da dagens dagdriveri er over, men hovedingrediensen i det som er erklært som verdens sunneste kosthold, ”Middelhavs- dietten,” er det naturlig å ta en nærmere kikk på. Mye informasjon kommer vår vei fra eksperten, og interessant er det at det går med 8 kg oliven for å produsere én liter olje av topp kvalitet. Med andre ord; First price, og andre billigvarianter med ”Extra Virgin” til 48 kroner
Vi startet oppholdet i Segorbe, en sjarmerende liten by. Hvert år den andre uken i september, ar- rangeres det en ukes festival med blant annet okse- løp i gatene. Her løper man riktig nok ikke foran oksene som i Pamplona.
# 33 GRUPPETTO 51
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease