Munn og mæle 1/2026

1/2026

29. årgang

Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen

«Luktesansen må behandles og trenes opp igjen» Les mer på side 10.

Innhold

1/2026, 29. årgang

Bidragsytere i denne utgaven:

Fra styreleder

Landskurs 2026

Bjørn Fjærli Munn- og halskreftforeningen, styreleder

Livet etter kreften - seksualitet og samliv

Munn og mæle 1/2026 - 29. årgang

Tap av luktesansen

Munn og mæle utgis av Munn- og halskreftforeningen. Bladet sendes til alle foreningens medlemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder. Kontakt:  Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo Org.nr.: 988 679 143  22 53 52 35  post@munnoghalskreft.no

Alfred Mestad Rønnestad Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet

Likepersonen, en viktig men ubenyttet ressurs

En dag som likeperson: Frida Skoglund Olsen

Janicke Frostad-Mathisen Munn- og halskreftforeningen,

 Facebook  Instagram

Likepersoner oversikt

Design og layout:  Orgservice / Henrik Svanberg

Genver Quirino Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet

Redaktør:  Janicke Frostad-Mathisen

Forsidefoto: Bano Singh  Genver Quirino

Rolf Erik Smith Munn- og halskreftforeningen, Styremedlem i Landsstyret

Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en e-post til post@munnoghalskreft.no. Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.

LANDSKURS

Fra styreleder

Landskurs 2026

 Alfred Mestad Rønnestad  Klækken Hotell

 Bjørn Fjærli  Tomy Hoang

Der går mot lysere tider. Snøen er i ferd med å forsvinne mange steder og dagene blir lengre. Årsmøtene i avdelingen står for tur. I mange frivil- lige organisasjoner er det vanskelig å få medlem- mene til å ta på seg tillitsverv. Der det tidligere var kamp om vervene er det nå utfordringer å få folk til å stille opp. Et godt samarbeidsklima i styrene er viktig for foreningene og for å få folk til å fort- sette i vervene sine. Jeg vil oppfordre alle med- lemmer som har mulighet til å ta på seg tillitsverv for foreningen. I juni skal vi ha nytt landsmøte og landskurs. I år blir det på Klækken hotell i Hønefoss. Programmet er for det meste klart. Som vanlig deltar mange fagfolk for å orientere oss om det siste innen forskning og behandling av munn- og halskreft. I tillegg vil vi få underholdning av god kvalitet. Sosialt samvær er viktig på landskurs. Det er lagt opp til turer/besøk på kulturinstitusjoner og rikelig anledning til den viktige praten mellom det faglige påfyllet. Som for mange frivillige organisasjoner er øko- nomien utfordrende. Vi har bestemt oss for ikke å delta på Arendalsuka og opplegget for Munn- og halskreftuka blir annerledes. Vår økonomi tillater ikke så stor aktivitet som tidligere. Men det er viktig å få ut kunnskap om vår forening til sykehusene i Norge. Derfor ønsker vi et samar- beid med våre avdelinger om et opplegg på de sykehusene vi har kapasitet til å besøke, på en av dagene i Munn-og halskreftuka. Det kan være så enkelt at vi ber om å få dele ut kake til pasien- ter, pårørende og ansatte. Samtidig kan vi bedre kontakten med den enkelte avdeling/poliklinikk. Kurs eller møter kan vi samordne i denne uken i september.

Ellers vil vi i tiden framover selvfølgelig fortsette arbeidet med våre kjernesaker; forbedre tann- helsen, få en bedre oppfølging av HPV-vaksine, bidra til bedre rehabilitering etter kreftbehandling og ellers ta tak i saker som er til nytte for våre medlemmer og pasienter med og etter behand- ling av munn- og halskreft. Dette er den siste lederen i Munn- og Mæle jeg skriver. Jeg stiller ikke til gjenvalg som leder på landsmøtet. Det er tid for alt. Jeg håper at jeg kan bidra på andre måter for foreningen i framtida. God vår og sommer. Vi møtes på Klækken i juni. Bjørn Fjærli, Styreleder

Faglig påfyll og fellesskap i Hønefoss 5. til 7. juni samles vi igjen til Landskurs. I 2026 fyller vi Klækken hotell i Hønefoss med faglig påfyll, fellesskap og gode opplevelser. Landskurset er åpent for alle. Du trenger ikke være medlem for å delta, og vi håper mange tar med seg en som ikke har vært med før.

MUNN OG MÆLE 1/2026

En viktig møteplass For mange er Landskurset en viktig møteplass. Her møtes pasienter, pårørende, likepersoner og fagfolk og deler erfaringer og opplevelser. Tilbakemeldingene fra forrige landskurs var svært gode. Deltakerne trakk særlig frem fellesskapet, kvaliteten på foredragene og følelsen av å møte andre som forstår situasjonen de står i.

Flere beskriver Landskurset som en trygg arena. En deltaker skrev at det betyr mye å kunne snakke med andre som vet hvordan hverdagen etter behandling kan være. En annen fremhevet kombinasjonen av faglig påfyll og gode samtaler rundt middagsbordet som det mest verdifulle. Disse tilbakemeldingene tar vi med oss inn i plan- leggingen av 2026.

Tine Mejlbo Sundfør Klinisk ernæringsfysiolog, ph.d. og forsker.

Tine Mejlbo Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog, ph.d. og for- sker. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har forsket på overvekt, fedme og hjerte og karsykdom. I dag jobber hun ved Bærum sykehus. Hun underviser på høyskole og universi- tet og har skrevet bøkene «Sunn start» og «Mat for hjernen». Mange kjenner henne fra TV og medier. Tine holder foredrag om sammenhengen mellom kosthold og helse, og har mottatt prisen «Årets mest populære foredrag» i Confex-kåringen.

Jarle Breivik Professor i medisin ved Universitetet i Oslo

Et bredt og aktuelt faglig program Årets program samler noen av landets fremste fagpersoner.

Jarle Breivik er professor i medisin ved Universitetet i Oslo med over 30 års erfaring fra kreftforskning, evolusjonsbiologi og helsekommunikasjon. Han er aktuell med boken «Løsningen på kreftgåten».

Arnt Sæther («Happiator») foredragsholder innen arbeidsglede og psykisk helse Arnt Sæther, kjent som Happiator, åpner Landskurs 2026 fredag. Han er foredragsholder innen arbeidsglede og psykisk helse, og er kjent for en personlig og engasjerende stil. Han skal snakke om glede og om hvordan vi kan skape gode øye- blikk og styrke fellesskapet, også når livet er krevende.

Åse Bratland Overlege og spesialist i onkologi ved Oslo universitetssykehus Bratland er spesialist i onkologi og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Hun skal fortelle om oppstarten av proton- behandling i Norge, i tillegg til nye studier innenfor fremtidens kreftbehandling. Karl Erik Lund Forsker ved FHI og ekspert på tobakk og folkehelse Karl Erik Lund er forsker ved FHI og en av Norges ledende eksperter på tobakk og folkehelse. Han har lang erfaring fra forskning på røyking, snusbruk og forebygging, og har publi- sert en rekke studier om sammenhengen mellom tobakk, helse og politikk. På Landskurs vil han dele kunnskap om tobakk og kreft, utviklingstrekk i bruk av nikotinprodukter og hva dette betyr for forebygging og folkehelse.

Frode Thuen Psykolog og samlivsekspert

Frode Thuen er en av landets mest profilerte psykologer og sam- livseksperter. Han er ansatt som professor ved Senter for kunn- skapsbasert praksis ved Høgskolen på Vestlandet, med sosiale relasjoner i familien og arbeidsliv som hovedområde. Han skal holde foredraget: «Når verden vakler, trenger vi hverandre»

MUNN OG MÆLE 1/2026

LIVET ETTER KREFTEN

Landsmøte Munn- og halskreftforeningen gjen- nomfører landsmøte 5. juni 2026 kl. 13 på Klækken Hotell i Hønefoss. Landsmøtet i Munn- og halskreft- foreningen behandler budsjett og langtidsplan samt regnskap og årsmelding. I tillegg velges lands- styret på landsmøtet. Landsmøtet blir gjennomført med en dele- gatbasert ordning der lokalavde- lingene blir tildelt delegatplasser basert på antall medlemmer. Lokalavdelingene bestemmer selv hvem som blir sendt som delegat fra hver lokalavdeling. Du som medlem har fortsatt anledning til å være aktiv i landsmøte. Dersom du har saker du ønsker å melde til landsmøtet, sendes disse inn til din lokalavdelingsleder, og lokalavde- lingen vil videre vurdere om det er en sak de ønsker å stille seg bak. I henhold til foreningens vedtek- ter må saker som skal tas opp på landsmøtet være landsstyret i hende senest én måned før lands- møtet, det vil si 5. mai. Det betyr at du må være enda tidligere ute med å sende det inn til din lokalavde- ling; styret lokalt må også ha tid til å vurdere saken(e). Sjekk med din lokalavdelingsleder når siste frist for å behandle saker er.

Mer enn foredrag Landskurset handler ikke bare om foredrag. Minst like viktig er det som skjer mellom programpostene. Lørdag inviterer vi til fellesaktiviteter og utflukter. Det leg- ges også opp til flere sosiale møteplasser gjennom hel- gen. Festmiddagen lørdag kveld blir et høydepunkt, med god mat, underholdning og rom for samtaler. Mer informasjon om sosiale aktiviteter legges ut på nettsidene. Det kommer også en egen påmelding for utfluktene. Praktisk informasjon Landskurset arrangeres på Klækken hotell utenfor Hønefoss. Hotellet ligger i rolige omgivelser med park og turmuligheter rett utenfor døren. Arrangementet koster 2500kr per person og det gis rei- sestøtte for deltakelse. Informasjon om reisestøtte og full- stendig program finner du på foreningens nettsider. Der kan du også melde deg på. Vi håper å se både kjente og nye ansikter i juni. Landskurset er en arena for kunnskap, fellesskap og nye forbindelser. Påmelding: https://www.munnoghalskreft.no/landskurs-2026/

Sexolog og psykiater Haakon Aars og kreftoverlever Chris Foss

Seksualitet og samliv

Hva skjer med seksualiteten etter behandling for munn og halskreft? Hva gjør sykdom og behandling med lyst, nærhet og selvbilde? Og hvordan snakker man om det som kanskje er aller vanskeligst å ta opp?

Behandlingen rammer ikke bare den som er syk, men også partner og familie. Den kan skape uro hos pasienten som frykter å ikke strekke til. Manglende kunnskap om HPV-relatert kreft skaper også skyld og mistanke i parforhold. Hvordan finner man tilbake til nærhet? Hva gjør man når lysten uteblir? Og hvorfor er det så viktig å ta dette opp med både partner og helsepersonell? Se hele samtalen på vår YouTube-kanal. Du kan også høre episoden som podkast på Spotify eller i podcastappen. Læringsserien Livet etter kreften består av ti episo- der, og i hver kommende utgave av Munn og mæle presenterer vi en ny episode. Serien er produsert av Munn- og halskreftforeningen, med støtte fra Stiftelsen Dam.

Meld deg på her!

 Alfred Mestad Rønnestad

I denne utgaven av Munn og Mæle presenterer vi episoden av Livet etter kreften som tar for seg seksualitet og samliv. Her møter du programleder Sølve Stang, sexolog og psykiater Haakon Aars og kreftoverlever Chris Foss i en åpen og ærlig samtale om livet etter behandling. Aars løfter blikket fra det tekniske og peker på at seksualitet handler om mer enn samleie. Det hand- ler om intimitet, nærhet og hvordan vi fremstår for hverandre. Når munn- og halskreftbehandling påvirker tale, spytt, svelg og utseende, kan det også påvirke selvbildet og dynamikken i et forhold. Likevel betyr ikke det at lystene forsvinner. Foss er opptatt av at når man blir rammet av kreft- diagnosen er det som et eksistensielt jordskjelv.

Se hele serien på vår YouTube-kanal her →

Som podkast på Spotify →

MUNN OG MÆLE 1/2026

INTERVJU

-Selv om det for mange kanskje kan fremstå som en bagatell i det store og det hele, så har det plaget meg I 2019 fikk Knut Arne påvist kreft i mandelsekken og ble behandlet med både stråling og cellegift. Alt i alt kom han seg godt gjennom behandlin- gene, og han satt igjen uten store plager. Men på hans siste kontroll i fjor tok han opp problemet som fortsatt plaget ham. - Alt annet hadde ellers gått så smertefritt hele veien. Men jeg fortalte legen at det eneste som fortsatt plaget meg var at jeg hadde veldig dårlig luktesans, forteller Knut Arne. Han forteller at han noen ganger kunne kjenne at han luktet noe, men uten å forstå hva det var eller hvor lukten kom fra. Iblant luktet ting annerledes og ofte luktet han ingenting. - Legen sa at dette heldigvis var noe man kunne gjøre noe med, forteller han videre. Knut Arne fikk beskjed om å starte med et opplegg for luktetrening, for å trene opp igjen luktesansen. Han kjøpte fire eteriske oljer med distinkte lukter som sitrus, eukalyptus, lavendel og nellik. Disse skulle han lukte på flere ganger om dagen over en lengre periode. I tillegg skulle han bruke en spesifikk nesespray daglig Men etter tre måneder uten tegn til bedring tok frustrasjonen overhånd. Luktetreningen ble mer og mer sporadisk. Han testet seg også med luk- tetusjer for å se om han kunne identifisere ulike lukter. Kona og dattera fulgte spent med på lukte- treningen, men det var tungt å se hvor vanskelig det fortsatt var for ham. - Når man har prøvd såpass mye forskjellig over så lang tid og ingenting hjelper, så blir man litt motløs. Må behandles Bano Singh er førsteamanuensis ved Det odon- tologiske fakultet på Universitetet i Oslo. Hun har forsket på lukt og smak i snart 20 år og har blant annet sett på tap av luktesans hos pasienter behandlet for hode- og halskreft. - Når pasienter mister luktesansen etter strålebe- handling, så skyldes det at luktecellene går tapt. Og når cellene fornyer seg og vokser tilbake, så kan det oppstå feilkoblinger eller "ikke-koblinger" med sentrale luktområder i hjernen som gir pro- blemer, forklarer forskeren.

Tap av luktesansen: - Det er det siste jeg savner for å få tilbake et fullverdig liv.

Knut Arne Gravingen er en av mange pasienter som har mistet luktesansen etter behandling for munn- og halskreft. For han er det vanskelig å legge skjul på hvordan dette påvirker livskvaliteten hans.

Feilkoblingene gir forvrengt lukt, slik at ting lukter annerledes enn de er. Manglende koblinger fører til at luktesansen reduseres eller blir borte. Hun forteller at forskningen foreløpig ikke har gode data på hvor utbredt dette problemet er blant pasienter, men kan bekrefte at det er svært vanlig for pasienter å selvrapportere dette. Forskningen kan heller ikke si sikkert hvor lenge slike problemer vanligvis vedvarer. Men hun kan slå fast at dette som regel ikke er noe som fikser seg med tid. - Mange fastleger sier at tapet av luktesansen kan gå over av seg selv, eller så ber de pasientene komme tilbake etter ett år hvis det ikke er blitt bedre. Men slik fungerer det ikke - luktesansen må behandles og trenes opp igjen, forklarer hun videre. Luktetrening er i praksis den eneste behandlingen som kan anbefales, den samme som Knut Arne prøvde. Treningen går ut på å lukte ulike eteriske oljer, samtidig som man aktiverer minner assosiert med den bestemte lukten. Oljene føres frem og tilbake foran nesen i 20 sekunder hver. Øvelsen gjentas to ganger daglig, i minst 9 måneder. Førsteamanuensis Bano Singh på kontoret der hun utreder pasienter for tap av luktesansen.

 Genver Quirino  Tomy Hoang / Genver Quirno

Se video der Bano Singh forklarer hvordan man kan trene opp lukt og smakssansen:

https://tv.vg.no/nyheter/slik-faar-du-smakssan- sen-tilbake-etter-corona?id=230983

Men forskeren understreker at tilbakevendingen av luktesansen kan ta lang tid, og at man må

MUNN OG MÆLE 1/2026

DEBATT

holde fast ved treningen og gjøre det jevnlig over en lengre periode. - Man må gjøre det hele tiden, man kan ikke ta en pause eller stoppe. Det finnes noen pasienter som har gjort dette sammenhengende i 2-2.5 år før de fikk luktesansen tilbake, forteller forskeren. Singh understreker også viktigheten av en ordentlig utredning for å kunne gi best mulig tilpasset behandling. Luktesansen er et komplisert system med tette koblinger mellom signaler fra nesen, tungen og den trigeminale nerven, som registrerer berøring og følelser i nesen og tungen. I hennes klinikk gjøres det utredninger med instrumenter som måler hvordan og i hvilken grad lukt og smak er svekket. Forskeren anerkjenner derimot at det kan være vanskelig å nå frem hos fastlegen for å få henvis- ning til videre utredning. - Mange leger er nok forsiktige med å henvise dette videre, men derfor er det viktig at pasien- tene står på og ber om det selv, sier Singh. Tas ikke på alvor Singh ser dessverre at mange leger fortsatt ikke tar denne senvirkningen særlig på alvor. - Jeg vil si at det er et neglisjert tema. Det er synd, fordi vi vet at luktesansen er ekstremt viktig og at det har stor betydning for pasientene, mener forskeren. Vi vet blant annet at depresjon og angst kan forekomme hos pasienter som opplever tap av luktesansen For Knut Arne er det vanskelig å legge skjul på hvor krevende det har vært. Han forteller at det er et tap å ikke kunne kjenne lukten av fersk bakst,

parfyme eller lukter i naturen. Om det skulle begynne å brenne eller hvis maten svis på panna så har han ikke mye å stille med. - Jeg tenker jo ofte på hva som kan skje hvis det for eksempel begynner å ryke fra stekeovnen eller komfyren og jeg ikke merker det. Det kan jo være kritisk, sier Knut Arne. Singh trekker også frem hvordan lukt har en enormt stor betydning for hvordan vi oppfat- ter verden - ofte mer enn mange er klar over. Forskeren forklarer hvordan luktesansen spiller en viktig rolle i alt fra hvordan vi oppdager farer til hvordan man oppfatter andre mennesker gjen- nom luktene man skiller ut. Knut Arne kjenner sterkt på savnet. - Det er de små livskvalitetstingene man savner, som det å lukte planter i naturen som man går glipp av. Samtidig vet jeg at dette er småplager i forhold til hva andre opplever av senskader, så jeg vil heller ikke klage, deler Knut Arne. - Men å få tilbake luktesansen ville vært den siste lille prikken over i-en. Det hadde betydd så veldig mye å få det tilbake. Jo mer man prater om og tenker på det, jo mer savner man det.

Likepersonen – en viktig men ubenyttet ressurs Hvert år får ca. 800 personer kreft i øre-, nese-, og halsregionen i Norge. Med stadig færre som røyker og en forbedret HPV-vaksinering i barneskolen, så håper vi at antall krefttilfeller vil reduseres de neste årene. I tillegg til nye kreftpasienter som kommer til hvert år så er det veldig mange som lever med senvirkninger og plager etter en tøff kreftbehandling.

 Rolf Erik Smith, Styremedlem i Landsstyret  Tomy Hoang

Luktetusjene som Knut Arne brukte for å teste luktesansen

Rettelse: Taleventiler er ikke på blå resept I Munn- og mæle 3/25 publiserte vi en artikkel som opplyste at taleventiler skulle fjernes fra blå resept fra 1. januar. Dette er dessverre feil: Taleventiler har ikke vært omfattet av blåreseptordningen. Endringene i regelverket gjelder kun forbruksmateriell for laryngektomerte pasien- ter med stoma på halsen. Dette inkluderer trakealkanyler, bandasjemateriell, filtre og lignende produkter som tidligere har vært dekket på blå resept.

Hvert år får ca. 800 personer kreft i øre-, nese-, og halsregionen i Norge. Med stadig færre som røyker og en forbedret HPV-vaksinering i barne- skolen, så håper vi at antall krefttilfeller vil reduse- res de neste årene. I tillegg til nye kreftpasienter som kommer til hvert år så er det veldig mange som lever med senvirkninger og plager etter en tøff kreftbehandling.

Som tidligere pasient med kreft i tungeroten så fikk jeg selv erfare at behandlingen har sin pris. Ved en tilfeldighet og fordi jeg deltok på et kurs som het «Veien videre etter kreft», så ble jeg klar over at det fantes noe som het likeperson. «En som bruker sin erfaring fra selvopplevd situasjon som pasient/pårørende til å hjelpe andre som opplever det samme.»

MUNN OG MÆLE 1/2026

PORTRETT

En dag som likeperson: Frida Skoglund Olsen

Hadde jeg sittet på den informasjonen da jeg selv var syk, så hadde jeg utvilsomt benyttet meg av tilbudet og tatt kontakt. Likepersonen erstatter ikke sykepleier eller lege, men vi fyller et viktig hull. I pakkeforløpet er det nå også bestemt at pasienten skal informeres om at det finnes et slikt tilbud. Jeg har nå selv vært likeperson i 6 år og har utelukkende positiv erfaring og tilbakemeldinger fra pasienter som jeg har møtt i denne perioden. I foreningen er vi ca. 60 likepersoner landet rundt som er utdannet og sertifisert til å møte pasienter, men gjør vi nok for å få tak i pasientene? Det er jo slik at pasientene selv må ta initiativet til en samtale og vi har ingen mulighet til å oppsøke dem. Jeg tror at vi har et veldig stort potensial til å bli aktivisert hvis vi tar et større ansvar ved å være fremoverlent. Våre aller viktigste ambas- sadører er helsefagarbeidere og sykepleiere. De møter pasientene hver dag og har anledning til å informere pasienten om vår tjeneste. Og hvordan kan vi best presentere oss? Det finnes 40-50 ulike studiesteder fra Alta i nord til Kristiansand i sør som tilbyr bachelorutdanning for sykepleiere. Ved å kontakte disse lærestedene kan vi be om en halvtime til å presentere oss selv, hvordan vi er kurset for å kvalitetssikre tjenesten, og hvordan vi kan samarbeide for å treffe flere pasienter. I Oslo har vi også fått innpass på fag- dager for sykepleiere på sykehusene og vi har nå et veldig bra samarbeid både med Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Tilbakemeldingene fra dem er at de nå føler seg trygge på hva vi står for og derfor kan påvirke pasienten positivt til å ta steget til en samtale. Kreftkoordinatorene er en annen viktig ressurs. På Kreftforeningens hjemmeside; kreftforeningen.no. kan man finne samtlige kommuner som har en kreftkoordinator. Hver enkelt lokalforening I MHK kan organisere dette slik at alle kreftkoordinato- rene i kommunen kontaktes av en likeperson. Har du selv noen gode ideer til hvordan vi kan nå frem til flere pasienter? NB! I 2025 var det avsatt 5400 studieplasser for sykepleiere. Tenk dere hvilket potensiale vi har her hvis de kan fortelle om oss!

Dette er et debattinnlegg Innlegget gir utrykk for forfatterens personlige holdninger. Har du en mening innenfor Munn- og halskreft du ønsker å få ut? Da tar vi gjerne imot innspill. Ta kontakt på post@munnoghalskreft.no

 Genver Quirino  Tomy Hoang Munn- og halskreftforeningen har mange dyktige likepersoner rundt om i landet. I denne artikkelen møter vi Frida Skoglund Olsen (64) og følger henne gjennom en dag som likeperson på Gjøvik Sykehus.

Vil du støtte foreningen litt ekstra? Som fast giver hjelper du oss å styrke likepersonsarbeidet og kjempe for viktige saker som HPV-vaksine og bedre munnhelse.

→ blimed.munnoghalskreft. no/gave Skann her

Samtaler med pasientene Kreftenheten på Gjøvik har åpent for likepersoner én dag i uka. Hver onsdag kommer det dyktige like- personer innom. Frida er blant dem som tar turen, og hun kjører nesten fem mil hver vei for besøket. Fremme på avdelingen begynner hun med å registrere seg og ta på seg likepersonsvest og ID-kort. På forhånd har kreftsykepleierne vært innom pasientene og spurt om noen vil prate. Frida forteller at det bestandig er noen som ønsker å ta en samtale.

- Jeg følte jeg ville gi litt tilbake att til andre, for jeg hadde fått så god hjelp sjøl. Frida har vært en aktiv likeperson for foreningen i litt over 6 år. Store deler av den tiden har hun til- brakt ved kreftenheten på Gjøvik Sykehus, hvor hun møter kreftpasienter av mange ulike slag. - På poliklinikken prater vi med pasienter med mange ulike typer kreft, forteller Frida. - Det er noe som gir en utfordring. Men fellesnev- neren er at de fleste kanskje er redde, fortvilte eller usikre, og at dem trenger noen å prate med.

MUNN OG MÆLE 1/2026

LIKEPERSONER

Munn- og halskreftforeningens likepersoner

- På stråleenheten prater vi med folk på vente- rommet som venter på å få stråling. Og det er ikke bare pasienter, men også pårørende vi snak- ker med, forteller hun. Samtalene varierer veldig: Det kan være alt fra vær og vind til bensinpriser. Mange ønsker bare en enkel, hverdagslig samtale. Men når de først åpner opp, kan samtalene dreie seg om alt fra hvordan kroppen fungerer etter stråling til andre deler av livet etter behandling. - Det er utrolig forskjellig hva samtalene kan handle om. Det viktigste er at vi har en erfaring som vi deler med dem, og at vi kan være med å støtte og henvise de til riktig hjelp, forklarer hun videre. Å gjøre andre godt For Frida handler likepersonsarbeidet først og fremst om å få en god samtale – å finne ut hva den personen foran ønsker å prate om. Hun prater ikke så mye om sin historie med mindre de spør om det. Først og fremst vil hun vise at hun bryr seg og hjelpe den andre å se framover. Rollen som likeperson kan også være krevende, og noen ganger møter hun sterke og vanskelige samtaler.

- Det kan være tøft når det er litt yngre pasienter, kanskje noen som er like gamle som meg da jeg fikk kreft, som har fått beskjed at det ikke er noe mer å gjøre for dem. Da kan det hende at jeg tren- ger noen minutter for meg selv før jeg går, deler hun. Frida får også oppleve samtaler som gir mye tilbake og som gjør sterkt inntrykk. Hun forteller historien om en pasient der hun klarte å snu deres frykt for å gjennomføre behandling og operasjon. - Hun turte ikke å ta imot operasjonen hun hadde fått tilbud om, fordi hun var redd for alt som kunne skje, forteller hun. - 14 dager senere ringte hun og takket meg for at jeg hadde klart å snu tankene hennes, slik at hun valgte å ta imot behandlingen. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Hun var for ung til å takke nei til livet. Frida oppfordrer alle som vil stille opp for andre å bli likeperson i foreningen. - Det gir så mye tilbake, og man lærer så mye om andre mennesker og selv seg. Det er godt å føle at jeg har gjort noen andre godt. Hvis jeg kan hjelpe bare én person, så har det vært verdt det.

Lokalavdeling

Likeperson

Telefon

E-postadresse

Midt-Norge

Ann Karin Merket

+47 915 83 993

akmerket@online.no

Midt-Norge

Bjørn Harald Hauge

+47 936 61 746

haugebjo@furuflisa.no

Midt-Norge

Eva Johanne Krogstad +47 950 75 427

ej-krog@hotmail.com

Midt-Norge

Jorid Wold

+47 476 65 230

joridwol@online.no

Midt-Norge

Kato Nykvist

+47 913 22 017

kato.nykvist@adresseavisen.no

Midt-Norge

Knut Damli

+47 907 26 648

knut.damli@icloud.com

Midt-Norge

Olaug Lien Schei

+47 930 36 644

olauglienschei@hotmail.no

Midt-Norge

Ove M. Korsnes

+47 481 37 432

ove.m.korsnes@gmail.com

Midt-Norge

Per Jørgen Aasen

+47 400 34 400

pjoaasen@online.no

Midt-Norge

Per Kåre Hinsverk

+47 922 22 459

pkhins@online.no

Midt-Norge

Tor Wold

+47 911 70 138

tor@torwold.no

Nord-Norge

Are Rydland

+47 472 69 540

are.rydland@gmail.com

Nord-Norge

Bodil Eva Falch

+47 907 55 166

bodil@falch.net

Noen å snakke med Vi har et nettverk av likepersoner som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom

Nord-Norge

Hauk Olaussen

+47 481 03 836

haukolaussen54@gmail.com

Nord-Norge

Heidi Kvalvik-Olsen

+47 957 07 744

vegarkv@online.no

Nord-Norge

Ingeborg Skjervum +47 952 81 225

ingskjerv@hotmail.com

Nord-Norge

Kari Enga Devold

+47 918 66 936

karo45@live.com

Nord-Norge

Kirsten Sara Hanssen +47 416 95 818

kirstenshanssen@gmail.com

Nord-Norge

Martha Tapio

+47 924 66 370

martha.tapio@gmail.com

det samme. Ring oss på 22 53 52 35 eller se listen over likepersoner.

Nord-Norge

Samuel Hætta

+47 416 00 256

samuel2010@live.no

Nord-Norge

Terje Vonstad

+47 907 93 703

terje.vonstad@gmail.com

Nord-Norge

Arild Johan Mentzoni

+47 915 74 246

dlirajo@hotmail.com

 Adobe Stock

Rogaland

Anne Lise Kvernsmyr

+47 994 29 851

ole.k.kvernsmyr@lyse.net

Rogaland

Johan Kåre Ås

+47 484 56 559

joha-kaa@online.no

Sør-Norge

Ove Ødegård Nilsen

+47 911 25 371

os-kiro@online.no

MUNN OG MÆLE 1/2026

Se også oversikt over likepersoner i foreningen.

Støtt oss enkelt via Vipps og bidra til vårt arbeid

Landsstyret 2025 - 2026

Lokalavdeling

Likeperson

Telefon

E-postadresse

Følg oss på Facebook for nyheter og oppdateringer

Støtt vårt viktige arbeid ved å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til #18144

Sør-Norge

Per Ommundsen

+47 913 57 108

perommundsen@gmail.com

Her finner du en oversikt over landsstyret i foreningen:

Vestlandet

Alf Lundgren

+47 932 32 456

alf.lundgren47@gmail.com

Vestlandet

Asbjørn Kongshavn

+47 991 64 173

asbjornkongshavn@hotmail.com

Vestlandet

Bente Elisabeth Birkeland +47 416 64 743

beebirk@online.no

Vestlandet

Bodil Riise

+47 416 52 092

riise383@gmail.com

Vestlandet

Gerd Turøy

+47 947 88 058

gturoy@gmail.com

Vestlandet

Ove Inge Ingebrigtsen +47 988 57 320

ingebrigtsenove@gmail.com

Vestlandet

Torgeir Riise

+47 480 08 305

riise383@gmail.com

Vil du støtte foreningen litt ekstra? Som fast giver hjelper du oss å styrke likepersonsarbeidet og kjempe for viktige saker som HPV-vaksine og bedre munnhelse.

Østfold

Gro Lillian Karlsen

+47 977 91 361

Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Søk etter Munn- og hals-kreftforeningen via knappen under. Takk for din støtte!

Østfold

Lillian Synnøve Solberg +47 922 83 540

lill.syn.sol@gmail.com

Østfold

Rune Eivind Karlsen

+47 412 17 356

ruekarl@hotmail.com

«Det er altfor lite kunnskap om effekten av HPV-vaksinen, og dette ønsker foreningen å gjøre noe med.»

Øst-Norge

Benedicte Vik

+47 900 53 589

benevi@outlook.com

Øst-Norge

Bente Arctander

+47 905 47 888

bentearct@gmail.com

Øst-Norge

Dagfinn Bakkland

+47 413 86 894

dagfinn.bakkland62@gmail.com

Øst-Norge

Egil Johansen

+47 413 29 961

egil.ivar.johansen@hotmail.no

Øst-Norge

Frida Skoglund Olsen +47 901 64 734

skoglund_vestheim@hotmail.com

Gi en gave

Øst-Norge

Gunnar Nordheim +47 913 65 940

gnordheim50@gmail.com

Øst-Norge

Håkon Jarl Severinsen +47 472 94 760

haakon42@gmail.com

Øst-Norge

Knut Arne Gravingen +47 924 12 212

knut.arne.gravingen@gmail.com

Vi har et nettverk av likepersoner som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom det samme. Noen å snakke med

Øst-Norge

Lill Cecillie Bølstad

+47 916 13 989

lillcb@outlook.com

Lokalavdelinger

Øst-Norge

Marianne Rise Bechmann +47 452 91 719

m.bechma@gmail.com

Her finner du en oversikt over foreningens lokal- avdelinger med lenke til side med navn og adresse til leder/kontaktperson.

Øst-Norge

Per Aure

+47 902 01 290

per-aur@online.no

Øst-Norge

Renee Ragle

+47 980 28 477

rragle@gmail.com

Øst-Norge

Rolf Erik Smith

+47 901 77 575

rolersmith@gmail.com

Øst-Norge

Trinelise Jannang

+47 924 00 407

trineliseja@gmail.com

Ring oss på 22 53 52 35 eller skann QR-koden

MUNN OG MÆLE 1/2026

Returadresse: Munn- og halskreftforeningen Wergelandsveien 1–3 0167 OSLO

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsender med opplysning om den nye adressen.

Munn- og halskreftforeningen er en landsomfattende organisasjon for mennesker som er berørt av munn- og halskreft. Foreningen ble etablert i 1967, og jobber for å ivareta interessene til pasientgruppen og medlemmene og for å være et sted for oppfølging og støtte. Støtt Munn- og halskreftforeningen

pasientenes rettigheter blir tatt på alvor. Og vi sørger for at medlemmene våre har gode faglige og sosiale tilbud.

Når du gir et bidrag, støtter du dette arbeidet og gjør det mulig for flere å få hjelp, informasjon og fellesskap.

Vi samarbeider med fagmiljøene for å sikre oppmerksomhet og kunnskap om krefttypen. Vi jobber politisk for at

Tusen takk for at du støtter oss!

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online