Somnus nr. 2 2024

søvnforeningen Søvnforskere i kø for kunnskap

SOMNUS har mye å skrive hjem om fra European Sleep Research Congress i Sevilla. Side 7 til side 19

2 20 24

Kan hypersomnipasienter med fortid som rusmisbrukere få amfetaminpreparater? Pensjonert nevrolog Per Egil Hesla skriver om denne spesielle utfordringen. 4

Sykehusinnkjøp har avgjort innkjøpsavtalene for CPAP og masker. AirSense 11 er valgt som CPAP. Det er 12 helmasker, 13 nesemasker og 5 nesep- utemasker. Noen er helt nye.

Apnéskinne med en sensor for bruk og apneer skulle kommet for et år siden. Men produsenten har omorganisert. Derfor er den nye skinnen Rest Assure, et stykke unna.

Søvnapné kan gå ut over hørselen. Ørene henger sammen med luftveiene. Derfor ser det ut til at den som sliter med pustestopp, også får problemer med lufttrykket i ørene.

5NKVGTFWOGF%2#2DGJCPFNKPIGP! 8KNFWHÁFGVVKN ? #SVLEFOHSBUJTNZ"JSBQQFOGPSTLSFEEFSTZEEFUJQTPHGPSÌGMHFNFEQÌ SFTVMUBUFOFPHQSPHSFTKPOFOGPSEJOCFIBOEMJOH * NZ"JSIKFMQFSGPMLÌCSVLF$1"1BQQBSBUFUMFOHSFIWFSOBUUPHGÌFOCFESF UJMWFOOJOHUJMCFIBOEMJOHFOJMQFUBWEFGSTUFEBHFOF 1 QQFO GPS TLSFEEFSTZEE PH QSPHSFTKPOFO GPS E F $1"1 BQQBSBUFU MFO VL EFO HSBUJT NZ"JSBQ SFTVMUBUFOF "JS IKFMQFS GPML Ì CSVL EF UJQT PH GPS Ì GMHF N EJO CFIBOEMJOH OHSF IWFS OBUU PH GÌ F NFE QÌ F $1"1BQQBSBUFU MFO BOEMJOHFO J MQFU BW E FOCFESF UJMWFOOJOH UJM CFIB EF GSTUF EBHFOF #SV NZ"

#FHZOONZ"JSPQQMFWFMTFONFEÌMBTUFOFE BQQFOFMMFSTLBOOF23LPEFO #FHZOO BQQFOF O NZ"JSPQQMFWFMTFO N FMMFS TLBOOF 23LPEFO NFE Ì MBTUF OFE O

7FOOMJHTU TF N * NZ"JS GVOHFSFS VUF 1. 1SJDF 8BUFSIPVTF

Z"JS TVQQPSUTJEFO GPS SFMFWBOU JOGPSN FMVLLFOEF NFE 3FT.FET 1"1BQQBSBUFS "JS PH $PPQFST &NQPXFSJOH UIF TMFFQ BQOPFB QBUJFOU

NBTKPO PN BEWBSTMFS PH GPSIPMETSFH "JS &O 3FT.FETQPOTFU FMMFS JOUFSO TQPOTFU TUVEJF B

MFS TPN NÌ UBT IFOTZO UJM GS PH VOE

EFS CSVLFO BW QSPEVLUFU

BW IWPSEBO NZ"JSCSVLFSF HKS EFU CFESF

SOMNUS ´ bladetsomnus@gmail.com

Å være journalist på en forskerkongress om søvn, er en gave for meg som jobber med SOMNUS. Riktignok er det slit- somt å komme seg til Sevilla. Det går ikke direktefly og fly- selskapene er vrange med kabin-koffert som skal inn i flyet og inneholder CPAP, medisiner og datautstyr. Men jeg kom meg frem og hjem igjen alene. Det er interessant å oppdage at spanjoler i liten grad snak- ker engelsk,, men jeg fant frem til kongressenteret som myldret av folk. Med medbragt akkreditering som presse, henvendte jeg meg i registreringen og fikk pressekort til å henge rundt halsen. Jeg spurte hvor pressesenteret var. Da ble det veldig stille bak disken. «No press center», sa damen med et forvirret blikk. «No Press room» sa hun også. Jeg spurte hvor mange pressefolk som var akkreditert. Bare en – meg fra lille SOMNUS – ingen andre. Jeg så meg rundt i mylderet og støyen, og deretter på damen og sa at hun fikk bare skaffe meg et arbeidsrom – nå! Da ble det krise i staben. Etter mye om og men, kom vaktmesteren og låste opp et lite arbeidsrom. Da jeg kom tilbake etter to foredrag, var rommet låst. Ny runde i resepsjonen. Vaktmesteren kom og måtte sørge for å koble ut tidslåsen. Han lovet også å sette opp et skilt med PRESSROOM. To foredrag senere funket det, bortsett fra at forskere så et nesten tomt rom og snek seg inn for høylydte Teams og Zoom-møter. De ble høflig kastet ut. En kreftsyk forsker som trengte hvile, fikk den roen hun trengte på en ukomfortabel sofa. Slik gikk dagene – fra foredrag til foredrag – noen av dem på veldig dårlig engelsk. Det var møterom overalt og de før- ste foredragene begynte kl 8 om morgenen og siste fore- drag var klokken 18. Den som tror at SOMNUS’ utsendte bollet seg på restauranter om kveld og fikk se litt av byen, tar feil. Jeg fant en supermercado og fikk kjøpt inn litt mat så jeg kunne spise og jobbe på rommet om kvelden. Dette er historien om den glamorøse tilværelsen for presse- folk på jobb om søvnforskning. Jeg klager ikke. Det som er bekymringsfullt, er at jeg var alene. Ingen andre synes det var verdt å dekke dette. Det er trist! Ensom, men ikke alene

Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen ISSN 2535-7204 Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Tom Ørbech Sekretær/kasserer: Marit Aschehoug

Medlemsansvarlig: Tove Malnes Styremedlem: Morten Clausen Styremedlem: Maren Lindberg Styremedlem: Arild Sørensen Varamedlemmer: Knut Bronder, Torunn Figenschou, Einride Berg, Thor Bensvik

Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser:

Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Små rubrikkannonser 250 kr. Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale SOMNUS nr 2 2024 sendes ut som blad i papir og e-blad. SOMNUS nr 1 2025 kommer også i papir og som e-blad. Så får vi se om økonomi- en gir mulighet til at nr 2 2025 også kommer i papir og e-blad. Nyhetsbrev på epost innimel- lom blad. Medlemskap: Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2025: Hovedmedlem 240 kroner. Familiemedlem 240 kroner for ett medlem og 75 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 2 – 2024

rusmisbrukere? utredning. Det skriver pensjonert nevrolog Per Egil Hesla. Hva med Hypersomni-og ADHD-pasienter med fortid som K an tidligere rusmisbrukere få behandling for sin ADHD eller hypersomni med amfetaminpreparater? Stortingsrepresentant Marion Hussain tar opp dette med Helse- og omsorgsministeren. Hun mener det er å mistenkeliggjøre å ta urinprøver i tre måneder før de kan komme til f.eks. ADHD-

het . Misbrukere av benzodiazepin pre- parater (Valium, Sobril o.l.) er den stør- ste gruppen og ut fra legemiddelverket er over 400 000 norske kvinner og menn brukere av dette preparatet som gir omtrent samme effekt som alkohol. Som nevrolog er det ikke mulig å gjøre en god klinisk undersøkelse dersom pasienten er rusmisbruker eller bruker medikamenter som endrer adferd og kognitiv evne. I anamnesen blir det satt fokus på tidligere sykehistorie samt at man innhenter komparentopplysninger. Grunnen til dette er at mange rusavheng- ige og pillemisbrukere er manipulerende, intelligente og glimrende skuespillere. Det å lure en uerfaren lege synes ikke vanskelig og har dessverre ført til feil diagnose og feilmedisinering. Urinprøve For å stille diagnose for hypersomni, blant annet narkolepsi type 1, og idiopa- tisk hypersomni, kreves actigrafi PSG og MSLT, dersom det er mistanke om bruk av rus eller piller vil det selvfølge- lig bli tatt urinprøve. Det er ikke mulig å stille diagnose dersom pasienten har benyttet stoff før eller under undersø- kelsen Det vil kunne gi både positive og negative feildiagnoser og enhver medi- sinsk behandling ville bli hasardiøst. For å stille diagnosen ADHD er dette også en omfattende prosess der spørre- skjema komparentopplysninger, observa- sjon og utelukkelse av en rekke andre til- stander som kan ligne på ADHD. Ofte kan det være blodprøver, nevrofysiolo-

gisk undersøkelse, nevroradiologiske undersøkelser. Alle disse undersøkelsene vil kunne avdekke annen sykdom som trenger annen behandling. Behandling for ADHD kan være amfeta- min i doser opp til 20 mg, enten i vanli- ge tabletter eller slow release medika- sjon. På denne dosen sees ikke rus. For narkolepsi er det flere valg, men fortsatt er det mange som bruker amfetamin opptil 60 mg daglig enten i tabletter eller slow release . Man ser ikke rus på denne dosen. Narkolepsipasienten kan sammen med små søvnperioder på dagtid, fun- gere bedre. De sovner ikke ukontrollert og mange kan utnytte restarbeidsevne selv om narkolepsi type 1 er en av de mest invalidiserende sykdommene i Norge. Det er dokumentert at deres livs- kvalitet er sterkt redusert selv med medi- kamenter. Amfetamin virker kun for økt søvntrang, for katapleksi er det behov for helt andre preparater. Mistenkeliggjør? Representanten Hussain som mener at man mistenkeliggjør rusavhengige, leg- ger etter min mening for dagen en svært lite reflektert påstand. Alle rusavhengige som ønsker utredning, blir informert om at det er ikke mulig å sette diagnose eller iverksette behandling før det er gjort nødvendige forberedelser for å iverksette undersøkelse som skal føre til riktig diagnose. Helseminister har svart at det ikke er krav om rusfrihet før utredning. Han blander diskriminering og moralisme.

Av pensjonert nevrolog Per Egil Hesla

Pasienter med narkolepsi type 1, kan også ha ADHD og det er heller ikke ukjent at begge disse gruppene kan i visse tilfelle misbruke de medikamenter som er tilgjengelige. Amfetamin tabletter i liten dose gir sjelden rus, for ADHD gir det økt konsentrasjon og mindre moto- risk adferd, for narkolepsi pasienter gir det økt våkenhet, skriver Hesla. Årsak til ADHD er antatt svikt i dopa- min reseptorer i frontal lappen, årsak til narkolepsi er skade på nerveceller som produserer hypokretin, disse er lokalisert til laterale anterior hypothalamus. Det er en sammensatt årsak til ADHD, mens skade på hypokretin-reseptorer er over- veiende sannsynlig immunologisk over- reaksjon etter et virus en vaksine eller en bakterie. Sammensatt Når det gjelder rus er dette sammensatt, marijuana har f.eks. lang halveringstid, og kan påvises i urin 45 dager etter bruk. Den kan ha varig skadelig psykologisks effekt. Amfetamin har kort halveringstid, over lang tids bruk blir dopaminceller skadet . Ecstasy gir også varig skade og med kort halverings tid. Morfin og andre opioid preparater reduserer kroppens egenpro- duksjon av enkefalin, dynorfin og en rekke andre svært potente transmittorer. Derimot er det lettere å avruse opioidav- hengighet enn andre med rus avhengig-

SOMNUS NR 2 – 2024

Han nevner individuelt skjønn. Jeg stus- ser over hans svar, det hjelper hverken de rusavhengige eller representanten Hussain. Han har dyktige medarbeidere som kan bekrefte at disse retningslinjer er ikke bygget på gamle rutine. Tvert imot, de er enda mer aktuelle nå som vi har flere pillebrukere og flere tunge og lette rusavhengige, i enkelte områder er mer enn 10 prosent av elevene på 10 trinn på hasj alene eller blandet med sterkere stoffer, enkelte steder er det let- tere for ungdom å kjøpe kokain enn alkohol. Det er et paradoks at represen- tanten Hussain ønsker nye retningslinjer i utredning av ADHD, når man vet at nettopp de stoffene rusavhengige tar, gir det bilde som er nesten identisk med ADHD. Heldigvis har Vestre satt av eks- tra midler til behandling av rusavhengi- ge. Han kjemper dessverre i motvind med tanke på at den farmasøytiske industri som er den største i verden har klart å øke skadelig pilleforbruk i Norge til historiske høyder.

Pensjonert nevrolog og spesialist i søvnmedisin Per Egil Hesla har jobbet med dette i 50 år. - Jeg ser med forferdelse på at til- synelatende normale mennesker nå ønsker å legalisere hasj, som om vi ikke har nok problem med alkohol. Hvorfor gi ytterli- ge lett tilgjengelig fristelse til sårbar ungdom.

SOMNUS NR 2 – 2024

A pnéskinner med en databrikke skal sørge for at pasienten kan doku- mentere at behandlingen virker. Men produsenten har omorganisert – derfor er det nye produktet et stykke unna ennå.

Smarte skinner er

forsinket De klassiske apnéskinnene får en etterfølger med databrikke – men det er uvisst hvor lenge vi må vente på dem. (Foto: Somnomed)

Skal du beholde førerkortet, så må du dokumentere at søvnapné-behandlingen virker. Det går an med CPAP, men ikke med apnéskinne. I 2023 fortalte Somnus hvordan Somnomed hadde planer om å lansere en ny apnéskinne med databrik- ke – eller chip, som det heter på engelsk. Brikken registrerer temperatur og hvor- dan underkjeven beveger seg. På den måten kan den oppdage pustestopp og grunn pust, og også om du bruker skinnen i det hele tatt. Når den holder kroppstemperatur, betyr det at den er i bruk. Skinnene skal hete Rest Assure. Men de er ikke på markedet ennå. Det skyldes store endringer hos Somnomed, forteller Mattias Hillestrand. Han er ansvarlig for salg i Norden. Produsenten har byttet toppledelsen. I tillegg skal Somnomed legge om fra å være et tannhelselaboratorium til et medisinskteknisk selskap. – Det fører til mange organisatoriske endringer og oppdateringer i produksjo- nen vår, forteller Hillestrand. Blant for- andringene er at Somnomed har lagt ned det norske kontoret sitt og gått over til å betjene Norge fra Sverige. – Dermed har det også blitt forandringer i lanseringsskjemaet for Rest Assure. Leveransetider Først og fremst var vi tvunget til å investere mye i fabrikken vår, slik at vi fikk lengre leveransetider på skinnene våre i vår. Nå må vi først sørge for base- produktene våre, slik at tannleger og pasienter får skinnene på så kort tid som

mulig, før vi begynner med slikt som ikke alle trenger, sier han. I første omgang reg- ner nemlig Magnus Hillestrand og Somnomed med at skinnene med databrikker ikke blir standard for alle. – Kanskje på lengre sikt, men innledningsvis, de første to–tre årene, blir det

I fjor presenterte Somnomeds daværende norgessjef Hilde Bülow (til venstre) og medisinsk sjef i Europa Anna Hardenstedt Ståhl planene om smarte skinner på den nordis- ke søvnkongressen i Reykjavík. (Arkivfoto: Marit Aschehoug)

ikke slik. Det finnes noen som er tvung- et til å ha søvnregistreringer hvert år. Piloter, sjåfører og andre som trenger det for å få beholde sertifikatene sine, er nødt til å gå til legen og kanskje sove på klinikken. For dem er det mye lettere å ha en brikke slik at legen eller tannlegen kan lese av på avstand, sier han. Det er sannsynligvis helsevesenet klart til å betale litt ekstra for, siden det er mye å spare på å slippe å ha folk inne til de årlige oppsjekkene. – Det er også slik at noen ikke bruker skinnene sine. Det kan vi også se med Rest Assure. Da må de raskt tas inn og få en annen type behandling, sier Hillestrand. Med tiden blir de nye skinnene billigere å produsere, og da er det også mer sann- synlig at de blir aktuelle for alle.

– Behovet og etterspørselen øker. Vi ser på dem som sitter i de europeiske søvn- organisasjonene: De har bare subjektive opplevelser av skinnen og ønsker seg en mulighet til å monitorere og se den objektive bruken. Så står forskerne og venter på å kunne gjøre studier på dette. Nå får de muligheten til å sammenligne med CPAP. CPAP er fantastisk bra for den som bruker det, men problemet er at mange ikke gjør det. Nå blir det enklere for dem å bruke skinnebehandling i stedet, sier Somnomed-salgssjefen. Men når kommer de? – På strak arm kan jeg ikke gi noe tids- punkt, sier Mattias Hillestrand.

SOMNUS NR 2 – 2024

European Sleep Research Society (ESRS) er en internasjonal vitenska- pelig ideell organisasjon som har som mål å fremme alle aspekter av søvnforskning og søvnmedisin, forbedre omsorgen for pasienter med søvnforstyrrelser og legge til rette for formidling av informasjon om søvnforskning og søvnmedisin. Årets konferanse fant sted i Sevilla.

Side 7-19

SOMNUS NR 2 – 2024

Sleep Europe 2024

SLEEP Europe 2024 er en forskningskonferanse om søvn Årets konferanse fant sted i Sevilla i Spania i slutten av september SOMNUS dekket mye av konferansen, men siden det var over 100 forskjellige foredrag og en rekke utstillere, var det umulig å få med seg alt.

Høydepunkt: Fire forelesninger om kvinner og søvnapné: Er overgangsalderen årsaken til at kvinner får søvnapné? Har hormonbe- handling i overgangsalderen betydning for sykdomsbildet for kvinner med søvnapné? Den svenske forskeren Jenny Theorell-Haglöw, kunne gi noen svar. Det finnes noen studier som klart sier at hor- monbehandling i overgangsalderen letter sykdombildet for søvnapné. Men studiene er ikke nye. –Søvnapné har lenge vært ansett som en mannesykdom hos vanlige leger. Det er feil. Det sa Athanasia Pataka i sitt fore- drag om diagnostisering av søvnapné hos kvinner og menn. Globalt opererer man nå med tall som tilsier at minst en milli-

ard mennesker har søvnapné. 27 % er menn og 22 % er kvinner. –Det betyr at søvnapné hos kvinner ikke er sjeldent, men ganske vanlig. – Bare en av fire kvinner med søvnap- né får diagnosen. Kvinner med symptomer på pusteproblemer i søvn, har mindre sjanser for å få riktig diagnose og behandling enn menn. 7,3 % av mennene og 4,5 % av kvinnene led av både snor- king og søvnighet i den undersøkelsen Basoglu begynte med i sitt foredrag. – Hovedårsaken er forskjellen i sympto- mer mellom kvinner og menn og i resul- tatene i søvnundersøkelsene. –Er søvnapné en risiko for hjerte- kar- sykdommer hos kvinner?

– I hvilken grad er denne risikoen anner- ledes enn hos menn? – Hva er virkningen av behandling for søvnapne på denne risikoen? – Hva er den beste behandlingen for å redusere risikoen for hjerte-karsykdom- mer ved søvnapné hos kvinner? Dette var de fire hovedspørsmålene Francisco Campos-Rodrigues ønsket å svare på i sitt innlegg. Men han svarte med en gang, at det var vanskelig å svare. Kvinner er underrepresentert i eksiste- rende studier. Veldig få studier fokuserer på kvinners helse og søvn. De få resulta- tene som finnes, oppfattes som kontro- versielle.

SOMNUS NR 2 – 2024

Hva betyr overgangsalderen for kvinner med søvnapné?

Er overgangsalderen årsaken til at kvinner får søvnapné? Har hormonbehandling i overgangs- alderen betydning for sykdoms- bildet for kvinner med søvnapné?

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Den svenske forskeren Jenny Theorell- Haglöw, kunne gi noen svar. Det finnes noen studier som klart sier at hormonbe- handling i overgangsalderen letter syk- dombildet for søvnapné. Men studiene er ikke nye. Det er en sammenheng mellom alder, overgangsalder, vektøkning og søvnap- né. Vekten øker fra ca 45 år til ca 55 år i overgangsalderen og legger seg ofte rundt livet. Det påvirker mellomgulvet og lungene. Forekomsten av søvnapné henger i noe grad sammen med over- vekt, mer for menn enn for kvinner. Aldersklassen 50-55 er særlig utsatt og etnisitet kan ha noe å si. Overgangsalderen i seg selv, er en risiko for å utvikle søvnapné. Hormonene som beskytter kvinner før overgangsalderen, svekkes. Det er derfor en markert økning i forekomsten av søvnapné hos kvinner under og etter overgangsalderen.

Jenny Theorell-Haglöw Førsteamanuensis, sykepleierfor- sker og sertifisert søvnspesialist. Forskningen er hovedsakelig fokusert på epidemiologisk søvn- og søvnapnéforskning med spesi- ell interesse for relasjonen til ulike aspekter ved metabolisme. Oversykepleier ved søvnapné- klinikken ved Uppsala universi- tetssykehus i Uppsala, og har mer enn 15 års erfaring innen søvnap- nébehandling, med fokus på OSA- diagnostikk og CPAP-behandling.

Theorell understreket at sammenhengen mellom hormoner og søvnapné trenger mer forskning. Hennes svar på om hormonbehandling for overgangsalder-plager hjelper kvinner med søvnapné, var et klart ja. De som får hormonbehandling, har bedre helse, enn de som ikke får det. Theorell tok også for seg antall pasienter som begynner med CPAP-behandling i Sverige sortert på kjønn. Det er en kraf- tig forskjell, der det er mange flere menn enn kvinner som får behandling. Men grafen viser at økningen kommer likt med alder for begge kjønn – fra ca 45 år til ca 70 år. Hovedforklaringen på den store forskjellen, er at kvinner ikke får diagnosen og derfor heller ikke behand- ling. Menn får det.

Antall pasienter som begynner med CPAP (Sverige) sortert på alder og kjønn. Blått er menn, grått er kvinner. Kurvene følger hverandre på alder, men det er mange flere menn enn kvinner som får diagnose og behandling.

SOMNUS NR 2 – 2024

Kvinner bør diagnosti- seres med polysomnografi

-Søvnapné har lenge vært ansett som en mannesykdom hos vanli- ge leger. Det er feil. Det sa Athanasia Pataka i sitt foredrag om diagnostisering av søvnapné hos kvinner og menn. Globalt opererer man nå med tall som tilsier at minst en milliard mennesker har søvnapné. 27 % er menn og 22 % er kvinner. –Det betyr at søvnapné hos kvinner ikke er sjeldent, men ganske vanlig. En av de store forskjellene er at det er bedre å diagnostiere kvinner med poly- somnografi (PSG) i stedet for bare poly- grafi (PG) som er det vanligste. Kvinner har andre og mer subtile symptomer som synes bedre med PSG. Det er også let- tere å finne andre diagnoser sammen med søvnapneen ved PSG, enn ved PG som bare henter opp søvnapné-data. Hormonene beskytter Forekomsten av søvnapné påvirkes av at kvinner har en hormonell beskyttelse mot søvnapné før overgangsalderen. De har mer progesteron og østrogen og de har kortere og mindre tendens til tette øvre luftveier. Kvinner har også høyrere grad av stressbeskyttelse og generelt lavere AHI-tall. Menn derimot har en tendens til å bruke medisiner eller stoffer som påvirker pus- teevnen, insulinresistens er også mer vanlig. I tillegg har menn lengre hals og mer tendens til tette øvre luftveier. Fett rundt midjen er ikke uvanlig i den utsat- te aldersgruppen mellom 45-55. De snorker høyere og kraftigere og testoste- ron-nivået synker med alderen. Gravide kvinner kan også være utsatt for pusteproblemer ved at mellomgulvet skyves oppover mot lungene og de pus- ter fortere. Det er vanskelig å få sove godt, leggkramper forstyrrer søvnen og hormonene i kroppen endres. Søvnapné under svangerskap kan øke risikoen for både mor og barn. Forskjellige symptomer Kvinner har ikke de klassiske sympto- mene på søvnapné. Kvinnene går oftere

behandling. Noen søvnstudier bruker kombinasjonen av symptomene og andre tilleggssykdommer, mens andre studier også inkluderer anatomiske forskjeller. Men studier som spesifikt gjelder kvinner, finnes det lite av. Hvilke kvinner har søvnapné? Den siste europeiske studien viser fire typiske søvnapné pasienttyper. Gruppe 1: Kvinner med hjerterytmefor- styrrelse, middelaldrende, overvektig og noen få tilleggssykdommer. Gruppe 2: Eldre kvinner med flere til- leggssykdommer, overvektige, høye AHI-tall, høyt blodtrykk, diabetes, for- høyet kolesterol osv. Gruppe 3: Søvnige, kraftig overvektige kvinner, middelaldrende og ofte psykis- ke lidelser i tillegg til astma. Gruppe 4: Kvinner med mild søvnapné og få tilleggssykdommer, overvektige, men lave AHI-tall, ikke spesielt søvnige, men med insomni-plager. Behandlingen av pasienter i de forskjel- lige gruppene varierer. Alle fikk beskjed om å gå ned i vekt og bruke CPAP. I gruppe 1, 2 og 3 fikk flertallet beskjed om å bruke CPAP og i liten grad apné- skinne. I gruppe 4 var anbefalingen for- delt relativt likt mellom CPAP, apné- Hos menn er det mest vanlig med høyt blodtrykk og eventuell pågående depre- sjon. Det mest vanlige hos kvinner er også høyt blodtrykk, men også diabetes og hudkreft. Kvinner er mer mottagelig for de skadelige hjerte- karsykdommene relatert til endotelial dysfunksjon. (når endotelcellelaget på innsiden av blodåreveggen ikke fungerer som nor- malt i reguleringen av blodårenes sammentrekning) Astma, forstyrrelser i skjoldbruskkjerte- len og depresjon er mer vanlig hos kvinner enn hos menn. – Legene må ta dette til seg og undersø- ke kvinner med et åpent sinn for diffe- rensialdiagnoser og for kvinners annerle- des symptomer på søvnapné, avsluttet Pataka med. skinne og vektreduksjon. Tilleggssykdommer

Athanasia Pataka Athanasia Pataka Institusjon: Aristoteles-univer- sitetet i Thessaloniki, Hellas. Avdeling for lungemedisin Fag: Søvnapné Søvnforstyrrelser og søvnmedisin Søvnmedisin Søvngenetikk og søvnapné Søvnforstyrrelser Siste publikasjon: Samspillet mellom røyking og søvn

til lege og er oftere innlagt på sykehus med andre sykdommer. Hos fastlegen nevner de insomni, leggkramper, depre- sjon, mangel på energi, mareritt og lav livskvalitet. De kommer alene til legen og har derfor ikke innspill fra en partner som kan fortelle om snorking og pustes- tans. Derfor får de heller ingen søvnap- nédiagnose. Kvinner forteller om lite søvn og søvn- forstyrrelser, mens menn forteller om dagtretthet. Insomni er ikke i seg selv et klassisk symptom på søvnapné, men comisa (Co-Morbid Insomnia and Sleep Apnea) er det. Forekomsten av pasien- ter med både insomni og søvnapné er høyere hos kvinner (35,5 %) enn hos menn (23,1 %). Athanasia Pataka fremhevet at selv om søvnapné er en anerkjent diagnose, så betyr pasienttypen og undergruppene mye for å utvikle mer pasienttilpasset

SOMNUS NR 2 – 2024

Bare én av fire kvinner får diagnosen

– Bare en av fire kvinner med søvnapné får diagnosen. Kvinner med symptomer på pusteproble- mer i søvn, har mindre sjanser for å få riktig diagnose og behandling enn menn. 7,3 % av mennene og 4,5 % av kvinnene led av både snorking og søvnighet i den undersøkelsen Basoglu begynte med i sitt foredrag. –Hovedårsaken er forskjellen i sympto- mer mellom kvinner og menn og i resul- tatene i søvnundersøkelsene. Hos legen presenterer kvinnene depre- sjon og humørsvingninger, mangel på energi, morgenhodepine, insomni. De snakker sjelden om snorking eller om noen har observert pustestans. De snak- ker ikke om dagtretthet. I en polysomno- grafi, viser kvinner lavere antall og kor- tere pustestans og ikke så lav oksygen- metning. Men det er mer pustestans i REM-søvnen. Det tar lengre tid å sovne og mindre betydning av om de sover på siden eller på ryggen. Tegnene og symp- tomene for kvinner med søvnapné er annerledes enn for menn. Symptomer på nattetid er at noen ser at du slutter å puste, kraftig snorking, gisping etter luft, svettetokter, insomni, mareritt, hyppig tissing, leggkramper, sure oppstøt og søvnen gir ikke hvile. På dagtid er tegne- ne høy grad av dagtretthet, mangel på energi, morgenhodepine, nedstemthet og engstelse, dårlig konsentrasjonsevne, humørsvingninger og kort lunte, tørr munn og lav seksuallyst. Tenke annerledes – Legene må rett og slett tenke annerle- des, sa Basoglu. – Det nytter ikke å tenke at denne pasienten er bare depri- mert og sover dårlig og i tillegg har pro- blemer med mannen sin og livet gene- relt. Jeg kan jo bare henvise henne til psykiatrien…. Mens pasienten tenker: Det er viktig å huske på at mannen min ikke vet noe om min søvn, jeg har ikke lyst til å fortelle at jeg snorker som et dyr, jeg er ikke søvnig, jeg er helt utslitt, kanskje jeg bare kan få noen sovepiller….

Epworths søvnighetsskala gjør ikke for- skjell på kvinner og menn. Insomni og fatigue er høyere hos kvinner enn hos menn. Spørsmålet om tretthet, søvnighet og utslitt bør stilles annerledes til kvinner. Menn svarer at de er trøtte og mener søvnige. Kvinner svarer annerle- des. De skiller mellom å være sliten, utslitt, trett og søvnig. Basoglu konkluderte med at kvinner der man mistenker søvnapné, skal kartlegges med andre skalaer for symptomer og andre typer spørreskjema enn menn. – Og bør vi bruker det samme polygrafi- utstyret til kvinner som til menn, spør hun. Kanskje kvinner bør testes med et spesialtilpasset utstyr? Hun beskrev sine to typiske søvnapnépa- sienter: Kvinnen er ca 66 år og pensjonert, har insomni, høyt kolesterol, forstyrrelse i skjoldbruskkjertelen, depresjon, sover bare ca 5 timer hver natt og det tar nes- ten en time å sovne. Hun er overvektig, men har smal hals og lav score på dag- tretthet. Hun strever med konsentrasjon og hukommelsen. Munnen er tørr og hun har svettetokter og mareritt. Mannen er ca 45 år og musiker. Han har høyt blodtrykk, sovner når han treffer puten og sover 7 timer hver natt. Han er overvektig, halsen måler 44 cm og han har veldig høy score på dagtretthet og har hatt flere episoder der han har sovnet bak rettet. Han snorker kraftig og slutter å puste og er kjempetrøtt hele dagen. Han har også problemer med konsentra- sjon og hukommelse og tørr munn. Den største forskjellen mellom dem er at kvinnen har lavere tall på antall pustes- tans, men de skjer oftere i REM-søvnen. Hun har mye høyere tall på lav pust (hypopne) enn mannen. Men det fanges ikke opp. Testet i polygrafi (PG), oppnår kvinner et resultat med lav til middels søvnapné som kanskje legen ikke synes trenger behandling. Hadde hun vært tes- tet med polysomnografi (PSG), hadde testen gitt et klarere resultat på søvnapné og en klar indikasjon på behandling.

Dr. Ozen K Basoglu ble uteksaminert fra Ege Universitet i Izmir i Tyrkia.

Basoglu har deltatt på en rekke kongresser og kurs som fore- dragsholder. Hun har publisert mer enn hundre artikler og bok- kapitler med 950 siteringer, og deltatt i nasjonale og internasjo- nale forskningsprosjekter. Søvnlaboratoriet hennes deltar i multisenteret European Union Project med tittelen "European Sleep Apnea Database (ESADA)" , hvor over 35.000 pasienter med søvnapné er registrert.

Forskjellige definisjoner Basoglu understreket at dagens definisjo- ner på søvnapné ikke passer på kvinner. Blant annet er det satt et mål på halsens omkrets på 40 cm. Det gjelder bare menn – kvinner har smalere halser. Det sammen gjelder midjemål, antall pustes- tans i snitt i timen, alder og vekt.

SOMNUS NR 2 – 2024

Hjerte-karsykdommer hos kvinner med søvnapné

Er søvnapné en risiko for hjerte- karsykdommer hos kvinner? I hvilken grad er denne risiko- en annerledes enn hos menn? Hva er virkningen av behand- ling for søvnapne på denne risikoen? Hva er den beste behandlingen for å redusere risikoen for hjerte – karsykdommer ved søvnapné hos kvinner? Dette var de fire hovedspørsmålene Francisco Campos-Rodrigues ønsket å svare på i sitt innlegg. Men han svarte med en gang, at det var vanskelig å svare. Kvinner er underrepresentert i eksisterende studier. Veldig få studier fokuserer på kvinners helse og søvn. De få resultatene som finnes, oppfattes som kontroversielle. Selv moderate nivåer av pusteproblemer i søvn betyr risiko for hjerte- karsyk- dommer hos kvinner. Søvnapné gir også risiko for høyt blodtrykk fordi blodårene blir mindre fleksible til å vide seg ut og trekke seg sammen. Det gjelder både menn og kvinner. Risikoen for slag er også til stede ved søvnapné både for menn og for kvinner. Campos-Rodrigues drøftet også om søvnapnébehandling reduserer risikoen for hjerte- karsyk- dommer hos kvinner? Helt klart. Vektreduksjon er også et godt råd. Apnéskinne kan bidra til å senke blod- trykket hos kvinner. Han konkluderte med at det er få studier, og ikke alle er relevante. Det er få kvinnelige deltagere i studiene. Noen av kvinnene som deltok i studiene hadde ikke signifikant søvnapné, Derfor er resultatene kontroversielle. Han ville ikke anbefale hormonbehandling for kvinner med søvnapné ut fra nåværende forskningsresultater. Det er store for- skjeller på søvnapné hos kvinner og menn – der er derfor rimelig å tro at risi- koen for hjerte- karsykdommer også er

Francisco Rodriguez-Campos praktiserer på Universitario Nuestra Señora de Valme i Sevilla, Spania. Hans topp kompet- anseområder er obstruktiv søvnapné, cerebral hypoksi, over- dreven søvnighet på dagtid og melanom. Hans kliniske forsk- ning består av medforfatter av 75 fagfellevurderte artikler de siste 15 årene.

forskjellig. Det finnes derimot analyser som sier at behandling med CPAP og apnéskinne kan gode positive effekter på høyt blodtrykk og metabolsk syndrom . Metabolsk syndrom er ingen sykdom,

men det er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer (metabolismen) som øker risiko for syk- dom.

SOMNUS NR 2 – 2024

Har yoga noen effekt på søvnkvalitet?

Doktor Charnsiri Segsarnviriya fra Thailand fremholdt at søvn- forstyrrelser er en vanlig klage hos kvinner i overgangsalderen. Det kan være en konsekvens av flere faktorer, inkludert hormo- nelle endringer og menopausale symptomer. Tidligere studier har identifisert for- delene med yoga for å lindre plager i overgangsalderen. Det ble gjennom- ført en systematisk gjennomgang og metaanalyse av kvinner i overgangsal- deren for å vurdere effekten av yoga på søvnkvalitet og plager i overgangs- alderen. Det var en randomiserte kon- trollert studie fra 2023 som evaluerte effekten av yoga hos kvinner i over- gangsalderen, og som rapporterte kvan- titative data om søvnkvalitet og meno- pausale symptomer, ble inkludert. Ikke forskjell Metaanalysen av 591 pasienter, viste ikke en statistisk signifikant forskjell i

ØNH-spesialist og spesialist i søvnmedisin, Samitivej Thonburi Hospital, Bangkok, Thailand

kante forskjeller i delskalaen til hver enkelt plage. Konklusjon: De samlede resultatene viste ikke de signifikante fordelene med yoga på søvnkvaliteten hos kvinner i overgangsalderen. Omvendt ble de bemerkelses- verdige fordelene med yoga for å lindre plager med overgangs-

den totale poengsummen på Pittsburgh Sleep Quality Index. Tvert imot avslør- te metaanalysen av 1065 pasienter en signifikant forbe- dring i den totale poengsummen til Menopausal Rating Scale, altså over- gangsalderens plager. Det var signifi-

alder illustrert. For ytterligere å for- klare fordelen med yoga på søvnkva- liteten hos kvinner i overgangsalderen, vil det være nødvendig med ytterligere yogatrening med lengre varighet eller langsiktige studier.

Hvor utbredt er insomni hos voksne europeere? Ca 15 % En rekke forskere fra mange land har samarbeidet om å sette tall på utbredelse av insomni hos voksne i Europa. Estimeringen er gjort ved hjelp av tilgjengelige data. Søvnløshetslidelse er et stort klinisk problem fordi det ram- mer så mange og har store negative helsemessige og økono- miske konsekvenser. Mens utbredelsen av søvnløshet i mange utviklede land er kjent, er forekomsten av søvnløshet i Europa fortsatt uklar.

1) studier som rapporterte prevalens stratifisert etter både alder og kjønn sammen; 2) studier som rapporterte prevalens etter alder og kjønn separat, vi brukte de aldersbaserte resultatene; 3) studier som rapporterte prevalens etter kjønn, men ikke alder; 4) studier som bare rapporterte et enkelt prevalensestimat. Av 49 land i Europa, hadde ti relativt gode estimat for søvn- løshet. Forskerne estimerte en europeisk forekomst av

Det meste av Europa mangler et pålitelig estimat for forekomsten av søvnløshet. Hensikten med denne analysen var å esti- mere den europeiske forekomsten av voksen søvnløshet ved å bruke publiserte data. Metode: Publiserte nasjonsspesifikke estima- ter av den generelle befolkningens prevalens av insomniforstyrrelser ble brukt på gjel- dende befolkningsestimater for alle land i Europa. Forskerne brukte følgende kriterier for å bestemme hvilke data som skulle bru- kes:

insomniforstyrrelser for voksne på omtrent 87 millioner voksne (ca 14,7 %), inkludert 54 milli- oner kvinner (17,4 %) og 33 millioner menn (11,8 %). Nasjonene med størst byrde av søvnløshet er den russiske føderasjonen (22 millioner), Frankrike (9 millioner), Ukraina (7 millioner), Polen (6 millioner) og Spania (5 millioner). Konklusjon: Denne store sykdomsbyrden, ca 15 % av voks- ne, peker på viktigheten av omfattende søvn- helsetiltak og behovet for å fremme søvnhelse i folkehelsepolitikken.

SOMNUS NR 2 – 2024

Episke drømmere hus- ker drømmene sine bedre

Episk drømming er en tilstand preget overdreven drømming som resulterer i søvnbehov og tretthet på dagtid. Denne tilstanden er lite studert, og de underliggende mekanismene er ikke kjent. Jean- Baptiste Maranci foreleste om det spennende temaet i Sevilla. Denne studien hadde som mål å undersø- ke overdreven drømming er assosiert med en kvantitativ og kvalitativ endring i drømmen vurdert med et serieopp- våkningsparadigme. Metode: Søvnen til 17 episke drømmere og 22 friske deltakere, ble registrert ved hjelp av EEG med høy tetthet, og flere opp- våkninger ble utført i løpet av nettene. Deltakerne ble spurt om sine mentale opplevelser rett før oppvåkningene for å finne ut om de hadde en drømmeopple- velse (DE) eller ingen opplevelse (NE). Drømmeopplevelser uten tilbakekalling av innhold (DEWR) ble vurdert separat. I tillegg vurderte deltakerne de fenome- nologiske egenskapene til deres rappor- terte drømmer. Antall ord brukt i drømmerapportene ble også målt. Resultater: Totalt 931 oppvåk- ninger ble utført og man undersøkte både

kvantitative og kvalitative variabler. I NonREM-søvn fant forskerne ingen for- skjell mellom de to gruppene i andelen rapporterte drømmer. I REM-søvn var andelen rapporterte opplevelser høy i begge gruppene. Andelen med drømme- opplevelser der de kunne fortelle hva de drømte om, var høyere hos episke drøm- mere sammenlignet med friske deltakere. Når det gjelder hva slags drøm man har, rapporterte episke drømmere om betyde- lig flere ubehagelige drømmer i både NonREM- og REM-søvn. Drømmer i REM-søvn ble også beskrevet som bety- delig mer visuelle og rikere på episke drømmere. I REM-søvn brukte episke drømmere også flere ord når de rappor- terte drømmene sine. Konklusjon: Disse funnene tyder på at episke drøm- mere husker innholdet i drømmene bedre enn kontrollgruppen særlig i REM-søvn. De presenterer også kvalitative forskjel- ler i drømming i NonREM- og REM- søvn. Regulere humøret Jean-Baptiste Maranci er psykiater spesi- alisert i søvnmedisin. Han holder for tiden på med en doktorgrad med temaet tilgang til og dekoding av følelser under drømmer. Følelsen av drømmer ville fak-

tisk ha rollen som å regulere følelsene våre og humøret vårt. Det er imidlertid vanskelig å studere siden vår eneste informasjonskilde for øyeblikket er drømmerapporten, som er en ufullkom- men fortelling om en delvis glemt drøm. For å omgå denne vanskeligheten under- søker vi nettbaserte emosjonsmodeller som 1) REM-atferdsforstyrrelse, en pre-degenerativ sykdom der pasienter ikke lenger er lammet i REM-søvn og «lever drømmene sine», noe som gir direkte tilgang til emosjonell atferd av de sovende og 2) klardrømmende narkoleptiske pasienter som kan, takket være en kode, direkte overføre følelsene til en pågående drøm til forskere. Disse pasientene er sjeldne, men kan tillate oss å finne markører for drømmefølelser (øyebevegelser, elektroencefalografisk aktivitet ...) som kan brukes i andre fag for kanskje å dekode følelsene til drøm- mene deres. Denne «dekoderen» vil tilla- te oss å bedre forstå på lang sikt sammenhengen mellom følelsene i drømmer og reguleringen av humør, spe- sielt når den ikke lenger fungerer, som i visse psykiatriske sykdommer som depresjon.

SOMNUS NR 2 – 2024

Orofacial myofunksjonell terapi

Orofacial myofunksjonell terapi (OMT) for obstruktiv søvnapné (OSA) er en lovende, ny behand- ling for motiverte pasienter. Det er en trening av musklene i tung- en og ansiktet. Dette gjøres spesielt for å hjelpe til i muskelbevegelsene som påvirker respi- rasjonen, tungens hvileposisjon og funk- sjon, spise- og svelgemønsteret. Forskergruppen hadde som mål å utfor- ske pådrivere og hindringer for å mestre og gjennomføre øvelsene som kreves. Metode: Tolv OSA-pasienter (gjennomsnittsalder 56 år, hvorav 9 kvinner) som aktivt søkte å delta i denne pilotstudien, gjorde OMT-øvelser tre ganger daglig. Forsøkene holdt oversikt over søvn og øvelser i 12 uker i en elektronisk dagbok som ga tilbakemelding om søvneffekti- vitet (SE) som ble visualisert. Treningsteknikken ved øvelsene ble vei- ledet av en sertifisert terapeut gjennom telemedisinske konsultasjoner. Behandlingsoverholdelse ble beregnet som prosent av maksimalt 252 ti-minut- ters øvelser. Gjennomføring og mestring av øvelsene ble vurdert ved individuelle intervjuer etter tolv uker med OMT. Resultater: Ni av 12 deltakere fulgte protokollen og i snitt ble ca 90 % av øvelsene utført. Alle fullførte var motivert til å fortsette med øvelsene. Ti intervjuer ble utført. Seks deltakere rapporterte om bedre søvnkvalitet. I snitt var søvneffektivite- ten fra søvndagboken på 87,03 % ved uke 1 og 91,93 % ved uke 12. Bare én pasient rapporterte å være motivert av denne visualiseringen. Det overordnede temaet omfattet prak- tiske og mentale hindringer for etterle- velse av terapien. Det ble kategorisert i fire undertemaer: (1) Motivasjon, (2) opplevd støtte, (3) navigering av hin- dringer og (4) opplevde effekter. Blant pådriverne for å gjennomføre øvelsene var ønsket om å forbedre gene- rell helse og slippe CPAP en god moti-

vasjon. Motivasjon ble styrt av opplevd mestring og effekt. En annen pådriver for å gjennomføre, var støtte som inklu- derte oppmuntring og oppfølging fra terapeuten. Å definere praktiske hindringer ble gjort for å etablere rutinemessige vaner og kontroll. Noen hindringer var relatert til motivasjon inkludert usikkerhet, muskel- påvirkning, sykdomsbelastning, overdre- ven trening og mangel på tid. Konklusjon: Det ble oppnådd god tilslutning til øvelsene og programmet for en stor andel av deltakerne. Overraskende nok gjorde synliggjøring av søvneffektivitet ikke mye inntrykk på de som fullførte. Kontroll over egen helsetilstand og opp- levd potensiell effekt av øvelsene, var den viktigste pådriver til å gjennomføre programmet. En viktig hindring er knyt- tet til selve protokollen og ikke-trenings- relaterte problemer.

Orofacial myofunksjonell terapi er en trening av musklene i tungen og ansik- tet.

Forskere: Diana Dobran Hansen (over), Helge Skirbekk, Toril Dammen, Harald Hrubos-Strøm. T.h.)

SOMNUS NR 2 – 2024

Forekomsten av insomni ut fra HUNT-studiene Søvnvaner har endret seg i mange

Resultater: Søvnløshetssymptomer om natten endret seg marginalt fra 18,3 % i 2007 og 19,2 i 2018. Tidlig insomni var uendret fra 10,7 % til 10,4 %, forekomsten av sen søvnløshet endret seg marginalt fra 11,3 % til 12,0 % fra HUNT i 2007 til HUNT i 2018. Mellom insomni økte klart fra 18,2 % til 22,4 % i samme periode. Population-based prevalence of night- time insomnia-symptoms in Norway in 2007 compared to 2018 Trond Halfdan Sand*1 2, James Filosa1 , Petter Omland1 , Knut Hagen1 2, Knut Langsrud3 , Havard Kallestad3 4, Morten Engstrøm1 2 1 Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim, Norway, 2St. Olav's University Hospital, Neurology and clinical neurophysiology, Trondheim, Norway, 3St. Olav's University Hospital, Psychiatry, Trondheim, Norway, 4 Institutt for psykisk helse, NTNU, Trondheim, Norway

Konklusjon: Søvnløshetssymptomene gjenspeiler de summerte natteeffektene av søvnløshet, og den var i hovedsak uendret fra 2007 til 2018. Bare forekomsten av middels søvnløshetssymptomer økte tydelig fra 2007 til 2018. Dette kan reflektere endrede sosiale vaner som å ta med mobilen din. telefon til soverommet. De mulige årsakene må imidlertid vurderes ved ytterligere analyser. Tall for forekomsten av insomni ved spørreundersøkelser, avhenger kritisk av spørsmålet om dagtidssymptomer. Korte spørreskjemaer som krever dagtidssymp- tomer minst tre dager i uken undervur- derer insomniprevalensen. Dagspørsmålene var forskjellig mellom HUNT3- og HUNT4-undersøkelsene, og søvnighet på dagtid ble oftere rapportert, enn reduksjon i dagtidsfunksjon. Forskerne foreslår at minst tre spørsmål om dagtidsfunksjon, inkludert søvnighet, tretthet og sosial/arbeidsrelatert dysfunk- sjon, bør inkluderes i fremtidige under- søkelser.

vestlige samfunn, og det er av interesse å avklare om utbre- delsen av søvnløshet også har økt. Et ansikt-til-ansikt-intervju med en søvnekspert er gullstandarden for en diagnose. Men å kartlegge svært store populasjo- ner, krever andre metoder. Forskernes generelle mål var å finne endringen i insomni-symptomer fra 2007 til 2018 i Nord-Trøndelag, Norge, ved å bruke spørreskjemaer. Metode: 56 040 forsøkspersoner fra HUNT4-stu- dien 2017-2019 (45 % menn, gjennom- snittsalder 54) og 41 198 forsøksperso- ner fra HUNT3-studien 2006-2008 (44 % menn, gjennomsnittsalder 54 år) svarte på søvnspørsmål tilpasset fra Karolinska Sleep Spørreskjema for sine søvnproblemer. Typen insomni ble delt i tidlig insomni (vansker med å sovne), middels insomni (gjentatte oppvåkning- er) og sen insomni (tidlig oppvåkning). Deltagerne skulle beskrive med aldri/sjelden, noen ganger, flere ganger - minst 3 dager i uken.

SOMNUS NR 2 – 2024

Objektiv påvisning av obstruktive luftveisforstyrrelser er nødvendig for en klinisk obstruktiv søvnapné (OSA) diagnose. Prevalensmålinger er imidlertid nødvendige i svært store popula- sjonsstudier siden polygrafi er for ressurskrevende. Forskernes generelle mål var å validere nye metoder å finne frem til forekomsten av søvnapné, en metode som egnet for store epidemiologiske undersøkelser av den voksne generelle befolkningen. Et spesifikt mål var å studere effekten av å legge til sentrale overvektsmål til den nye Trøndelag Apnea Score (TASC). Metode: 232 personer fra HUNT4-stu- dien i Nord-Trøndelag svarte på søvn- skjemaer og hadde ansikt-til-ansikt-inter- vjuer med søvneksperter. 83 forsøksper- soner (54 kvinner og 29 menn), gjennomsnittsalder 55 hadde en hel natt med polysomnografi og midje-hoftemål. Apné-hypopné-indeksen (AHI) ble skå- Apné-indeks og fedme Blant 1 milliard pasienter over hele verden med obstruktiv søv- napné, forblir 90 % udiagnosti- sert. Hovedgrunnen for mang- lende diagnose, er polysomnogra- fi med sykehusinnleggelse. Det krever spesialisert utstyr, dyktige søvnteknikere og sengeplasser som ikke er tilgjengelige i primærhelsetjenesten eller i utviklingsland. Nye fremskritt i bruk av kunstig intelli- gens har muliggjort søvnapné-screening ved å bruke smarttelefoninnspilte snor- kelydopptak. Her samler forskerne eksis- terende bevis og får innsikt om den beste tilnærmingen når snorkelydene er analysert. Studien sammenlignet den diagnostiske nøyaktigheten når kunstig intelligens tol- ket lydopptak. Det ble tatt lydopptak over natten i stedet for å måle pustestans – AHI – ved konvensjonelle metoder. Fra 5 147 pasientjournaler, inkluderte forskerne 12 studier på 2 049 pasienter.

ret i henhold til anbefalte kriteri- er. Trøndelag Apnea Score (TASC) summe- rer syv elemen- ter: Alder ca 50, mannlig kjønn, BMI: over 30, det vil si fedme, høyt blodtrykk,

Trond Halfdan Sand

nevrolog, peda- gog. Sertifisert klinisk nevrofysio-

log, forsknings pris, Trøndelag Medisinske

Selskap, 1991, Monrad Krohn Forskningspris, Norsk Nevrologisk Forening, 1999

høy snorking, observert apné og begrensede aktiviteter på dagtid. Poengsummen ble beregnet ved å legge til enten midjeomkrets eller midje-hofte-forhold. Konklusjon: Resultatene våre tyder på at den nye målemetode for OSA er gyldig og kan forbedres ytterligere ved å legge til et mål på sentral fedme, som midjedi-

ameter eller midje-hoftefor-

hold. Denne metoden ser ut til å være litt mer gyldig enn andre skåringsmetoder for OSA. Metoden kan være nyttige for longitudinelle epidemiologiske studier av OSA prevalens, f.eks. i den store nor- ske HUNT-studien.

AI analyserer snorkingen

Sammenlignet med konvensjonelle diag- nostiske metoder, oppnådde bruken av kunstig intelligens som var trenet på snorkelyd, en samlet nøyaktighet på 86,1 % Miljøet for lydopptaket f.eks. hjemme, smarttelefonens mikrofon, KI-modell, funksjonsteknikk og prosentandelen av mannlige deltakere, endret ikke meto- dens diagnostiske nøyaktighet. Konklusjon: Kunstig intelligens-modeller som er tre- net på snorkende lydopptak oppnådde god (85 %) diagnostisk nøyaktighet sammenlignet med polysomnografi. Digitale verktøy innen medisin bør utforskes videre for å forbedre tilgjenge- ligheten til blant annet søvnapné-diagno- se, spesielt i primærhelsetjenesten og ressurssvake omgivelser.

Benjamin Kye Jyn Tan, Yong Loo Lin School of

Medicine, National University of Singapore, kompetanse I ØNH og kunstig intelligens.

SOMNUS NR 2 – 2024

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48

Made with FlippingBook Digital Proposal Creator