langs blomsterenger i et vakkert “Heidi- landskap.” Panoramautsikten mot Davos og de bratte fjellskråningene er byttet ut med enger, og en og annen sjarmerende fjellhytte. Stien hadde fortsatt den fine lette flyten, uten for mange hindringer. Når vi kom tilbake i skogen ble det mer teknisk, og etter litt røtter og steiner kom vi fram til Klosters. Noe å huske på ved el-sykkel Husk å sjekk hvor mye strøm du har igjen. De bratte stigningene hadde forsynt seg freidig av batteriet. Vi hadde fortsatt en del klatring igjen før vi var framme på Vereina-fjellhytta. Ville batteriet rekke dit? Jeg begynte å spare på strømmen alle steder jeg kunne. En litt rar bekymring da jeg alltid har syklet uten strøm, men da er sykkelen rundt ti kilo lettere! De flotte omgivelsene trakk heldigvis fokuset litt bort fra batteribekymringene. En liten åpning i skogen ga oss god utsikt over Silvretta-breen, som var lett å se i skinnet fra kveldslyset. Oii! Der gikk strømmen. Da passet det dårlig at stien ble enda brattere og mer teknisk. Inni- mellommåtte vi gå av og trille. Etter en liten time skimtet vi endelig hytta. Det ble en tung avslutning på dagen med 20 kilo sykkel og null strøm. Hyttevakten Köbi tok oss imot med hjemmelagde spesialiteter. En ting gjorde vi før noe annet - satt batteriet på lading. Greit å vite om du skulle ha glemt ladeledning, de fleste hyttene har forskjellige ledninger til ut- lån. En røff utforkjøring Ny dag i Vereinatal-dalen . Vi hadde fylt vannflaskene og fulladet batteriene. Vi var klare for vår andre og mest utford- rende strekning på el-sykkel-hytteturen.
Du finner mange fjellstuer hvor du både kan spise og overnatt i Alpene. I Sveits går det små tog på kryss og tvers over alt i fjellene.
sykkeltur til fjellhytten er som tur en tur på en finjustert SRAM XX1 toppsykkel, med motor i tillegg. Først var det noen kilometer nedover Flüelatal og opp til Tschuggen, og “dop- ingen” kom virkelig til nytte. Så var det inn på en lang stigning på en smal svingete sti fra Flüela Pas s opp til Pischa fjellstasjon . Bare tanken på hvordan denne klatringen føltes på min vanlige sykkel, får meg til å svette. Dette er annerledes. Tråkkfre- kvensen var jevn og høy, og pulsen gikk ikke inn i rød sone som vanlig i slike klat- ringer, til tross for den tynne luften på 2.400 meter over havet. En titt på klokka viste at vi hadde brukt halve tiden av hva vi pleier. Det er her el-sykkelen er over- legen og det betyr også at vi kan ta en mye
lenger tur enn vi ellers ville gjort. Planen var å bruke tre dager i fjellene, sykle 130 kilometer med stier, og klatre nærmere 6.000 høydemeter. Det høres kanskje ikke avskrekkende ut, men på til dels tekniske stier blir det mange timer på setet. Og med “dopede” sykler fikk vi bedre tid til å nyte det fantastiske panoramaet. Herlige flytstier langs fjellryggen Fra Pischa fjellstasjon tar vi flytsti som strekker seg langs Pischa-ryggen til toppen av Hüreli . To og en halv kilometer på en fantastisk sti. I tillegg til motor- hjelpen oppover, er syklene overraskende lett manøvrerbare. Syklene var like morsomme og lekne som vanlige sykler, og selv med en vekt på 20 kg føltes ikke e-sykkelen treg eller tung. Mot toppen er vi ute av stien og vi sykler
# 36 GRUPPETTO 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease