Autisme i dag 1/2021

Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

AUTISME I DAG 1/2021 Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

TEMA UTDANNING

«Kompetansen har vært litt for langt unna barna» Intervju med Kunnskapsminister Guri Melby

Tilrettelegging Hva har du krav på?

AUTISME I DAG

Utgiver Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år Ansvarlig redaktør Joachim Svendsen Kontakt post@autismeforeningen.no Abonnement Årsabonnement kr. 300,- Medlemsbladet går gratis til Autismeforeningens medlemmer Spørsmål om abonnement: post@autismeforeningen.no Tlf. 23 05 45 70 Redaksjonen Elin Maria Lilloe-Wall Trude Stenhammer Janicke Mathisen Redaksjonskomitéen Vibeke Jacobssen Gardsten Åslaug Kalstad Hege Nerstad Gundersen

I NORGE Au�smeforeningen

Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veiledningstelefon er normalt betjent på: Mandag kl. 10.00 - 14.00 Onsdag kl. 10.00 - 14.00 Torsdag kl. 10.00 - 14.00 Administrasjon: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9-15 E-post post@autismeforeningen.no Besøks- og postadresse Thomles gate 4 0270 Oslo www.autismeforeningen.no

På våre nettsider finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, fylkeslag, likepersonstjenesten med mer

Bente Strømsvåg Grafisk design Orgservice AS

Følg oss i andre medier

v/Kathrine Storm-Olsen Foto av Guri Melby på omslaget: Marte Garmann Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Shutterstock

facebook.com/autismeforeningen

youtube.com/autismeforeningen

I NNHO L D

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Fra sentralstyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Verdens autismedag 2. april . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 TEMA: STUDIER Studentlivet med en utviklingsforstyrrelse i autismespekteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Kompetansen har vært litt for langt unna barna Intervju med kunnskapsminister Guri Melby . . . . . . . . . . . . . . . 13 Høyere utdanning med asperger syndrom? Du er ikke alene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hva sier Autisme- og tourettesutvalget om høyere utdanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Tilrettelegging ved NTNU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Tilrettelegging av utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Høyere utdanning: utfordringer og muligheter . . . . . . . . . 36 FRA FORENINGEN Landsmøte i Autismeforeningen i Norge . . . . . . . . . . . . . . 39 Plass for alle – en dokumentarserie . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Ressurser, oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Fylkeslag og fylkesledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Hva er en likeperson? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Likepersoner, oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Gi til din hjertesak i ditt testament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

LEDER fra ansvarlig redaktør, Joachim Svendsen

D en 12. mars i år er det ett år siden regjeringen bestemte at mest mulig aktivitet i samfunnet skulle foregå uten at mennesker var sammen i samme rom. Elever ble sendt hjem og lærere måtte lære seg å undervise fra sin egen stue. Teams-møter ble et av de hverdagslige gjøremålene og mange foreldre måtte sitte og hjelpe egne barn med skolearbeid. Mange var redde for sykdommen med det offisielle navnet SARS- CoV-19. Min datter var innlagt på sykehuset for å få behandling med

immundempende medisin den 12. mars i fjor. Samtidig ble de første pasientene lagt inn på det samme sykehuset for livreddende behandling, syke av covid-19 viruset. Det var mye usikkerhet knyttet til viruset og sykdommen. Hvor smittsomt er det? Hvor syke blir de som er smittet? Hvor dødelig er sykdommen? Vi var livredde for å bli smittet av viruset. I det siste året har vi fått svar på disse spørsmålene og det har ikke vært gode nyheter. Heldigvis har norske myndigheter og helsevesen tatt situasjonen på alvor og

sammenlignet med de aller fleste andre land har vi hatt lite smitte og få alvorlig syke og døde her i landet. Samtidig har undersøkelser og nyhetsartikler vist at personer med behov for ekstra hjelp mistet mye av tilbudet sitt. Dette har vi sett for skoler, botilbud, arbeid og avlastning. I de fleste tilfeller har ikke kommunene tatt kontakt med foreldre i det hele tatt. Det er alvorlig at det går ut over de svakeste i vanskelige situasjoner. Vi som har ansvar for at aktiviteter gjennomføres på forsvarlig måte har måttet forholde oss til mange nye regler og retningslinjer. Smittevern har stått i fokus for alt vi har gjort. Vi har ikke ønsket at aktiviteter i regi av Autismeforeningen i Norge starter en ny smittebølge, særlig når konsekvensene kan være så alvorlige. For styrene i fylkeslagene har det vært tøft å avlyse aktiviteter, og jeg vil takke styrene for alt de har gjort. Kanskje

vi snart ser slutten på nedstenging av skoler, hjemmekontor og sosiale aktiviteter, og det gleder vi oss til. Vi ser spesielt fram mot at aktivitetene i fylkeslagene til foreningen, som styrene har måttet avlyse, starter opp igjen. For min datter har smittevernet fungert. Hun hadde ikke kontakt med andre mennesker i flere måneder, ikke engang tur til butikken. Smittevernet har vært krevende når assistentene i hennes BPA-ordning har barn som går på skolen. Når jeg som er lærer må møte elever i klasserom på skolen er det også vanskelig med smittevern. Det har gått bra, så langt. I dette nummeret ser vi igjen fremover. Studier er viktig for alle, men for personer med autismespekterdiagnose mener jeg det er særlig viktig. Dette bladet har høyere utdanning som tema, og jeg håper at dere som leser det har nytte av å se mulighetene som finnes.

Fra Sentralstyret

D et siste året har vært spesielt krevende for alle som har behov for forutsigbarhet og rutiner i hverdagen. Vi har fått en rekke tilbakemeldinger om hvordan dagens situasjon oppleves og de utfordringene koronasituasjonen har ført med seg.

for fysisk tilstedeværelse er sterkt begrenset. Vi er imponert over fylkeslag som har tatt initiativ til ulike digitale og kreative løsninger for å opprettholde medlemskontakten. Smittevernreglene har også medført at alle møter i Sentralstyret foregår digitalt. Vi jobber nå med forberedelser til vårt første digitale Landsmøte, som skal avholdes 24. – 25. april. Samtidig jobber vi blant annet også med utviklingen av en ny hjemmeside som vi gleder oss til å presentere for dere. Målet er å lansere den nye siden innen utgangen av 2021. Foreningen vil på ulike måter delta i markeringen av Verdens autismedag 2. april. Heller ikke i år vil vi få mulighet til å stå på stands. I stedet vil vi markere dagen digitalt; på vår hjemmeside, Facebook og med en reklamefilm som vil bli sendt på TV2 den 2. april. Vi håper du vil markere dagen sammen med oss.

Det er flere som sliter med vanskelig og ufullstendig informasjonsformidling av smittevernregler og dårlig og

manglende oppfølging i barnehage, grunnskole, SFO og videregående skole. I tillegg er det mange som må takle de ulike praktiske og følelsesmessige utfordringene som oppstår når et stort antall attføringsbedrifter har måttet holde stengt eller delvis stengt. Vi tar alle disse tilbakemeldingene på største alvor og de er med på å legge føringer for vårt arbeid opp mot myndighetene. Som forening har det også vært krevende å drive medlemsrettede aktiviteter i en tid hvor muligheter

I NORGE Autismeforeningen

Verdens autismedag markeres 2. april FN-dagen for bevissthet rundt autisme markeres 2. april hvert år, for å skape økt bevisstheten om autisme. Covid-19 har ført til ytterligere utfordringer når det gjelder likebehandling i arbeidsmarkedet. Derfor fokuserer årets markeringen på retten til arbeid på lik linje med alle andre. Vi oppfordrer alle til å være med å spre budskapet! Dette kan blant annet gjøres ved å oppdatere forsidebildet på din Facebook-profil med bildet under her.

Her finner du bildet: - Autismeforeningen Facebook - Autismeforeningen hjemmeside - Verdens autismedag

Slik oppdaterer du forsidebildet ditt på Facebook: 1. Gå til din side 2. Hold pekeren over forsidebildet, og klikk på Legg til et forsidebilde eller Bytt forsidebilde øverst til venstre 3. Klikk på Last opp bilde/video , for å laste opp et bilde fra datamaskinen. Du kan også klikke på Velg blant bilder for å bruke et bilde som du allerede har lastet opp på siden din. 4. Når du har valgt et bilde, klikker du på det og drar det opp eller ned for å justere plasseringen. 5. Klikk på Lagre.

TEMA UTDANNING

Studentlivet med en utviklingsforstyrrelse i autismespekteret

Skrevet av: Oskar Apold Korsbrekke Foto: Privat

J eg heter Oskar Apold Korsbrekke og har diagnosen PDD-NOS (uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse), som er en mild form for autisme. Jeg er snart 21 år gammel og er født og

oppvokst i Oslo sammen med mine foreldre og to storesøstre. Jeg studerer radiografi ved NTNU i Gjøvik, og har tidligere vært elev ved Valdres folkehøgskole, på en linje som heter Friluftsliv Adventure Kilimanjaro.

bål, lage mat, bruke primus, finne sti med kart og kompass, huske fyrstikker, ekstra ullklær, lue, bøff, gamasjer, ski, staver, skisko, hodelykt, votter, fjellsko, vedkubber, toalettsaker, sitteunderlag, teltutstyr, forstå en ironi eller vits rundt bålet, og sist men ikke minst, dele rom med en ukjent person i hele ni måneder. Diagnosen min gjør at jeg på mange måter opplever verden litt annerledes enn «alle andre» gjør, for å forklare det litt enkelt. Jeg tenkte at hvis folkehøgskole var noe for meg, så er det faktisk noe for alle. Skal jeg være helt ærlig, hadde jeg ingen forventninger i det hele tatt før skoleåret startet. Gjensidige vennskap Personlig synes jeg det finnes veldig mange fordommer mot autisme generelt, blant annet at vi ikke eier sosiale antenner eller ikke viser empati. For meg virket det som om mine medelever i Valdres fikk et nytt syn på autisme etter å ha blitt kjent med meg i løpet av skoleåret. Disse erfaringene gjorde

I dette leserinnlegget skal jeg skrive om mine skoleår på Valdres folkehøgskole og det første året mitt på radiografutdanningen ved NTNU i Gjøvik, med de utfordringer diagnosen min medfører. Det smarteste valget Det smarteste valget jeg noen gang har tatt, var året på folkehøgskolen. Den viktigste grunnen til at jeg er såpass fornøyd med dette året, var personene jeg var så heldig å dele dette året med. De vennskapsbåndene man knytter i løpet av et slikt år, er helt spesielle. Det skaper minner for livet som man ellers aldri ville ha fått. Men i og med at jeg har diagnosen PDD-NOS, trodde jeg at jeg skulle slite med å få venner, og at jeg kunne bli et irritasjonsmoment blant folk på skolen (det er det ikke utenkelig at jeg var). Jeg skulle tross alt gå lange turer til alle årets tider med begrenset mengde mat og drikke, forholde meg til mye ny informasjon samtidig, samarbeide, planlegge turer i gruppa mi, tenne

at jeg klarte å stifte gjensidige vennskap.

tilbakestående, men fordi jeg greier ikke å inkludere meg selv i en samtale der folk bruker ironi, metaforer eller sarkasme. Ensom blant mange I en gruppe der noen ikke er dønn seriøse hele tiden, greier jeg ikke å bli en naturlig del av gjengen, men bare statist. Da føler jeg meg ensom blant mange, og denne følelsen kan være ukomfortabel å kjenne på. Høsten 2019 begynte jeg på radiografutdanningen ved NTNU i Gjøvik. Overgangen fra folkehøgskole til universitet, var veldig tøff. Å slite med det faglige kan være krevende, men å ha utfordringer koblet til det sosiale kan også være vanskelig på sin måte. Når man merker både faglige og sosiale utfordringer samtidig, slik jeg gjør, blir det ekstra krevende. Den største utfordringen har vært å forholde meg til en hverdag der ingen forteller meg hva jeg skal gjøre.

Uerstattelig årbok På slutten av året kunne hver enkelt elev kjøpe en årbok, og der kunne man skrive en personlig hilsen til de man ville. Jeg må innrømme at jeg har aldri blitt så rørt noen gang, som da jeg leste i årboka mi på vei hjem fra Valdres siste skoledag før sommerferien i 2019. Den boka er blitt den mest uerstattelige gjenstanden jeg noen gang har eid. Men siden jeg har den diagnosen jeg har, kan jeg være såpass ærlig å si at det til tidet var ekstremt utfordrende og tøft. Det å leve med PDD-NOS er virkelig ingen dans på roser, selv om jeg ikke kjenner til noe annet liv. Jeg føler jeg forstår veldig mange sosiale koder, og av og til tar jeg ikke ting veldig bokstavelig, men jeg sliter med å bli forstått som menneske, siden «handikappet» mitt er usynlig. Det gjør at jeg sliter litt med å få venner. Ikke nødvendigvis fordi jeg er sosialt

- Altså at butikken er stengt på søndager, ingen sier hvilke bøker jeg skal lese samt hva pensum er, at ingen sier når jeg skal vaske klærne mine eller rommet mitt. Det er også utfordrende med samarbeid og kommunikasjon i grupper. Dårlig med tilrettelegging Personlig synes jeg det er veldig dårlig med tilrettelegging for studenter med “usynlige” behov, og jeg får ingen ekstrahjelp med tanke på avklaring av pensum er, eller hvilke studieteknikker jeg skal bruke. Det er vanskelig for meg å drøfte, forklare og beskrive. Det jeg blir mest stressa for, er at foreleserne sier at det er den helhetlige forståelsen som er viktig, og ikke detaljene. Dette merker jeg krever veldig mye energi, i tillegg til at det er svært liten forståelse for diagnosen min. Når vi har hatt gruppearbeid får jeg en følelse av at den gjensidige kommunikasjonen er dårlig, der hverken gruppemedlemmene mine forstår meg, og motsatt. Jeg føler

alle kan mye mer enn meg, og uansett hvor mye arbeid jeg legger ned, svarer jeg ikke på noe som helst av det som er relevant for eksamen. Jeg har dermed bestemt meg for å fullføre bachelorgraden min på fire år, slik at jeg enklere kan konsentrere meg om fagene og få litt mer pusterom i hverdagen min. Det jeg er mest overrasket over, er at jeg har trives veldig godt på studenthybelen min. Jeg så for meg at jeg skulle være dårlig til å kommunisere med de jeg skulle dele hybel med, og ikke tilpasse meg eller forstå de sosiale kodene. Dette føler jeg at jeg i stor grad takler bra. Vi har mye humor og selvironi, og de er ofte ironiske på en slik måte at jeg forstår at de er useriøse. Fant min gjeng i klassen Utover skoleåret, føler jeg at jeg har blitt bedre kjent med medstudentene mine på radiografutdanningen. Det tar tid å bli kjent med hverandre, og det tar

kanskje litt ekstra tid å bli kjent med meg. Særlig etter juleferien følte jeg at jeg fant min gjeng i klassen, og som jeg gjør sosiale ting med. Jeg er også overrasket over hvor mye jeg har lært om kommunikasjon og sosial intelligens ved å tilbringe tid med dem, selv om gruppearbeid og kommunikasjon er utrolig krevende. I løpet av året har jeg oppnådd å få bedre karakterer. Jeg har stor tro

på at jeg kan klare å både utdanne meg til å bli en god radiograf, og bygge et sosialt nettverk utenom jobben; i tillegg til å klare å bo alene med alt det innebærer. Jeg håper at dette leserinnlegget kan være til god hjelp for studenter som er i samme situasjon for meg, eller til fremtidige studenter med en autismespekterdiagnose.

UTDANNING Viktige tidsfrister for universitet og høyskole

Februar 15. april 15. april

Søknader åpner

Søknadsfrist

Frist for å laste opp dokumentasjon for avsluttet utdanning og annen dokumentasjon Omprioiteringsfrist og frist for å laste opp dokumentasjon på utdanning fullført våren 2021

1. juli

19. juli 20. juli 20. juli

Oversikt over ledige studieplasser Søknad for ledige studieplasser åpner

Svar på søknader med ordinær søknadsfrist (15. april)

Ca. 29 juli Suppleringsopptak Ca. 4. august Etterfyllingsopptak starter

TEMA UTDANNING

Kompetansen har vært litt for langt unna barna Intervju med kunnskapsminister Guri Melby

Skrevet av: Janne Håland Foto: Marte Garmann

Spesialpedagogikken i skolen skal bli bedre med 1,5 milliarder kroner til kompetanseløft i kommunene, tror kunnskapsminister Guri Melby (Venstre).

Da hun selv jobbet som lærer på videregående skole, hadde Guri Melby en elev med en autismediagnose i klassen. Hun savnet da å få informasjon om hva det betød.

mange barn med vedtak om spesialundervisning ikke fikk det de hadde rett på. – Vi var da tydelige på at kommunene var nødt til å prioritere spesialundervisning for de mest utsatte, og vi så en tydelig forbedring i løpet av året. I vår var det en av tre som ikke fikk undervisningen de hadde krav på, mens i høst var det en av ti som ikke fikk alle sine timer. Det er ikke så verst i en pandemi, men like fullt forferdelig for de ungene som ikke har fått det de skulle ha, sier Melby. At stabilitet er viktig for mange med ASD, er hun klar over. – Det har vi ikke helt greid å ivareta i pandemien. Det har vært umulig, faktisk, fordi det har vært en krisesituasjon, og ikke mulighet for å få tak i fagfolk. Mange har hatt lyst til å sette inn vikarer, men det har ikke vært tilgjengelig, sier hun. Elevene som mistet sine timer med spesialpedagog på grunn av ressursmangel, vil ikke nødvendigvis kunne få tatt dem igjen. – Det vet vi ikke om vi klarer.

– Det var ikke snakk om veldig store lærevansker hos denne eleven, men som lærer opplevde jeg å få altfor sent beskjed om hva eleven trengte av tilpasning. Egentlig var det ganske små grep jeg trengte å gjøre for at eleven kunne få det bedre, sier hun. Melby overtok som kunnskapsminister i mars i fjor, samtidig som skolene stengte ned på grunn av koronapandemien. En del elever med ASD opplevde at rutinene i undervisningen forsvant, og flere fikk ikke tilrettelagt skoletilbudet i ukene skolene var stengt. – Situasjonen vi har vært gjennom det siste året, har satt både skolene og kommunene veldig på prøve, sier Melby. Foreldre kontaktet henne Hun fikk selv mange henvendelser fra foreldre som var fortvilet fordi stabiliteten i hverdagen til barna deres var borte. Støttetiltak som hadde vært viktige for barna forsvant. Særlig i starten av pandemien så Melby at veldig

I løpet av pandemien har regjeringen bevilget ekstra penger rettet mot sårbare elever, for å kompensere litt for det de mistet. Vi må tenke langsiktig på hvilke tilbud de trenger de neste årene. Statsforvalteren skal følge med på at kommunene gir tilbudet de er forpliktet til å gi. Kan ha positiv effekt også Enkelte endringer som følge av koronaviruset kan likevel ha vært positive for noen barn med ASD, mener kunnskapsministeren. For eksempel undervisning i mindre grupper. Autismeforeningen har også fått tilbakemeldinger fra en del medlemmer om elever som har hatt god nytte av digital undervisning. – Jeg håper man har sett at noen barn trives bedre med å jobbe i mindre grupper, og at man tar det med i undervisningen senere. Vi jobber nå for å se om vi kan gjøre oppmykninger i lovverket som gir rom og fleksibilitet for digital undervisning fremover. Det er viktig at det i så fall brukes ut fra et perspektiv om hva som gir det beste pedagogiske tilbudet for

eleven, og at det ikke er for å spare penger. Gruppene som i stor grad faller ut av både ordinær og digital undervisning, skal prioriteres, mener hun. – Det er kjempeviktig å ha tydelige føringer fra nasjonalt hold om det. Det hadde vi under pandemien. Så er det viktig at kommunene har økonomiske rammer for å kunne ha gode nok tilbud fremover, sier hun. Nytt kompetanseløft I fjor høst startet et kompetanseløft om spesialpedagogikk i kommunene og fylkeskommunene

i hele landet. Det ble lansert i stortingsmeldingen “Tett på – tidlig innsats og inkluderende

fellesskap i barnehage, skole og SFO”. Til sammen 1,5 milliarder kroner skal overføres fra Statped til kommunene over en tiårsperiode. Det vil for eksempel kunne bli brukt til kursing av personalet i skole og barnehage. Kommunene må rapportere om hvordan pengene er blitt brukt, og en evaluering vil

vise hvordan kompetanseløftet har lykkes. – Dette startet ut fra en erkjennelse av at kompetansen har vært litt for langt unna barna. Mange har god kompetanse i PP-tjenesten eller i BUP, men de som er tett på barna i hverdagen, har ikke god nok kompetanse på relativt vanlige utfordringer. Vi er nødt til å heve kunnskapen hos dem som er i førstelinjen, både for å oppdage hvis barn har utfordringer, og for å kunne finne det beste tilbudet for dem, sier Melby. Derfor er hun også opptatt av å ha flere faglærte pedagoger både i skolen og barnehagen. – En utfordring nå er at mange barn med ASD får diagnosen litt for sent. Da går man glipp av mange år med tilrettelegging og tidlig innsats. Det kan gjøre at barnet opplever flere tunge år i barnehage og skole enn det som er nødvendig. “Vent og se”-holdningen mange foreldre til barn med ASD opplever når skolehverdagen ikke fungerer,

er noe Melby vil bort fra. Det skal ikke måtte en diagnose til før man tilpasser undervisningen. – Det er hele poenget med tidlig innsats; det er kjempeviktig å sette inn tiltak før problemene er blitt så store at de er enda vanskeligere å løse. Enten det gjelder faglige eller sosiale utfordringer. Det må bli en slutt på at elever går i flere år på skolen og oppleve manglende mestring eller utestengelse mens man venter på at det skal bli bedre. Det finnes ingen liste over diagnoser man skal ha kunnskap om i rammeplanen for lærerutdanning. Det er heller ikke i kunnskapsministerens mandat å kunne endre dette. – Men alle lærere skal kunne være i stand til å tilpasse opplæringen ut fra elevens behov. Det er også grunnen til kompetanseløftet vi nå gjør, sier Melby. Med pengene kommunene får til å fokusere på spesialpedagogikk, er det ikke satt noen krav om hvor god kompetanse kommunene må få på for eksempel ASD.

Kunnskapsminister Guri Melby besøker Lakkegata skole i Oslo på første skoledag høsten 2020 Foto fra kunnskapsdepartementet's konto: www.flickr.com/photos/kunnskapsdepartementet/50636472753/

– Man må se på hva det er behov for å lære mer om lokalt. Vi mener kommunene må ha god kompetanse på de mest vanlige diagnosene hos barn, sier Melby. Foreldre er en ressurs Foreldre med ASD opplever gjerne å møte manglende forståelse om skolevegring og autismerelaterte utfordringer. I realiteten kan man som foreldre risikere å bli meldt til barnevernet dersom barn ikke kommer på skolen.

– Det er en historisk feil å skylde på foreldrene for barnas vansker. Jeg håper jo at vi er ferdige med det, og blir flinkere til å se det enkelte barnet og dets utfordringer. Igjen handler det om å styrke kompetansen hos dem som jobber med barna hver eneste dag, og det er det kompetanseløftet handler om. Da vil skoleledelsen og lærerne lettere greie å forstå hva som ligger bak når elever har det vanskelig på skolen, sier Melby.

Også her kan digital undervisning være en mulighet fremover, tror hun. Skreddersydde opplegg for hver enkelt elev kan også være aktuelt. – For noen elever kan det hjelpe at man får lov til å være hjemme noen timer i løpet av uka. Noe av det viktigste er å gi frihet i lovverket til at ikke alle må møte på skolen. sier Melby. Likevel synes hun det økte fokuset på fravær i skolen har vært riktig. – Fravær er ofte et tegn på at det er noe hos eleven som ikke er bra. Elever med høyt fravær må følges opp, ut fra hva som passer hvert enkelt individ. Det krever igjen god kompetanse. Hun tror også at samarbeidet mellom de ulike tjenestene som skal hjelpe barna kan bli bedre. – Det jobber vi også med; å bli tydeligere på kommunenes plikter til å koordinere de ulike tilbudene og tjenestene.

– Selv om mange ufaglærte assistenter gjør en kjempejobb, trenger mange barn oppfølging av folk med mer spesialisert kunnskap. Det er noe vi ser på i den nye opplæringsloven; om vi kan stille strengere kompetansekrav til dem som gir spesialundervisning. En annen mulig endring i loven er at opplæring i bruk av alternativ supplerende kommunikasjon kan bli tatt bort. – Det forslaget har vi ikke tatt stilling til ennå. Før sommeren vil vi legge fram våre egne forslag. Det er åpenbart at dette er omstridt, og vi må gjøre en grundig vurdering av om vi vil gå for det eller ikke. Foreldrenes kompetanse på egne barn er noe Melby mener ikke bør undervurderes når det gjelder behovene til barn med ASD. – Det er foreldrene som kjenner barna best, og de kan brukes som en ressurs. Det betyr ikke at det er de som skal finne alle løsninger, men de vet hva som fungerer for barnet.

I realiteten er det i dag ingen formelle krav til dem som gir spesialundervisning i skolen.

TEMA UTDANNING

Høyere utdanning med asperger syndrom? Du er ikke alene!

Skrevet av: Ellinor Olaussen, fra Universell

D et har gått mange måneder siden studieåret startet i august. Studentene har nå blitt kjent i et nytt studiemiljø. Kanskje befinner de seg i en ny by, der mye er ulikt fra stedet de kommer fra. Dette er virkeligheten for mange tusen førsteårsstudenter, og spenningen og usikkerheten kan oppleves som stor for alle, også for studenter som har Asperger syndrom. Vurderer du selv å studere, eller har du akkurat startet opp på et nytt studium? I så fall kan det være nyttig å vite at du ikke er alene.

Universell er et nasjonalt senter for inkluderende læringsmiljø og universell utforming i høyere utdanning. Senteret ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2003, og har siden da vært en støtte for både administrative og faglige ansatte ved alle universiteter og høyskoler i landet. Fra 2018 har vi også arbeidet for fagskolene. www.universell.no

Studenter i kantine. Foto: Eir Bue

I høyere utdanning i Norge rapporterer 1,7 % å ha Asperger syndrom eller ADHD. Dette kom frem i en læringsmiljøundersøkelse Universell gjennomførte i samarbeid med TNS Gallup i 2012, der 8600 studenter deltok. På Norges største universitet, NTNU, ser vi at antallet veiledningssamtaler har økt fra 139 i 2015 til 320 i 2018. Vi ser samme

utvikling i våre naboland og Europa for øvrig. Ved alle universiteter og høyskoler er det kontaktpersoner som har fått et særskilt ansvar for å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelse, men hvem er det som har krav på dette? En funksjonsnedsettelse kan være alt fra dysleksi, synshemming, hørselshemming

På Universells nettsider har vi samlet kontaktinformasjon til tilretteleggingsrådgivere ved universiteter og høyskoler: www.universell.no/ tilretteleggere/ På nettsidene har vi også en veileder for arbeidet med studenter som har ADHD og Asperger syndrom: www.universell.no/ fagomraader/tilrettelegging/ studenter-med-adhd-og- asperger-syndrom/. Her kan du lese erfaringer fra studenter som har ADHD og/eller Asperger syndrom og lignende vansker, og hva som anses å være gode tilretteleggingstiltak for disse studentene. I tillegg er det tips til offentlige ressurser, lesestoff, dokumentarer og applikasjoner som kan øke kunnskap og forståelse, både for støtteapparat og personer med ADHD og Asperger syndrom.

og bevegelseshemming til ADHD, psykiske vansker og Asperger syndrom mm. Det er ingen uttømmende liste over vansker studentene kan ha og heller ikke hvilke tilretteleggingstiltak studiestedene tilbyr for å imøtekomme dette. Til syvende og sist er det vanskene studenten har som blir bestemmende for hva som vil være egnet tilrettelegging i hvert enkelt tilfelle. I den sammenheng har ofte studentene selv viktige erfaringer som bør tas med i vurderingen. Det er ingen automatikk i at man trenger tilrettelegging dersom man har en form for diagnose, men det kan være nyttig å ha kjennskap til at det er ressurser som kan bistå dersom behovet skulle melde seg i løpet av studiene. Er du usikker på om dette er noe for deg er det også mulig å ta en uforpliktende samtale med tilretteleggingsveileder på ditt studiested, eller på lærestedet du ønsker å studere i fremtiden.

TEMA UTDANNING

Hva sier Autisme- og tourettesutvalget om høyere utdanning?

Skrevet av: Janicke Mathisen

A utisme- og tourettesutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018. Utvalget hadde som oppdrag å kartlegge og vurdere situasjonen i Norge og se på konkrete tiltak for å bedre tjenestetilbudet til blant annet personer med autismespekterdiagnose (ASD). I utredningen ble det gjort flere viktige funn vedrørende høyere utdanning. Selv om det ikke finnes konkrete tall for hvor mange personer med ASD som tar høyere utdanning, rapporteres det om et økende antall studenter med ASD og ADHD.

Studenter med ASD er i mange tilfeller avhengig av tilrettelegging slik de har hatt i tidligere skoleløp, med fokus på strukturering, forutsigbarhet og planlegging. Selv om det i dag finnes mange gode tilretteleggingstiltak ved studiestedene, påpeker utvalget i NOUen at det er behov for en mer synlig og målrettet informasjon rundt mulighetene for tilrettelegging Det er dessverre kun et fåtall av lærestedene som har egne tilretteleggingstjenester, og det kan oppleves vanskelig å finne informasjon. Det kommer frem at flere studiesteder mangler kompetanse om autisme og

spesifikke tilretteleggingstiltak til studenter med sosiale og kommunikative utfordringer. Studenter over 22 år har mulighet til ytelser gjennom NAV og kan søke om mentor eller Studier med støtte. Ordningene er ikke lovfestet, og tilbudet varierer derfor fra fylke til fylke. Studier med støtte er tilgjengelig i Agder, Hordaland, Rogaland, Trøndelag og Troms. Autisme- og tourettesutvalget trekker frem ordningen med mentor som et svært egnet tiltak for studenter med ASD, og som avgjørende for at studentene får fullført sine studier.

Les mer om hjelpeordningene på NAV sine hjemmesider Studier med støtte: https://www.nav.no/no/person/ arbeid/oppfolging-og-tiltak- for-a-komme-i-jobb/psykiske- helseproblemer/studier-med- stotte Mentor: https://www.nav.no/no/person/ arbeid/oppfolging-og-tiltak- for-a-komme-i-jobb/tiltak-for- a-komme-i-jobb/oppfolging/ mentor

TEMA UTDANNING

Tilrettelegging ved NTNU

Skrevet av: Janicke Mathisen

NTNU: Norsk teknisk-naturvitenskapelig universitet • Over 42 000 studenter • 300 studieprogram • 3 byer: Trondheim, Gjøvik, Ålesund

O vergangen fra elev ved videregående skole til universitet kan være stor. Kanskje har man nettopp flyttet for seg selv og skal tilegne seg mye ny informasjon og bli kjent med nye mennesker? Det er finnes ikke tilgjengelig informasjon som følger deg fra videregående og til universitetet. Som student er du i større grad enn i tidligere skoleløp overlatt til deg selv. Dette kan virke overveldende, men heldigvis finnes det muligheter for oppfølging og individuell

tilrettelegging. Ved for eksempel Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, NTNU, finnes det et tilretteleggingssenter som kan bistå ved behov. Vi har tatt en prat med Gisle Marhaug, rådgiver ved NTNU tilrettelegging. – Vi er seks ansatte som jobber i NTNU tilrettelegging. Dette er en sentralisert tjeneste som ikke er knyttet til et fakultet, men som jobber med tilretteleggingsspørsmål for hele NTNU. Vi bistår studenter, men også våre kolleger blant studieveiledere og faglig tilsatte.

Rektor Gunnar Bovim, Immatrikuleringsseremoni, NTNU Trondheim 2019 Foto: Thor Nielsen/NTNU Bildet er fra NTNU's Flicr konto: www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/albums/72157710259208317

Stort behov Gisle forteller at det er et stort behov for tilrettelegging, og trolig større enn det NTNU tilrettelegging har kapasitet til å håndtere. Til sammen har NTNU over 42 000 studenter, og Gisle anslår at det trolig er ca. 8-10 % som på grunn av fysiske og/eller psykiske helseutfordringer kan ha behov for en eller annen form for tilrettelegging. – Studieveilederne er derfor en viktig ressurs, og gjør en strålende jobb i å veilede og tilrettelegge. Det er viktig at veiledningen skal foregå studentnært,

Ressursgruppe for personer med Asperger NTNU tilrettelegging har også en egen gruppe for personer med Asperger. Gruppen startet som et pilotprosjekt i 2014. Etter gode tilbakemeldinger, ble tilbudet utvidet og er viktig for mange. Sammen med sin kollega Kari, møter Gisle gruppen annenhver uke. – For mange kan det være utfordrende å finne seg til rette i sosiale grupper. I Asperger- gruppen kan man møte andre i et avslappet miljø, og vite at de andre i rommet aksepterer og selv opplever at det å møtes i sosiale settinger kan være utfordrende, sier Gisle. – Det er selvsagt noe turnover, med personer som bare blir med noen ganger, men mange av deltakerne har vært med i flere år. Når gruppen møtes er det med enkel servering for så å samles rundt et langbord. Hver enkelt får anledning til å si litt om hvordan de har det, om det er noe de synes er utfordrende, noe som er veldig bra, eller om det er noe

men vi kan ikke forvente at alle studieveilederne skal ha

kompetanse om ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser. Hver enkelt studieveileder møter ikke på alle typer problemstillinger. Derfor er vi sentralisert og spesialisert på tilrettelegging. Samspillet mellom NTNU tilrettelegging og studieveilederne er derfor veldig viktig. Er det konkrete ting de lurer på med tanke på tilrettelegging for en student, kan de ta kontakt med NTNU tilrettelegging, forteller Gisle.

PhD-stipendiat ved HydroCen, vannkraftlaoratoriet, NTNU, Trondheim Foto: Juliet Landrø/NTNU Bildet er fra NTNU's Flicr konto: www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/26017760038/

man trenger gruppens hjelp eller tilbakemeldinger på enten det gjelder studiet eller sosiale temaer. Et par ganger i semesteret inviteres også en ekstern person til å snakke om et bestemt tema som opptar gruppen. – Når gruppen samles, og vi tar runden rundt bordet, kan man delta akkurat så mye man ønsker. Mens noen er veldig taleføre, er det andre som ikke ønsker å si så

mye, og vil heller sitte og lytte. Det er helt greit det også, understreker Gisle. Gruppen møtes i to timer, og to timer går fort når man har det hyggelig og har mye å snakke om – Som regel rekker vi ikke mer enn å ta runden rundt bordet. Ofte blir en del av studentene igjen også for en kaffekopp, når samlingen er avsluttet.

Møtes nå digitalt I likhet med resten av samfunnet, har også gruppen måtte tilpasse seg den nye digitale hverdagen. Gruppen møtes fortsatt annenhver uke, men nå digitalt. Gisle poengterer hvor viktig det er for deltakerne å møtes fysisk: – Før koronarestriksjonene kunne vi være mellom 12 og 15 personer hver gang. Dessverre ser vi at oppmøtet er litt lavere når vi må ha digitale møter, men det er tydelig at de som fortsatt dukker opp synes det er viktig.

på en god måte. I 2020 hadde ca. 60 studenter mentor via NTNU Tilrettelegging, antallet mentorer var noe høyere da noen av studentene hadde flere mentorer. – Mentorordningen er et flott tiltak og også et sosialt treffpunkt. Gjennom ordningen kan man få et godt faglig utbytte ved at man får anledning til å snakke fag og kan løse ulike studieoppgaver sammen, sier Gisle. Individuell tilrettelegging Det finnes også andre former for tilrettelegging som kan bidra til å forenkle studiehverdagen. NTNU tilrettelegging bistår også med individuell tilrettelegging. – Vi har også treffer en del studenter en til en, for å kunne gi en individuell oppfølgning. Dette er selvsagt et kapasitetsspørsmål, og vi kan dessverre ikke møte alle som har behov. Individuell tilrettelegging er lovfestet, og du kan lese mer om hva du har krav på, i neste sak som begynner på side 30. Det er flere måter å få individuell

Mentorordning via NAV NTNU er et av de studiestedene

som tilbyr mentor via NAV. Da finansierer NAV selve

mentoren, mens NTNU lyser ut stillingen, finner riktig mentor og gjennomfører kurs. Mentorene studerer ofte det samme som den som ønsker hjelp og kan bistå med praktisk ting, veiledning eller støtte. Det kan være utfordrende å planlegge, prioritere og organisere studiehverdagen. En mentor kan bistå med å strukturere studiene

slik at man kan lytte til pensum. Når det gjelder å få pensum på lyd, er det en stor teknologisk utvikling og det er mange muligheter, forteller Gisle.

tilrettelegging på. Ved NTNU for eksempel, finnes det en del faste leseplasser som man kan søke om. Får man tildelt en fast plass her, har man mulighet til å la eventuelle hjelpemidler bli stående igjen når man forlater leseplassen. Dette er mindre rom med 2-4 leseplasser, og det medfører mindre støy og distraksjoner. – En fast plass kan også skape en viss forutsigbarhet som kan være viktig for mange, spesielt dersom man har Asperger, sier Gisle. I tillegg er det er mulig å søke om å få individuelt tilrettelagt eksamen. Dette kan for eksempel innebære utvidet tid, bruk av PC, enerom eller alternativ eksamensform. En del av pensumet finnes også som lydbøker. For mange kan det for eksempel være fint å lytte til pensum, samtidig som man leser i boka. – Det er en del som profiterer av å ha pensum på lyd. Dette kan hjelpe dersom man har konsentrasjon-/ lese- og/eller skrivevansker. Vi kan bistå med å få tilgang på Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB),

Studier i koronatiden Det er liten tvil om at også

hverdagen for studentene har vært annerledes det siste året. Digital undervisning og mindre fysisk kontakt har for mange vært frustrerende og vanskelig. – Nå gjennomføres det meste av undervisningen digitalt. De aller fleste synes dette er utfordrende, og mange strever ekstra i disse tider. Samtidig ser vi at enkelte setter pris på å kunne studere i eget tempo, og slippe presentasjoner og gruppearbeid. Men det er liten tvil om at de fleste synes det siste året har vært belastende, og vi prøver å sette i gang tiltak og finne en ordning som fungerer for de fleste. Så får vi håpe at alt av restriksjoner er historie til høsten.

TEMA UTDANNING

Tilrettelegging av utdanning

Trenger du ekstra tid på eksamen, hjelpemidler for å få med deg pensum, eller må inngangspartiet til forelesningssalen legges til rette for at du skal komme inn? Her finner du reglene som omhandler studenters rett til tilrettelegging ved høyskoler og universitet.

Skrevet av : Funksjonshemmedes Fellesforbund, FFO

U niversitets- og høgskoleloven § 4-3 har bestemmelser om læringsmiljøet. Her fremgår det blant annet at det er styret som har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen. Det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet skal være forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for at lokaler, adkomstveier og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen og at

læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Tilrettelegging for deg med særskilte behov Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen skal likevel ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Alle lærestedene er pålagt å ha en egen kontaktperson samt en egen handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser og en handlingsplan for hvordan

de tilrettelegger for disse. Tilretteleggingstjenesten er

ansvarlige for å ha oversikt over og koordinere tilrettelegging på lærestedet for studenter som har behov for dette. Du finner en oversikt over kontaktpersonene ved de ulike lærestedene her.

FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende. Les mer om FFO på deres hjemmesider: www.ffo.no

Det er ditt behov som er utgangspunktet for

av ditt aktuelle studium. Du kan også forsøke å ta kontakt med en studentorganisasjon og be om bistand. Hvis du ikke når frem, kan du rette en formell klage til lærestedet. Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Du kan også klage saken inn for Diskrimineringsnemda etter at du har benyttet deg av muligheten til å klage til klagenemnda. Individuell utdanningsplan Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, har etter universitets- og høyskoleloven § 4-2 rett til å få en individuell utdanningsplan. Normalt tar man utgangspunkt i en standardisert plan for det aktuelle studiet, men du kan be om personlig tilpasning eller endring av planen når som helst. For studenter som er tatt opp til studietilbud på mindre enn 60 studiepoeng kan det fastsettes en forenklet studieplan.

tilretteleggingen. Tilrettelegging kan for eksempel omfatte både fysiske forhold som tilgjengelighet til bygninger, og pedagogiske tiltak som tilrettelegging av undervisningsopplegg og eksamen. Vær oppmerksom på at kravet til tilrettelegging ikke er absolutt. Lærestedet kan la være å tilrettelegge for deg hvis det koster uforholdsmessig mye eller hvis det fører til reduksjon av faglige krav. Her foretar studiestedet en helt konkret vurdering. Hvilke tilbud og ordninger som finnes for tilrettelegging kan variere mye fra lærested til lærested, og det finnes ingen absolutte krav. Hvis du ikke får den hjelpen du trenger Om du ikke får den tilretteleggingen du trenger, bør du i første omgang henvende deg til kontaktpersonen for studenter med funksjonsnedsettelser ved studiestedet. De skal kunne hjelpe deg å ta kontakt med de som har ansvaret for tilrettelegging

Eksamen Universitets- og høgskoleloven sier at skolen, så langt det er mulig og rimelig, skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dette gjelder også eksamen. Det er ditt behov som er utgangspunktet for tilretteleggingen, og lærestedet vil normalt kreve at du dokumenterer behovet for tilrettelegging ved legeerklæring eller på annen måte. Tilretteleggingen skal gjøre at du får vist hva du kan på lik linje med studenter uten funksjonsnedsettelse, men kan ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Tilrettelegging av eksamen kan for eksempel være at du får en time ekstra tid, at du får bruke pc med retteprogram eller skrivehjelp (at du dikterer, mens en assistent skriver ned det du sier). Universitets- og høgskoleloven gir styret ved de ulike læringsstedene rett til å bestemme hvilke regler som skal gjelde ved avleggelse av

og gjennomføring av eksamener og prøver på de enkelte lærestedene. Dette fastsettes i forskrift for det enkelte lærested og normalt er det også tilgjengelig på hjemmesidene til lærestedet. Vær oppmerksom på frister som de ulike lærestedene har for å søke om tilrettelegging på eksamen. Får du ikke den tilretteleggingen du mener å ha krav på, kan du klage internt til lærestedet. Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak, og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Du kan også ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning og Diskrimineringsnemda for klage. Manglende tilrettelegging kan være diskriminering Likestillings og diskrimineringsloven § 17 har bestemmelser om at virksomheter som retter seg mot allmennheten, som høgskoler og universiteter, skal være universelt utformet.

universitetet/høgskolen kan ha obligatoriske kurs og praksis. Hvorvidt studiet skal inneholde elementer av obligatoriske kurs og praksis, er det i utgangspunktet opp til styret ved skolen, ut fra en faglig vurdering, å bestemme. Dette kan også ha betydning for eksamen. Fraværet ditt kan få betydning for mulighetene til å gå opp til eksamen. Universitets- og høgskoleloven § 3-10 om rett til å gå opp til eksamen sier at: "Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis". Universitets- og høgskoleloven § 3-10 sier at "Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for kandidater som går opp til eksamen uten å være tatt opp som student". Det vil si at reglene inntas i skolenes eksamensforskrift.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 21 har regler om at det kan være diskriminering dersom utdanningsinstitusjonen ikke foretar rimelig individuell tilrettelegging både av lærested og undervisning for å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Hvis du ikke når frem med en klagesak om tilrettelegging internt på lærestedet, kan du klage saken inn for Diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan gi veiledning, mens det er Diskrimineringsnemnda som behandler klagen og avgjør om du har blitt diskriminert. Les om hvordan du kan kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet her og Diskrimineringsnemda her . Fravær Det finnes ingen spesielle regler om fravær når du studerer ved universitet eller høgskole, men

Å studere i utlandet Studenter med funksjonshemming har de samme rettighetene til et utdanningsopphold i utlandet som andre studenter. Hvis du har behov for tilrettelegging på lærestedet, må du undersøke hvilke ordninger som finnes på det aktuelle stedet og om du må betale for disse tjenestene. Vær oppmerksom på at du ikke uten videre kan ta med eventuelle hjelpemidler du har fått fra NAV når du skal oppholde deg i utlandet

Studieprogresjon Deltidsstudier: Hvis du ikke kan studere på

heltid, kan du søke om å studere deltid. Du kan søke om støtte fra Lånekassen til å studere på deltid. Forsinkelser: Perioder du har fått penger fra Lånekassen, men mangler faglige resultater for, vil bli regnet som en forsinkelse. Du blir regnet som forsinket i utdanningen dersom du stryker til eksamen eller utsetter den, tar eksamen om igjen, slik at

over lengre tid. Les mer om hjelpemidler i utlandet her.

du bruker mer enn normert tid eller dersom du avbryter utdanningen uten å bestå eksamen.

Støtte ved forsinkelse på grunn av nedsatt funksjonsevne

Elever og studenter i høyere og annen utdanning med nedsatt funksjonsevne kan få støtte for forsinkelse ut over 60 studiepoeng. Dette gjelder dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemmingen din. Da blir hele basisstøtten gitt som stipend.

Forsinkelse kan føre til konsekvenser for

studiefinansieringen. For det første vil du ikke få gjort om lån til stipend hvis du mangler faglige resultater. Lånekassen gjør deler av lånet om til stipend etter at du har bestått eksamen, men blir du forsinket slik at du ikke får tatt eksamen, får du altså et større studielån enn du ellers ville fått. Når du blir forsinket i fulltidsutdanning, gir Lånekassen støtte i inntil ett år utover normert studietid. Hvis du er mer enn ett år forsinket vil Lånekassen i utgangspunktet ikke gi støtte. Er du mer enn ett år forsinket og dette skyldes redusert funksjonsevne, fødsel eller sykdom, kan du ta kontakt med Lånekassen og søke om å få videre støtte. Lånekassen avgjør dette etter en konkret vurdering av din sak. Du kan ta igjen forsinkelsen ved å ta utdanning uten støtte fra Lånekassen.

Ekstra stipend Dersom du på grunn av

funksjonshemning ikke kan jobbe ved siden av studiene kan du få ekstra månedlig stipend. Du kan også få ekstra stipend hvis du ikke kan jobbe om sommeren. Du trenger dokumentasjon fra lege og søker samtidig som du søker vanlig studiestøtte.

Du kan lese mer om støtte til studier på www.lanekassen.no

TEMA UTDANNING Fagartikkel

Høyere utdanning; utfordringer og muligheter Les hele artikkelen her: https://utdanningsforskning.no/artikler/en-ko- rt-oversikt-over-studenter-med-en-autismespekterdiagnose-asd-i-hoy- ere-utdanning-utfordringer-og-muligheter/

I en artikkel produsert i Psykologi i kommunen, skriver Nils Kaland om utfordringer og muligheter for studenter med en autismespekterdiagnose (ASD). Artikkelen er publisert i «Psykologi i kommunen 1/2020». Det er dessverre ikke kartlagt hvor mange personer med ASD som tar høyere utdanning i Norge. I Storbritannia antas det at mellom 0,7 og 1,9 prosent av de som tar høyere utdanning oppfyller kriteriene for

«høytfungerende» ASD. «The National Longitudinal Transition Study-2» (NLTS2), viste at 12-16 % av ungdommer med ASD som mottok spesialundervisning på videregående skole, tok videre utdanning. Samme rapport viste at hele 44 % av de med ASD fullførte et høyskole- eller et universitetsstudium. Internasjonal forskning viser tendenser til økt kunnskap og aksept for personer med ASD på universiteter og høyskoler. Likevel

er det fortsatt mange som opplever utfordringer med sin utdanning. Det pekes blant annet på mobbing, problemer med å prioritere oppgaver samt lite strukturert studiesituasjon. Pårørende har også belyst utfordringer knyttet til manglende involvering av foreldre og foresatte. Selv om studentene har mottatt god, faglig støtte, har det vært utfordringer knyttet til det sosiale (Graetz & Spampinato, 2008). Kaland viser også til forskning som understreker at personer med ASD har større utfordringer enn andre både sosialt og faglig. Det er derfor vesentlig at disse personene får støtte, både faglig og sosialt. Kaland trekker frem at ulike støttefunksjoner ved høyere utdanning har kommet langt i land som Storbritannia og USA, og at man ligger noe etter i Norge. Likevel er det mange som kan få stort glede og nytte av studier på universitet- og høyskolenivå. I mange tilfeller har personer med ASD stort fokus på detaljer, god hukommelse samt muligheten til å jobbe lenge med en oppgave.

Videre viser Kaland til at studier på universitets- og høyskolenivå kan virke mer givende en videregående skole, da man fordyper seg i større grad i temaene. En liten minoritet rapporterer at de har vanskeligheter med å følge forelesningene. Kaland kommer med forslag til tiltak som er viktig for at studentene skal lykkes. Blant annet nevnes viktigheten av å spille på studentenes sterke sider, at studiestedene har kjennskap til utfordringer knyttet til hyper- sensitivitet og at studentene bør få mulighet til å hvile og hente seg inn igjen. I likhet med Autisme- og tourettes utvalget løftes tilrettelegging og støttefunksjoner frem som et viktig suksesskriterium.

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52

Made with FlippingBook Proposal Creator