Episke drømmere hus- ker drømmene sine bedre
Episk drømming er en tilstand preget overdreven drømming som resulterer i søvnbehov og tretthet på dagtid. Denne tilstanden er lite studert, og de underliggende mekanismene er ikke kjent. Jean- Baptiste Maranci foreleste om det spennende temaet i Sevilla. Denne studien hadde som mål å undersø- ke overdreven drømming er assosiert med en kvantitativ og kvalitativ endring i drømmen vurdert med et serieopp- våkningsparadigme. Metode: Søvnen til 17 episke drømmere og 22 friske deltakere, ble registrert ved hjelp av EEG med høy tetthet, og flere opp- våkninger ble utført i løpet av nettene. Deltakerne ble spurt om sine mentale opplevelser rett før oppvåkningene for å finne ut om de hadde en drømmeopple- velse (DE) eller ingen opplevelse (NE). Drømmeopplevelser uten tilbakekalling av innhold (DEWR) ble vurdert separat. I tillegg vurderte deltakerne de fenome- nologiske egenskapene til deres rappor- terte drømmer. Antall ord brukt i drømmerapportene ble også målt. Resultater: Totalt 931 oppvåk- ninger ble utført og man undersøkte både
kvantitative og kvalitative variabler. I NonREM-søvn fant forskerne ingen for- skjell mellom de to gruppene i andelen rapporterte drømmer. I REM-søvn var andelen rapporterte opplevelser høy i begge gruppene. Andelen med drømme- opplevelser der de kunne fortelle hva de drømte om, var høyere hos episke drøm- mere sammenlignet med friske deltakere. Når det gjelder hva slags drøm man har, rapporterte episke drømmere om betyde- lig flere ubehagelige drømmer i både NonREM- og REM-søvn. Drømmer i REM-søvn ble også beskrevet som bety- delig mer visuelle og rikere på episke drømmere. I REM-søvn brukte episke drømmere også flere ord når de rappor- terte drømmene sine. Konklusjon: Disse funnene tyder på at episke drøm- mere husker innholdet i drømmene bedre enn kontrollgruppen særlig i REM-søvn. De presenterer også kvalitative forskjel- ler i drømming i NonREM- og REM- søvn. Regulere humøret Jean-Baptiste Maranci er psykiater spesi- alisert i søvnmedisin. Han holder for tiden på med en doktorgrad med temaet tilgang til og dekoding av følelser under drømmer. Følelsen av drømmer ville fak-
tisk ha rollen som å regulere følelsene våre og humøret vårt. Det er imidlertid vanskelig å studere siden vår eneste informasjonskilde for øyeblikket er drømmerapporten, som er en ufullkom- men fortelling om en delvis glemt drøm. For å omgå denne vanskeligheten under- søker vi nettbaserte emosjonsmodeller som 1) REM-atferdsforstyrrelse, en pre-degenerativ sykdom der pasienter ikke lenger er lammet i REM-søvn og «lever drømmene sine», noe som gir direkte tilgang til emosjonell atferd av de sovende og 2) klardrømmende narkoleptiske pasienter som kan, takket være en kode, direkte overføre følelsene til en pågående drøm til forskere. Disse pasientene er sjeldne, men kan tillate oss å finne markører for drømmefølelser (øyebevegelser, elektroencefalografisk aktivitet ...) som kan brukes i andre fag for kanskje å dekode følelsene til drøm- mene deres. Denne «dekoderen» vil tilla- te oss å bedre forstå på lang sikt sammenhengen mellom følelsene i drømmer og reguleringen av humør, spe- sielt når den ikke lenger fungerer, som i visse psykiatriske sykdommer som depresjon.
14
SOMNUS NR 2 – 2024
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator