- Altså at butikken er stengt på søndager, ingen sier hvilke bøker jeg skal lese samt hva pensum er, at ingen sier når jeg skal vaske klærne mine eller rommet mitt. Det er også utfordrende med samarbeid og kommunikasjon i grupper. Dårlig med tilrettelegging Personlig synes jeg det er veldig dårlig med tilrettelegging for studenter med “usynlige” behov, og jeg får ingen ekstrahjelp med tanke på avklaring av pensum er, eller hvilke studieteknikker jeg skal bruke. Det er vanskelig for meg å drøfte, forklare og beskrive. Det jeg blir mest stressa for, er at foreleserne sier at det er den helhetlige forståelsen som er viktig, og ikke detaljene. Dette merker jeg krever veldig mye energi, i tillegg til at det er svært liten forståelse for diagnosen min. Når vi har hatt gruppearbeid får jeg en følelse av at den gjensidige kommunikasjonen er dårlig, der hverken gruppemedlemmene mine forstår meg, og motsatt. Jeg føler
alle kan mye mer enn meg, og uansett hvor mye arbeid jeg legger ned, svarer jeg ikke på noe som helst av det som er relevant for eksamen. Jeg har dermed bestemt meg for å fullføre bachelorgraden min på fire år, slik at jeg enklere kan konsentrere meg om fagene og få litt mer pusterom i hverdagen min. Det jeg er mest overrasket over, er at jeg har trives veldig godt på studenthybelen min. Jeg så for meg at jeg skulle være dårlig til å kommunisere med de jeg skulle dele hybel med, og ikke tilpasse meg eller forstå de sosiale kodene. Dette føler jeg at jeg i stor grad takler bra. Vi har mye humor og selvironi, og de er ofte ironiske på en slik måte at jeg forstår at de er useriøse. Fant min gjeng i klassen Utover skoleåret, føler jeg at jeg har blitt bedre kjent med medstudentene mine på radiografutdanningen. Det tar tid å bli kjent med hverandre, og det tar
11
Made with FlippingBook Proposal Creator