SOMMER PÅ TUR OG RITT - CUNEO
betyr et par timer på krabbegir med en allerede overopphetet kropp. Riktignok er det en fantastisk natur og også her er det mistroende kuer som kikker bort og lurer på hva alle disse rare skapningene med desperate blikk driver med her oppe blant deres grønnkledde frodige enger. De roper ikke høyre, eller venstre lenge, de som passerer meg på veien opp mot toppen. De sykler raskere, men har ikke mer luft enn de trenger. Det går heller ikke mye fortere med dem heller, så jeg henger meg på enkelte av dem for å få føl- elsen av sykkelritt. Etter 115 kilometer er jeg på toppen av Colle Fauniera, 2.484 m.o.h. Det er over 30 grader her oppe også, men en liten bris gir en behagelig avkjøling. Nå er det bare å sette utfor den 22 kilometer lange utfor- kjøringen, en bratt og tidvis meget tek- nisk nedkjøring. Jeg merker at italienerne også kan arrangere turritt. Denne tek- niske nedkjøringen er stengt for motgående trafikk, og i alle utfordrende
Computeren viser at det stort sett er mel- lom 6 og 7%, noe som for øvrig er levelig. Relativt. Mer enn nok når gradestokken er i den øvre halvdel av trettitallet, skyggepartiene trærne skaper blir kortere og kortere og sola får godt tak. Med lav fart, rennende svette og duggende sol- briller går det oppover. Langs løypa har de lokale stilt seg opp med vannflasker og hageslanger for å kjøle ned kokte syk- lister. Det kommer godt med når det er slutt på skyggen, men langt fra slutten på bakken. Jeg kommer inn i en viss rytme og det er klart for å nyte naturen som blir mer dramatisk jo lenger opp i fjellet jeg kommer. Mens motet er på topp og bena ikke klager dukker det opp. Skiltet som viser at nå begynner den virkelige bakken. Jeg visste det, det var noe som ikke stemte. Den uventede optimismen som hadde tatt plass under hjelmen var ikke ment å vare. Colle Fauniera 15,6 km og 9,8% i snitt. Det
gynner å venne meg til leiesykkelen og fortsetter å veksle mellom å stå og sitte. Det går ikke imponerende fort, men det er lurt å spare litt til den neste bakken, den lange alle snakket om før start. Spare krefter er lettere sagt enn gjort. Jeg må jo opp bakken, og en viss styringsfart må til for å kare seg opp bakken på en noenlunde grei måte. Vel oppe på 1.136 m.o.h. som er et par hundre meter lavere enn forrige topp, og fortsatt godt under tregrensen som går langt høyere her enn hjemme i Norge, er det på tide å bunkre igjen. Nå er jeg halvveis på dagens tur og med 35 grader og stekende sol er det godt med litt nedkjøling på veien ned fra toppen. Den behagelige og kjølende nedkjøringen går mot slutten, altfor raskt, og skiltet som viser starten på stigningen til dagens hovedrett, Colle Fauniera, skimtes litt lenger fram. 22,3 kmmed 8% i snitt og 1.689 høydemeter skal klatres før den- neste og tøffeste stigningen er unnagjort.
46 GRUPPETTO # 31
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease