SPANIA På rett spor - uten skinner
eller mindre i nedoverbakke på stier, grusveier og litt asfalt med en bra el-fulldemper. Særlig ikke når turen ender i en koselig lokal restaurant med åpne kraner og fire retters lunsj. Veldig bra sykkel- og matopplevelse! To timer etter skjema er vi tilbake på hotellet og det er ti minutter til en liten tur i dusjen før guiden skal vise oss byen, Alcoi . En kupert by som er delt av elven Serpis , som ga kraft som førte til en blomstrende industri, i første rekke papir, metall, mat og tekstil- industri. Byen ligger ved foten av Serra Mariola og the Font Roja Naturpark. Selv om byen kun har 62.000 inn- byggere er det et viktig øko- nomisk senter i regionen, samt en populær og aktiv studentby. Den virker mye større når du rusler
På skinner igjen - uten skinner
Ute av byen og også i dag sykler vi gjennom olivenlunder og ap- pelsinplantasjer. Vi er på fantas- tiske småveier, igjen på det som er en nedlagt jernbane, denne har riktig nok vært i bruk. Hit er det absolutt verdt å ta en tur, perfekt for rolige turer og det passer for syklister på alle nivåer. Det er også bra singletracks i fjellene og fine asfaltveier nesten uten trafikk om du vil bruke raceren. Vi traff på både Movistar- ryttere og en Bahrain Merida - rytter på treningstur her ute på den spanske bygda. Turen går igjen nedover og på det nevnte jernbanesporet fortsetter den fine grusveien. Kanskje be- gynner jeg å bli lat, men det er ikke helt feil å sykle 7-8 mil mer
Nok en gang er det en nedlagt jernbane som skal være under hjulene, i første omgang de tre første milene. Utallige tuneller passeres, og mens vi triller be- dagelig nedover, forteller guiden, Jorge , at jernbanen aldri ble tatt i bruk! Borgerkrigen satte en stopper for det. Vi triller 400 høydemeter ned og hele tiden ligger tunikadamen på trygg avstand, bak.
rundt blant gamle ærverdige byg- ninger.
7 mil med sammen- hengende sykkelvei gjør det til et perfekt opplegg for hele familien. Ikke mange steder man stoppe å ta seg et par oliven.
Det er bare to timer siden vi kom hjem fra en mildt sagt stor lunsj, og vi sitter igjen på en restaurant, nå er det tid for middag. Ingen er sultne og det hjelper heller ikke mye på appetitten da det dukker opp tallerkener med blekksprut og snegler. Vi er i et sjømatdis- trikt, og det er mye av det på menyen i området.
Togtraséen tar slutt når vi nærmer oss Alcoi igjen. Vi
kommer inn i byen og også her er det sykkelveier over alt. Her er det den grønne ruta vi fortsetter å følge gjennom byen.
58 GRUPPETTO # 33
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease