Ny dag - nytt sted S egorbe tilbakelegges og turen går nå til Valencia , med bil. Her er det så mye å se at jeg vil anbefale å starte med en bytur. Det er sykkelstier over alt i byen, og et godt tips er å henge seg på en tre timers guidet sykkeltur gjennom byen. Framme ved hotellet og nye klar- gjorte sykler sto parkert utenfor. Dagen skulle tydeligvis tilbringes på en slags bysykkel. Heller ikke i dag var det da nødvendig med sykkelsko eller klikkpedaler. Vi trillet ned mot sentrum, eller rettere sagt til den moderne delen, hvor den kjente arkitekten Santiago Calatrava har fått boltre seg med syv moderne kultur- og museumsbygg. Disse ligger i enden av den seks kilometer lange parken, Jardín del Turia . Mye å lære av spanjolene Oslos mye omtalte nye opera er i ferd med å forsvinne i et stadig økende antall omkringliggende forretningsbygg. Ingen park eller grøntområde har vi tatt oss råd til rundt landets mest iøynefallende moderne praktbygg. Ta en kikk til landet som har langt mer å slite med enn oljerike Norge, Spania. I 1957 gikk elven Turia , som rant gjennom Valencia , langt over sine bredder og du var ikke sikret tørre føtter før du befant deg i andre etasje i byggene langs elven. Befolkningen begynte da å få nok. Etter noen år med repara- sjoner og gjenoppbygging be- stemte myndigheteneseg for å føre elven en annen vei, og ikke gjennom sentrum som til nå hadde vært tilfelle. Gjentatte
pelsiner i en av de fristende ap- pelsinplantasjene vi sykler gjen- nom som frister. Sant , guiden for- teller at det er greit å ta en smak her da han kjenner eieren. En morsom og nyttig kuriositet er at flere av plantasjeeierne som har gått lei av turister og andre sommåtte forsyne seg av de fris- tende oransje fruktene, har i den ytterste raden mot veien plantet appelsintrær hvor appelsinene er sure, og de har dessuten en lakserende effekt. Det betyr at mye av de nærmeste dagene må tilbringes på toalettet. Ikke guns- tig når du er på sykkelferie. Dagens tur på den nedlagte jernbanelinjen avsluttes hos Mediterranean Bike Tours i Torres Torres . Her byr de på en liten snack og ikke minst den lokale kaffesnapsen, Caralillo Qemado . Castillonområdets spesialitet be- står av brandy, sukker og kanel, som flamberes før det tilsettes en espresso og sitronskall. Søtt og godt! Mennesket skranter Bilsyke, glutenhysteri og laktose- skrekk. Den menneskelige evolu- sjon har passert toppen og vel så det. Nå går det kun én vei, blindvei! Bilturen tilbake var preget av ovennevnte bilsyke og dagens motematallergier dukket opp i flere varianter når middagen skulle bestilles. Middagen i Segorbe var vårt første møte med den lokale paella, her med lammekjøtt og ikke fisk som vi først og fremst forbinder med paella. Alle fikk justert maten etter til- stedeværende allergier, og det var snart klart for en ny dag.
rød sone, er nødvendigvis ikke så god. Det begynner å demre at det kan gjøres på denne måten også. Her kan alle være med, ektefeller, kjærester og barn. Nesten sommer Veien snor seg gjennom et relativt flatt terreng og temperaturen nå i slutten av november er be- hagelige 16 grader. Det er luksus når du forlot Norge i slaps og regn. Guidene kjenner området godt, og gjør oss oppmerksomme på små sideveier og morsomme ak- tivitetsmuligheter, som padletur i Europas lengste farbare vannvei inne i fjellet – med kano. En uvan- lig sykkeltur gjennom nedlagte jernbanetuneller og på grusveier nærmest uten stigninger, som for øvrig ville vært perfekte for en gravelsykkel, går mot slutten. Skumringen kommer, og med den det varme, gule lyset da vi nærmer oss endestoppen i lands- byen Torres Torres . Før vi runder av stopper vi og frisker opp barn- dommens spennende og skumle virksomhet, epleslang. Nå er det riktig nok ikke epler, men ap-
Innimellom dukket det opp deler av løypa som ikke var særlig velegnet for tog.
# 33 GRUPPETTO 53
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease