LIKEPERSONSEMINARET
D r.med. Harald Hrubos-Strøm forteller omDagbladet somskulle skrive omdoktorgraden hans. Avisen ville g jerne skrive at én av fire dør av søvnapné,mens Hrubos-Strømpåpekte at tallene sier etmermoderat tall. Oppslaget endte på én av seks dør.
Media
elsker søvnapné
pasientene, men problemet sitter i svelget og konsekvensene er indre- medisinske. – Vi så dette hos en pasient som hadde symptomer på hjerneslag, men det var en søvnsykdom, fortalte Hrubos-Strøm. – På sykehusene er vi for dårlige til å samarbeide over avdelingsgrensene. Vi forsøker å sette søvn på dagsorden for flere grupper leger, vi innkaller til foredrag om søvn og søvnsykdom- mer. Vi legger stein på stein i dette arbeidet, sa han. Diagnosekriteriene er amerikanske. Over fem pustestans i timen er søv-
napné. 86 % av dem som kom inn på Lovisenberg sykehus med hjertein-
Marit Aschehoug tekst og foto
farkt, hadde også søvnapné. Registreringssystemer
Hrubos-Strøm var hovedinnleder på søvnapnédelen av likepersonssemina- ret i Søvnforeningen. Han gjennom- gikk tall for forekomst og for testing. En typisk søvnapnépasient er en vok- sen overvektig mann som snorker. Søvnapné er en relativt “ny” sykdom selv om den er beskrevet i Charles Dickens bok Pickwick-klubben, der det forekommer en veldig overvektig tjenestegutt med påtrengende søvnbe- hov. Under doktorgradsforelesningen opplevde Hrubos-Strøm at en islandsk opponent mente det var belegg for å si at Snorre Sturlasson hadde hatt søvnapné for han sovnet støtt. Men søvnapné ble ikke beskre- vet som sykdom før på 70-tallet. Det gjør det til et spennende felt innen medisinen og det kommer stadig ny forskning på området. Utfordringene Hva er helseutkommet av behand- lingen? For pasientene er det subjek- tive ting som livskvalitet og våken- het. De objektive kriteriene forskerne ser på er lavere dødelighet, forebygge hjerte- karsykdommer, diabetes og dårligere hukommelse. Det ble spurt fra salen om det var rutine å ta blod- prøver av pasienter med tanke på stoffskifteproblemer som fører til overvekt. Det er et ikke i dag. En av utfordringene med behandling av søvnapné er måten sykehusene er organisert på. Stort sett er det Øre, nese, hals-avdelingene som tar seg av
Polysomnografi på sykehus, da ser man på hele kroppen, hode, ben med overvåkning – det er gullstandarden. Polysomnografi hjemme, utstyret monteres på sykehuset, men pasien- ten kan sove hjemme og komme til- bake neste dag. Polysomnografi er en helnatts undersøkelse av søvnen og innebærer skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebeve- gelser og muskelspenning. I tillegg registreres bl.a. respirasjonsrelaterte variabler. Polygrafi er en litt enklere metode med bånd rundt brystet. Behandlingen – Ikke alle skal ha CPAP, sa Hrubos- Strøm: – Noen har god nytte av å trene, slutte å røke, gå ned i vekt. Jeg savner et introduksjonsprogram for pasientene og en tett oppfølging. Men noen skal rett på CPAP, sa han. Han kom også inn på bruken av apnéskinne for den som overhodet ikke mestrer CPAP. Ahus har ute en anbudsrunde nå for annen gang. – Hvis noen går til tannlege uten å gå veien om spesialist, så får man ikke refundert skinne. Vi er ganske firkan- tet på det. Vi ettergodkjenner ikke det, sa han. Det finnes også en mulighet for å sti- mulere hypoglossusnerven som styrer tungen så den kan vippes frem og luftveiene blir frie. Det er et lite implantat, men det er foreløpig svært kostbart som metode.
– Ikke alle skal ha CPAP, sa Dr.med. Harald Hrubos-Strøm. Noen har godt av å gå ned i vekt.
14
SOMNUS NR 3 - 2014
Made with FlippingBook flipbook maker