vise hvordan kompetanseløftet har lykkes. – Dette startet ut fra en erkjennelse av at kompetansen har vært litt for langt unna barna. Mange har god kompetanse i PP-tjenesten eller i BUP, men de som er tett på barna i hverdagen, har ikke god nok kompetanse på relativt vanlige utfordringer. Vi er nødt til å heve kunnskapen hos dem som er i førstelinjen, både for å oppdage hvis barn har utfordringer, og for å kunne finne det beste tilbudet for dem, sier Melby. Derfor er hun også opptatt av å ha flere faglærte pedagoger både i skolen og barnehagen. – En utfordring nå er at mange barn med ASD får diagnosen litt for sent. Da går man glipp av mange år med tilrettelegging og tidlig innsats. Det kan gjøre at barnet opplever flere tunge år i barnehage og skole enn det som er nødvendig. “Vent og se”-holdningen mange foreldre til barn med ASD opplever når skolehverdagen ikke fungerer,
er noe Melby vil bort fra. Det skal ikke måtte en diagnose til før man tilpasser undervisningen. – Det er hele poenget med tidlig innsats; det er kjempeviktig å sette inn tiltak før problemene er blitt så store at de er enda vanskeligere å løse. Enten det gjelder faglige eller sosiale utfordringer. Det må bli en slutt på at elever går i flere år på skolen og oppleve manglende mestring eller utestengelse mens man venter på at det skal bli bedre. Det finnes ingen liste over diagnoser man skal ha kunnskap om i rammeplanen for lærerutdanning. Det er heller ikke i kunnskapsministerens mandat å kunne endre dette. – Men alle lærere skal kunne være i stand til å tilpasse opplæringen ut fra elevens behov. Det er også grunnen til kompetanseløftet vi nå gjør, sier Melby. Med pengene kommunene får til å fokusere på spesialpedagogikk, er det ikke satt noen krav om hvor god kompetanse kommunene må få på for eksempel ASD.
16
Made with FlippingBook Proposal Creator