av podiet trengte mer enn bra bein. Uansett, hvor hardt og smertefullt de to årene var for Bernard Hinault og Greg Lemond, nådde deres rivalisering aldri proporsjonene til Gino Bartali og Fausto Coppi. Jeg tror heller ikke vi vil få en lig- nende situasjon igjen. Bartali helten I 1939 var Gino Bartali den selvskrevne nummer én i alles øyne. Etter bare fire år som profesjonell hadde han vunnet Giro d’Italia og Tour de France samt flere klas- sikere. Det var ikke bare seirene som imponerte, men måten han vant på. Han kunne vinne spurter når han trengte, men det som virkelig fikk fansen til å ta av, og
konkurrentene til å gråte, var hans enorme styrke i fjellene.
Fausto Coppi og Gino Bartali sammen under Tour de France.
I det meste av sin karriere kjørte Bartali på nyvinningen fra Campagnolo, girskifteren som ikke nødvendiggjorde det å løsne bak- hjulet, tråkke bakover for å flytte kjedet til ønsket tannhjul, og deretter stramme bak- hjulet. Bartali kunne bruke spakene på høyre setestag og skifte gir etter for- holdene greit. Selv med det relativt mo- derne utstyret likte han ikke å skifte gir så ofte. Da han endelig la inne et nytt og tyngre gir i klatringene, visste kon- kurrentene at de ikke ville se han igjen før de var i mål. Ikke før en ny unggutt med navn Fausto Coppi dukket opp…
Hinault, hadde slitt enda mer på hambåde fysisk og ikke minst mentalt. Profesjonelle sykkellag har stort sett bare én kaptein. Om det har vært flere kapteiner eller stjerner, har det vært ryttere med forskjellige egen- skaper og da ikke direkte konkurrenter i de samme rittene. Rivalisering mellom lagkamerater har derfor vært relativt sjeldent og derfor vil Tour de France-ut- gavene i 1985 og 1986 bli husket for alltid på grunn av kampenmellomHinault og Lemond. Den som skal stå igjen på toppen
# 31 GRUPPETTO 67
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease