at jeg klarte å stifte gjensidige vennskap.
tilbakestående, men fordi jeg greier ikke å inkludere meg selv i en samtale der folk bruker ironi, metaforer eller sarkasme. Ensom blant mange I en gruppe der noen ikke er dønn seriøse hele tiden, greier jeg ikke å bli en naturlig del av gjengen, men bare statist. Da føler jeg meg ensom blant mange, og denne følelsen kan være ukomfortabel å kjenne på. Høsten 2019 begynte jeg på radiografutdanningen ved NTNU i Gjøvik. Overgangen fra folkehøgskole til universitet, var veldig tøff. Å slite med det faglige kan være krevende, men å ha utfordringer koblet til det sosiale kan også være vanskelig på sin måte. Når man merker både faglige og sosiale utfordringer samtidig, slik jeg gjør, blir det ekstra krevende. Den største utfordringen har vært å forholde meg til en hverdag der ingen forteller meg hva jeg skal gjøre.
Uerstattelig årbok På slutten av året kunne hver enkelt elev kjøpe en årbok, og der kunne man skrive en personlig hilsen til de man ville. Jeg må innrømme at jeg har aldri blitt så rørt noen gang, som da jeg leste i årboka mi på vei hjem fra Valdres siste skoledag før sommerferien i 2019. Den boka er blitt den mest uerstattelige gjenstanden jeg noen gang har eid. Men siden jeg har den diagnosen jeg har, kan jeg være såpass ærlig å si at det til tidet var ekstremt utfordrende og tøft. Det å leve med PDD-NOS er virkelig ingen dans på roser, selv om jeg ikke kjenner til noe annet liv. Jeg føler jeg forstår veldig mange sosiale koder, og av og til tar jeg ikke ting veldig bokstavelig, men jeg sliter med å bli forstått som menneske, siden «handikappet» mitt er usynlig. Det gjør at jeg sliter litt med å få venner. Ikke nødvendigvis fordi jeg er sosialt
10
Made with FlippingBook Proposal Creator